Foto: Ruter AS
Foto: Ruter ASVis mer

- Nesten umulig å reise lovlig

KOMMENTAR: Hvorfor er det så vanskelig å kjøre kollektivt i Norge?

En irsk turist spør om jeg kan forklare hvordan kollektivtrafikken fungerer i Oslo og Norge. Ja, svarer jeg, og prøver å forklare. Det er jammen meg ingen lett oppgave.

For kollektivtrafikken i Oslo bygger på et underlig system, basert på et virvar av regler som ikke gir mye mening når en ser systemet under ett.

Du er i Oslo og har lyst til å ta trikken. Du kjøper en enkeltbillett på Narvesen, for om du venter til du kommer på bussen, må du betale 42 prosent mer for den samme billetten.

Du skal gå inn på bussen. Inngangen bak er merket ”Inngang foran etter klokken 1900”, og siden klokken ikke er slagen syv ennå, burde det vel gå greit å gå inn bak. Men når du går inn på bussen, lukker bussjåføren igjen døren, klemmer deg fast, før han skriker: ”Det er ikke inngang bak!!!”, som om det skal være en selvfølge. Ja ja, dumme deg som ikke skjønner at du må gå inn foran.

Du kommer inn på bussen og stempler billetten i billettautomaten. Siden billetten er kjøpt i en kiosk, er du nemlig nødt til validere den. Hadde du kjøpt billetten på automat, ville den vært forhåndsvalidert, og da hadde du ikke trengt å stemple den. Men da ville billetten vært ugyldig innen en time fra du kjøpte den. Naturlig nok.

Ett par timer senere skal du ta T-banen. Du gjør som tidligere, kjøper en billett og går inn i vognen for å stemple den. Men vent! Det er ikke noen stemplingsautomater her. Disse automatene finnes på buss, på tog, på trikk og på båt – men ikke på bane. Naturlig nok! Heldigvis er det noen kontrollører som legger merke til at du ikke følger reglene, og gir deg et gebyr på 750 kroner. Det burde få deg til ikke å snike neste gang.


Nå har du skjønt at det er best å kjøpe en dagsbillett til 60 kroner. Du kjøper på automat. I motsetning til enkeltbilletter du kjøper fra samme automat, er ikke disse forhåndsvalidert. Derfor er den ikke gyldig før du har funnet en stemplingsmaskin. Du legger på en 200-lapp og får igjen bare småmynter. Automaten gir nemlig bare mynter i retur, uansett hvor mye du legger på. Og du kan ikke betale med kort. For å gjøre det enkelt.

Turen går videre med Norges statsbaner, populært kalt NSB. Du kjøper billett på forhånd for å slippe ombordstigningstillegg. Har du dårlig tid, bør du passe deg for hvilken kø du stiller deg i. Noen automater tar nemlig ikke kort, andre tar ikke sedler. Noen stasjoner har ikke automat, og da skal du ikke betale ombordstigningstillegg.

Når du går på toget, må du passe på hvilken vogn du setter deg i. Du kan trygt sette deg inn i en vogn merket Betjent. Siden klokken er over åtte om kvelden, kan du sette deg inn vogner merket med M. På noen togsett er disse vognene merket Ubetjent. Der er betingelsene annerledes. Leser du teksten med liten skrift ved inngangen, ser du at det ikke står noe om at du kan sitte der uten stemplet billett etter klokken åtte på kvelden. Med andre ord kan du få bot hvis du følger gamle regler. Naturlig nok.

Forvirra? Ja, det er jeg også. Og iren skjønner ikke bæret.

Hva som har gjort billettsystemet her til lands så komplisert, er et mysterium. De mangfoldige ordningene og reglene kunne isolert sett vært gode ideer, men sammenlagt er det et fullstendig kaos. Og det er synd for den irske turisten, for meg og for alle dere som ikke ønsker å snike på trikken.

For å skape et velfungerende system for kollektivtrafikk trenger vi et system som er raskt, enkelt og prismessig fordelaktig. Det bør ikke ta mer enn 20 sekunder å forklare en turist hvordan en bruker kollektivtransporten. Det bør ikke være nødvendig med mer enn et lite avsnitt i en artikkel for å skjønne hvordan en går på bussen.

Når man trenger en hel bruksanvisning for å kjøre kollektivtrafikk på en lovlig måte, er det noe feil i systemet. Og når en liten by som Oslo ennå ikke har klart å samordne et billettsystem, som millionbyen London klarte for flere år siden, ser det ut som vi må leve med kaoset en god stund til…