Nei til reklame i postkassen

Nei til reklame - med loven i hånd. Av Manuela Ramin-Osmundsen

«Unødig bruk av papir er uheldig selv om det er gode ordninger for resirkulering av papir.»


Før jul fikk jeg tilsendt en "julegave" på 19 kg reklamepost. Avsenderen hadde i ren frustrasjon samlet all papirreklame han hadde fått i postkassen den siste måneden. Nesten all slik reklame ender i søpla. Det er liten tvil om at dette er skadelig for miljøet.

Disse enorme mengder papir kommer enten i form av reklame, gratisaviser eller abonnementsaviser. Nesten alt ender med å bli kastet. Både media og enkeltpersoner har stilt betimelige spørsmål om denne praksis. De utfordrer regjeringen på å innføre et forhåndssamtykke ved mottagelse av uadressert reklame, en såkalt "ja takk"-ordning.
Som forbrukerminister registrerer jeg et voksende engasjement som vises i tilknytning til forbruk og miljø. Unødig bruk av papir er uheldig, selv om det er gode ordninger for resirkulering av papir.

Print ut din egen nei til rekame-lapp her

Ny markedsføringslov

Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen vil spare forbrukerne og miljøet i en og samme lov. Foto: UDI Vis mer


Regjeringen tar sikte på å fremlegge et forslag til ny markedsføringslov for Stortinget denne våren. Der vil reservasjonsordningen mot uadressert reklame bli behandlet.

I dag gjelder en nei takk-ordning for uadressert reklame. Ordningen innebærer at det er forbudt å levere uadressert reklame til forbrukere som på en klar og tydelig måte har tilkjennegitt at de ikke ønsker dette. Slik tilkjennegivelse kan for eksempel gis ved å merke postkassen og/eller inngangsdøren. Man må ikke benytte særskilte merker. Det vil si at det også er anledning til å sette opp merker man har laget selv.

For forbrukerne er det enkelt å sette opp et nei takk-merke og mange har i dag merket postkassen. I en undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) fra 2007 hadde om lag 30 % av de spurte reservert seg ved å sette opp et slikt merke på postkassen.

Innstikk i aviser og andre trykksaker anses ikke som uadressert reklame og er derfor ikke omfattet av reservasjonsordningen. Det samme gjelder for gratisaviser, dersom andelen redaksjonelt stoff ikke er ubetydelig i forhold til andelen reklame i avisen.

I lovforslaget vil vi se nærmere på om forbrukerne skal få rett til å si nei takk til alle gratisaviser, også gratisaviser med en ikke ubetydelig andel redaksjonelt stoff. På den måten vil ikke forbrukerne bli påtvunget gratisaviser de ikke ønsker, og en rett til å si nei takk til slike aviser gir mulighet for å stoppe fulle dørmatter og postkasser ved fravær over tid.

Også abonnementsavisene inneholder reklame, enten som en del av avisa eller som et eget bilag. Jeg regner med at avisene forstår at for mye reklame ikke alltid er populært hos forbrukerne.

Reklame? Neitakk.no

Næringsinteresser vs. forbrukerne

Lovforslaget vil være er resultat av en avveining mellom ulike interesser. Jeg mener forbrukerhensynene vil være tilstrekkelig ivaretatt gjennom en effektiv reservasjonsordning. Uadressert reklame og gratisaviser er ikke en pågående markedsføringsform og en del forbrukere ønsker også å motta slik reklame for å orientere seg om tilbud, for eksempel i lokalområdet. For næringslivet er uadressert reklame en rimelig og effektiv markedsføringskanal som særlig er viktig for mindre lokale forretningsdrivende Det er viktig å få til en god ordning som tar høyde også for deres interesser. En endring av dagens ordning vil i tillegg kunne få konsekvenser for arbeidsplasser.

Dersom mange benytter seg av retten til å si nei takk, vil det kunne redusere mengden papiravfall og miljøproblemer knyttet til produksjon og håndtering av papiravfall. Jeg vil derfor oppfordre alle som ikke ønsker uadressert reklame til å ta et bevisst valg og merke postkassene sine. I forbindelse med arbeidet med ny markedsføringslov, vil jeg også styrke informasjonen om reservasjonsadgangen til forbrukerne. Dermed kan flere av dem som ikke ønsker reklame og gratisaviser, bli gjort oppmerksomme på retten til å til å si nei takk. Det vil gagne forbrukerne, og det vil gagne miljøet.

Vågal underbuksereklame forbys

AKTUELT