Når testosteronet ikke virker

Det dreier seg om kjønn, om kromosomer og kjønnshormoner. Det dreier seg om barn som blir unnfanget og som får kromosomsammen- setningen XY.

Når testosteronet ikke virker

Det dreier seg om kjønn, om kromosomer og kjønnshormoner. Det dreier seg om barn som blir unnfanget og som får kromosomsammensetningen XY.

Av lege og sexolog Esben Esther Pirelli Benestad

Vi har lett for å tro at slike XY barn er gutter, fordi de fleste gutter og menn nettopp har denne kromosomsammensetningen. Det er det vi har lært. Mye av det vi har lært er da også både sant og riktig, men likevel ikke alltid fullstendig sant.
Naturen er full av luner, overraskelser og variasjoner.

De aller fleste barn som har et Y- kromosom får fosterkjønnskjertlene sine utviklet til testikler. Testikler produserer nesten alltid testosteron, og det gjelder også hos de barna jeg setter søkelyset på her. De har XY, de har testikler og de produserer testosteron.
Er det noen som noen gang med støpsel i hånd har søkt rommet rundt for en stikk -kontakt? Det blir ingenting av det med et støpsel alene. Kontaktpunktet må til for at noe skal skje. Testosteron er som et støpsel, det flyter med blodet og fester seg på egnede «stikk kontakter» rundt omkring i kroppen. Disse kontaktene kalles reseptorer. Noen barn som produserer testosteron har ikke reseptorer som dette testosteronet kan feste seg på. Det gjør at kroppen blir ufølsom for dette stoffet.

Når slike barn kommer til verden, ser de ved første øyekast ut som jenter. De har ikke penis, men tydelige kjønnslepper. Inni kjønnsleppene kan en ikke desto mindre kjenne to klumper, det er testiklene.
De aller fleste slike barn gror til og utvikler seg som jenter. De får smale skuldre, bryster, midje og brede hofter. Kvinneligheten skapes fordi binyrene produserer det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Når det ikke er noe testosteron til stede som kan motvirke østrogenet, får dette fritt spillerom, og kroppen utvikler seg kvinnelig.

Dette dreier seg om kjønn. Hva slags kjønn skal vi si at et slikt testosteron upåvirkelig menneske har? Er det mann fordi det har XY og testikler? Er det kvinne, fordi det har bryster, kjønnslepper og mangler penis?
Kanskje er det best å spørre personen selv: «Hvilket eller hvilke kjønn føler du at du er?»
Svært mange av de som er ufølsomme for testosteron opplever seg selv som kvinner. De får likevel ikke menstruasjon, de kan ikke bli gravide, men at de er kvinner er de ikke i tvil om. En kromosombasert kjønnstest vil imidlertid si at de er menn.
Kjønn er ikke alltid så lett og likefram som vi vil ha det til.

Tenk at du har en stor haug med stein av alle størrelser, og at du får oppgaven med å dele denne haugen i to: en med store og en med små stein. Det er ikke så vanskelig. Du begynner med de største og de minste , og så fortsetter du til alle steinene er fordelt på de to haugene. Da har du en samling store og en samling små stein. Likevel kan det være at du føler deg misfornøyd. Det var så lett å dele fra begynnelsen, men så ble det liksom vanskeligere og vanskeligere etter hvert. Kanskje følte du på et tidspunkt at du hadde trengt en tredje steinhaug, en for de mellomstore steinene?
Mennesker som er ufølsomme for testosteron representerer en mellom form, eller en tredje form for kjønn. Det er verken menn eller kvinner i vanlig forstand, og samtidig er de på flere måter både kvinner og menn.

Feiler de noe? Egentlig ikke. Som nyfødte er de like levende som andre barn. De tar brystet, og de skriker til når noe er ubehagelig. Når de vokser til begynner de etter hvert å smile til folk omkring dem, de utvikler vaner og uvaner som alle andre mennesker, de kan elske og de kan bli elsket. Den eneste «feilen» disse menneskene har, er at de er uvanlige. De er»unormale» i den forstand at de ikke gjennomsnittlige, men de feiler absolutt ingen ting.
Ofte bruker vi uttrykket «det motsatte kjønn» og alle synes å forstå hva vi mener med det. Hva slags kjønn er de motsatte til dem som har XY, testosteron, kjønnslepper og bryster? Det er ikke så godt å si. Kanskje «det motsatte kjønn», ikke er noe godt uttrykk, fordi det begrenser antallet kjønn til to, og i tillegg sier at disse kjønnene står i motsetning til hverandre?

Kanskje vi skulle føle oss litt misfornøyde med kjønnsdelingen, fordi den faktisk ikke er så enkel som vi trodde fra begynnelsen. Det blir nemlig vanskeligere og vanskeligere dess mer vi trenger inn i naturens uhyre komplekse verden av kjønn. Noen ganger er det for eksempel slik at det hos XY barna med testikler og testosteron, finnes noen få reseptorer for testosteron. Barna er bare delvis testosteron følsomme! Kanskje finnes dette i alle grader, kanskje er ikke størrelsen på de mellomstore steinene helt lik, for å si det slik.

Det blir stadig tydeligere at vår to deling av kjønn har flere ulemper enn den at det ene av disse to kjønnsmajoritetene har fordeler framfor den andre. Todelingen setter i seg selv en rekke mennesker utenfor og henviser dem til en tilværelse som diagnose snarere enn til et menneskeverdig liv.
Skal dette bli bedre, må vi se nærmere på hva kjønn er. Vi må innse at det finnes flere kjønn enn to, og at disse forskjellige kjønnene ikke står i motsetning til hverandre, men at de sammen representerer et samlet hele, som vi kaller mennesker. Vi må alle kjenne etter om vi har et mottaker apparat som er i stand til å ta i mot all den nye kunnskapen som oppstår i forhold til kjønn, eller om vi er mer eller mindre kunnskaps ufølsomme på dette området.