<B>OPP OG NED OG OPP IGJEN:</B> Det krever sin mann og sin kvinne å følge med på renter, strømpriser, mobilpriser og forsikringsvilkår. Det er ikke så veldig rart at noen simpelthen velger det bort. Foto: Øivind Idsø
OPP OG NED OG OPP IGJEN: Det krever sin mann og sin kvinne å følge med på renter, strømpriser, mobilpriser og forsikringsvilkår. Det er ikke så veldig rart at noen simpelthen velger det bort. Foto: Øivind IdsøVis mer

Når pengene kjører berg-og-dal-bane

KOMMENTAR: Ekspertene sier vi er dumme som ikke bytter bank. Eller strømleverandør. Eller mobilselskap. De har helt rett. De tar også helt feil.

Tid er penger. En større klisjé er det knapt mulig å finne i det norske språk, så sant vi ikke beveger oss over i sportsjournalistikkens verden, hvor blant annet godt betalte fotballspillere hver uke serverer så mange blødmer at de får flystøy til å oppleves som en litterær begivenhet.


Den nest-største klisjeen er den som sier at klisjeer jo har et snev av sannhet i seg, og det er jo, eh, sant. Tid er nemlig penger, i den forstand at du ikke alltid kan få like mye av begge deler, eller uten videre få mer av det ene uten at det går på bekostning av det andre.

Fornuft og følelser

Forbruksforskere vet nok dette innerst inne, men med jevne mellomrom tikker det likevel inn små direktiv fra dem som hver dag arbeider med den alltid litt for slepphendte atferden til blant annet norske forbrukere. Denne uka var det SIFO-forsker Lisbet Berg som kom med lite hjertesukk i Aftenposten, hvor hun blant annet oppfordret oss til å "bli mer bevisste i (vårt) forhold til banker og strømleverandører".

Det har hun naturligvis helt rett i. Det bør vi jo bli. Det er nesten umulig å argumentere mot fornuften i det hun sier, i det minste isolert sett, for en kritisk forbruker er en god forbruker, og en god forbruker setter banker, strømleverandører og bilverksteder opp mot hverandre, slik at de slåss som ville bikkjer for å beholde deg som kunde.

Og ville bikkjer liker vi, hvis det betyr at flat-TVen, strømmen og mobiltelefonen blir enda litt rimeligere neste gang vi skal ut på markedet og la den usynlige hånden, som altså egentlig delvis er min og din hånd, gjøre jobben sin.

Pengeflytting tar tid

Problemet er nok bare at over halvparten av norske forbrukere ser ut til å like pudler, hamstere, påskekyllinger og andre snille dyr bedre. Ifølge allerede nevnte Aftenposten-artikkel er det nemlig bare halvparten av norske kunder som har byttet bank, mens resten aldri, noensinne har kastet seg over røret, ringt opp sin lokale sparebank og sagt at nok er nok, jeg tar pengene mine og lånet mitt annetsteds!

MASTER TIL BESVÆR: Ligger du våken om nettene mens du tenker på om du valgte riktig strømleverandør? Da er det mulig du bør la være. Foto: Colourbox Vis mer


Det betyr ikke at alle forbrukerne er uvitende. Eller late. Det betyr bare at noen av dem har innsett en enkel liten ting, nemlig at ting tar tid. Å flytte pengene er nå én ting, å kontinuerlig holde seg oppdatert på rentebetingelser, kilowattpriser, ringeminuttkostnader og forsikringsvilkår en annen. Det er nemlig ikke slik at markedet stopper opp den dagen du endelig bestemmer deg for å bytte

Er dette svaret?

Gjemt bort i Aftenposten-artikkelen ligger nemlig et aldri så lite gullkorn, også dette fra SIFO-forsker Berg:

"Kanskje det til og med blir dyrere (for bankene at kundene bytter bank oftere), fordi mer aktive kunder betyr mer arbeid for bankene, noe de høyst sannsynlig vil belaste kundene."

Nettopp. En periode følte jeg meg som en premieforbruker, som hvert øyeblikk kom til å bli tilsendt diplom fra BI eller Norges Handelshøyskole fordi jeg gjorde slik en manns jobb for å opprettholde et dynamisk prisnivå mellom strømleverandørene.

Jeg skiftet leverandør både titt ofte, brukte strømkalkulatorene til blant annet DinSide, men så oppdaget jeg to ting: Da jeg begynte å se etter hvor mye penger jeg egentlig sparte, var det ikke snakk om dramatiske summer. Tvertimot.

Pris-sjekker på deltid

FINREGNING: Det er ikke alle bank- eller strømleverandørskifter som er verdt like mye. Foto: Colourbox Vis mer

Det andre jeg så, og som forsåvidt bare er spekulasjon fra min side, men som delvis underbygges av SIFO-forskerens sitat over, er at de som i en periode lå høyt oppe på
strømleverandørlista etter en tid begynte å skli nedover igjen.

Så kanskje er det slik at økt kundetilfang, for eksempel fordi du ligger øverst eller nest-øverst på billiglista, fører til økte kostnader for bedriften, og det må de ta inn et sted - ofte hos kunden. Og da stiger prisene igjen. Og da må en sjekke strømprislista på ny. Og så skjer gjerne det samme enda en gang.

Og så videre.

På et eller annet tidspunkt bestemmer en seg for at det kan være det samme, spesielt når det forventes å gjøre tilsvarende med mobilpriser, gebyrer, rentevilkår, forsikringsomfang og i det hele tatt.

Ikke latskap

Andre ganger kan det være så banalt som det jeg selv opplevde første gang jeg skulle kjøpe bolig, nemlig at banken som da var en middelmådighet på rentelista gir lån til kunder som ikke en gang blir tatt alvorlig av banken som troner på toppen - og som på toppen av det hele er banken du bruker til vanlig. Da er det ikke bare rente- og betalingsbetingelsene som betyr noe, men det enkle faktum at de ga deg audiens i sine ringe lokaler.

Det finnes mange gode grunner til at en rekke nordmenn verken skifter bank eller strømleverandør, grunner som ikke er enkle å framstille skjematisk. Det betyr ikke uten videre at de er late, bare at de prioriterer anderledes.

Hvis folk nå en gang er så heldige at de kan velge tida framfor et dynamisk, tidvis kaotisk system som ofte framstår som så dynamisk at valget du gjorde denne måneden blir en annenrangs avgjørelse neste måned, så er det greit.

Det er nemlig også en form for forbrukerbevissthet.