<b>HUSK Å STILLE KLOKKA:</b> 35 prosent sier til Dinside at de har opplevd å komme for seint på jobb eller til andre avtaler, fordi de har <i>glemt å stille klokka</i>. <b>Nå skal klokka stilles frem mot sommeren:</b> Det er sommertid.  Foto: ENENA ELISSEEVA/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX
HUSK Å STILLE KLOKKA: 35 prosent sier til Dinside at de har opplevd å komme for seint på jobb eller til andre avtaler, fordi de har glemt å stille klokka. Nå skal klokka stilles frem mot sommeren: Det er sommertid. Foto: ENENA ELISSEEVA/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIXVis mer

Nå skal vi stille klokka til sommertid!

Natt til søndag 27. mars klokka 02 starter sommertiden. Det betyr at du skal stille klokka én time fram.

I år stiller vi klokka til sommertid på påskeaften. Da skal klokka stilles én time fram.

For land i EU/EØS-sonen starter sommertiden klokka 02 siste søndag i mars og slutter klokka 03 siste søndag i oktober.

Selv om veldig mange produkter i dag stiller klokka selv, er det fremdeles klokker som må stilles; som for eksempel veggur, armbåndsur, klokker på ovner, vekkerklokker og annet.

Still klokka mot sommeren!

35 prosent sier faktisk til Dinside at de har glemt å stille klokka og dermed kommet for seint på jobb eller til andre avtaler.

Har du vanskeligheter med å huske hvilken vei du skal stille klokka, er dette en grei huskeregel:

Klokka skal alltid stilles mot sommeren; på våren stilles klokka da frem mot sommeren og på høsten stilles den tilbake mot sommeren.

Alternativt denne:

Du skal gjøre som du gjør med hagemøblene; på våren setter du dem frem (og du stiller klokka frem) - og på høsten setter du dem tilbake til lagring (du stiller klokka tilbake).

HUSKEREGEL: Klokka skal alltid stilles MOT SOMMEREN. Nå skal den altså én time frem, og på høsten må den en time tilbake. Foto: TOTOJANG1977/SHUTTERSTOCK/NTB SCANPIX Vis mer



Hva er sommertid?

Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året.

Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig. Hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken.

Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning.

Norge har hatt sommertid hvert år siden 1980.

Normaltid og koordinert universaltid (UTC)


I loven er det bestemt at normaltiden i Norge er én time foran koordinert universaltid (UTC), som er «verdens offisielle tid». UTC er ikke basert på én bestemt klokke, men regnes ut som et gjennomsnitt av cirka 450 atomklokker i rundt 70 laboratorier.

Visste du at norsk normaltid er én time foran den såkalte «UTC-tid»? UTC står for «Coordinated Universal Time». Det er en felles, legal tid som gjelder over hele verden.

Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid, mens norsk normaltid er én time foran UTC.

Hvor kommer tiden fra?

Klokken drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på pluss/minus 0,1 mikrosekund.

Under bakken hos Justervesenet på Kjeller finner vi Norges offisielle tid. I tidslaboratoriet der inne er det fire atomklokker som teller sekunder, og som altså er med på å bestemme Norges offisielle tid.

DinSide har besøkt tidslaboratoriet og sett hvordan dette virker. Du kan lese mer og se flere bilder derfra, i denne artikkelen.

Kort fortalt virker det slik: Tradisjonelt har tiden vært knyttet til solens gang - og direkte til «Greenwich Mean Time» (GMT). Fordi jorden ikke roterer helt jevnt, var dette imidlertid ikke nøyaktig nok. Derfor ble «International Atomic Time» (TAI) etablert - og dette er altså basert på definisjonen som vi har beskrevet ovenfor, som har vært slik siden 1967.


ATOMUR: Slik ser atomurene hos Justervesenet ut. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer



9 milliarder svingninger

Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

Det er dette som telles i atomklokkene, om som omdannes til tidsangivelser. Atomklokkene og registreringene som gjøres hos Justervesenet, inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid.

Hver femte dag leveres tidsverdiene fra den norske tidslabben til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, BIPM (Bureau International des Poids et Mesures).

Det er cirka 400 atomklokker i 70 laboratorier over hele verden som deltar i dette samarbeidet - og BIPM i Paris er altså en slags «hovedtidssentral». BIPM sammenlikner og samkjører alle klokkemålingene, som så brukes til å sette UTC - altså Universal Time Coordinated.