<B>STILL KLOKKA: </B>Nok en gang må du fram med klokkene dine. Vi går inn i en ny årstid. Foto: COLOURBOX
STILL KLOKKA: Nok en gang må du fram med klokkene dine. Vi går inn i en ny årstid. Foto: COLOURBOXVis mer

Nå skal du stille klokka frem

Sommertiden er her, og vi får én time lengre lys om kvelden.

Søndag 29. mars 2015 stilles klokken én time frem, fra klokken 02.00 til 03.00.

Sommertid ble innført i en rekke land i Europa i 1916. På denne måten fikk man lys én time lengre på kveldene om sommeren.

Noen tar til ordet for at vi burde hatt sommertid hele året, blant annet fordi det ville ført til et lavere strømforbruk og færre trafikkulykker.

I Norge har vi hatt sommertid hvert år siden 1980.

LES OGSÅ: Hva er problemet med smartklokkene?

Huskeregelen

Hvilken vei skal klokken stilles? En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså én time frem om våren (mot sommeren) og én time tilbake om høsten (mot sommeren).

Sommertid gjelder normalt kl 02.00.00 siste søndag i mars til kl 03.00.00 siste søndag i oktober. Tidspunktene for skifte mellom normaltid og sommertid er felles for landene i EØS-området og besluttes av EU-kommisjonen i henhold til et direktiv om sommertid.


Visste du at norsk normaltid er én time foran den såkalte UTC-tid? UTC står for «Coordinated Universal Time». Det er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid.

Hvor kommer tiden fra?

Klokken drives fra Justervesenets atomur, som har en usikkerhet på ca pluss/minus 0,1 mikrosekund.

Under bakken hos Justervesenet på Kjeller finner vi Norges offisielle tid. I tidslaboratoriet der inne er det fire atomklokker som teller sekunder, og som altså er med på å bestemme Norges offisielle tid.

DinSide har besøkt tidslaboratoriet og sett hvordan dette virker. Du kan lese mer og se flere bilder derfra, i denne artikkelen.

Kort fortalt virker det slik: Tradisjonelt har tiden vært knyttet til solens gang - og direkte til «Greenwich Mean Time» (GMT). Fordi jorden ikke roterer helt jevnt, var dette imidlertid ikke nøyaktig nok. Derfor ble «International Atomic Time» (TAI) etablert - og dette er altså basert på definisjonen som vi har beskrevet ovenfor, som har vært slik siden 1967:

HER TELLER DE SEKUNDER: I tidslaboratoriet hos Justervesenet teller atomklokkene sekunder. Dette er med å bestemme den offisielle tiden. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


9 milliarder svingninger

Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

Det er altså dette som telles i atomklokkene, om som omdannes til tidsangivelser. Atomklokkene og registreringene som gjøres hos Justervesenet, inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid.

Hver 5. dag leveres tidsverdiene fra den norske tidslabben til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, BIPM (Bureau International des Poids et Mesures).

Det er cirka 400 atomklokker i 70 laboratorier over hele verden som deltar i dette samarbeidet - og BIPM i Paris er altså en slags «hovedtidssentral». BIPM sammenlikner og samkjører alle klokkemålingene, som så brukes til å sette UTC - altså Universal Time Coordinated.

LES OGSÅ: Slik foregår det når man setter Norges offisielle tid