Tilling-poteten ser ut som en helt vanlig potet - men det er den ikke. Foto: colourbox.com
Tilling-poteten ser ut som en helt vanlig potet - men det er den ikke. Foto: colourbox.comVis mer

Nå kommer superpoteten

Poteten som virkelig kan brukes til alt?

Tyske forskere har ifølge forskningsnettstedet AlphaGalileo skapt en helt ny type potet – Tilling-poteten. Den er utviklet ved hjelp av en ny og spesielt rask foredlingsprosess, og ble nylig høstet for aller første gang.

Den ser ut som en helt vanlig potet, men har egentlig superkrefter. Cellene i poteten produserer nemlig amylopektin, som inngår som én av to komponenter i stivelse, og som brukes i papir-, tekstil- og matindustrien.

Den næringsrike stivelsen i Tilling-poteten kan dermed ikke bare brukes som emulgator i supper og desserter, men også til ulike formål i produksjon av papir og garn.

Les også: Visste du at det ikke er lov å ta med seg poteter fra utlandet?

Naturlige prinsipper

Tilling er navnet på en foredlingsprosess som forskere vil bruke for å drive evolusjonen enda et skritt framover. I naturen foregår evolusjonen langsomt. Planter og dyr tilpasser og endrer seg gjennom mutasjoner og seleksjoner, og over tid utvikles arter som er tilpasset miljøet de lever i. Arter med mindre optimale gener dør ut.

Vi mennesker har utnyttet denne prosessen i tusenvis av år ved å konsentrere oss om de artene som gir best avkastning. Moderne foredling fungerer på samme måte, men mutasjonshastigheten har økt.

- Ved hjelp av kjemikalier kan vi få en enorm mengde avarter, sier Jost Muth ved IME (The Fraunhofer Institute for Molecular Biology and Applied Ecology), som var med på å utvikle den nye potetstivelsen.

- Vi jobber med naturlige prinsipper her. Ute i naturen utløser sollys forandringer i cellenes arvemateriale. Med kjemi oppnår vi akkurat det samme - bare mye raskere.

Les også: Beriket mat er ikke bare bra

Raskere prosess

Fram til nå har mutasjonsforedling vært en omfattende prosess.

- For eksempel måtte de muterte frøene først plantes, og så måtte man vente til de hadde vokst ferdig før man kunne vurdere om en av de genetiske modifiseringene hadde gitt det ønskede resultatet, forklarer professor Prüfer ved IME.

Teamet hans har imidlertid klart å fremskynde denne prosessen. Man får de muterte frøene til å spire i laboratoriet på IME, og så snart de første bladene dukker opp er det tid for innhøsting. Forskerne tar da en prøve, for så å bryte ned cellestrukturen, isolere arvematerialet og analysere det. På den måten kan de finne ut om en mutasjon har fått de ønskede egenskapene på bare noen få uker.

Les også: Slik holder frukt og grønnsaker lenger

Enklere for industrien

I den nye superpoteten er genene som produserer amylopektin aktive, mens genene som utløser dannelsen av amylose, som er den andre komponenten i stivelse, er skrudd av.

- Fram til nå har alle poteter alltid inneholdt begge komponentene. Da må industrien skille amylopektinen fra amylosen, noe som er en dyr og energikrevende prosess, forklarer Prüfer.

- Denne prosessen er unødvendig med Tilling-poteten, siden den bare inneholder amylopektin.

Les også: Vitaminguide fra A til Å

En helt vanlig potet

I høst har man høstet 100 tonn av den nye superpoteten.

- Man trenger ikke å ta noen spesielle forholdsregler når man bearbeider dem, da Tilling-poteten er en helt vanlig potet som ikke inneholder noe genmodifisert materiale.

Tilling-poteten er dermed et eksempel på at foredlingsmetoder blir vellykket når genet som er ansvarlig for en bestemt egenskap er en naturlig del av planten.

- Genteknologibaserte prosesser er absolutt nødvendige når man skal integrere genetisk materiale i en plantecelles arvemateriale - for eksempel hvis vi utvikler genmodifiserte tobakksplanter som produserer farmakologiske stoffer, konkluderer Prüfer.

- Når det gjelder det å beskjeftige seg med gener, finnes det én enkel regel: så mye modifikasjon som nødvendig, men så lite som mulig.

Les også: Stadig dårligere poteter