Du bør smøre på et nytt lag med solkrem annenhver time. Foto: Colourbox.com
Du bør smøre på et nytt lag med solkrem annenhver time. Foto: Colourbox.comVis mer

Nå kommer sommersola

Dette bør du vite om den.

Endelig har sommersolen dukket opp i store deler av landet, og temperaturen har rast oppover.

Men selv om solen føles som din beste venn akkurat nå, kan den også være din verste fiende.

Nederst i artikkelen kan du lese om at medisiner kan gjøre deg raskere solbrent.

De fleste vet en del om soling og solbeskyttelse, men det kan likevel være en fordel å rydde opp i hva som er myter og hva som er fakta.

Er du sol-sunn?
10 sannheter om soling

Myter og fakta

Myte 1. Hvis jeg blir solbrent oppholder jeg meg mest i vannet, så jeg ikke får så mye sol på meg.

Dette er feil. 40 prosent av UV-strålene når selv en halv meter ned i vannet.

Unngå de største vannblemmene

Myte 2. Det gjør ikke noe om jeg blir rød, for jeg blir brun og fin dagen etter.

Dette er feil. Har du blitt rød, er det fordi du har fått en form for forbrenning – som i verste fall kan føre til føflekkreft på lengre sikt.

Myte 3. Jeg blir ikke brun av å bruke høy solfaktor.

Jo da. Du blir brun, det tar bare lengre tid. Noen mener faktisk at brunfargen sitter bedre hvis man ikke blir solbrent først, i tillegg til at fargen blir jevnere og uten skjolder.

Myte 4. Jeg bruker solfaktor 15. Det betyr at jeg kan ligge i solen hele dagen.

Nå lurer du deg selv! Ifølge Kreftforeningen kan man ikke være sikker på at solkrem beskytter mot alle typer solskader. Det er både solforbrenning og den totale mengden sol du utsetter deg for, som kan føre til hudkreft. Derfor bør ikke solkrem brukes for å være lenger ute i solen enn du ville vært ellers.

Ikke stol på solfaktoren

Myte 5. Jeg bruker selvbruningskrem før sydenturen. Da unngår jeg å bli solbrent i ferien.

Farge fra selvbruningskrem kan gi deg en fin farge, men den gir deg ikke noe beskyttelse. Du må bruke solbeskyttelse på samme måte som vanlig.

Slik blir du brun i en fei

Myte 6. Ung hud tåler mindre enn gammel hud.

Ung hud er langt mer følsom. Så pass på å smøre de små ekstra godt! Eldre hud som har blitt eksponert for sol i mange år er tykkere og har mer pigment.

Myte 7. Hvis jeg har litt grunnlag fra solarium trenger jeg ikke bruke solkrem.

Dette er feil. Du trenger solbeskyttelse alltid når du skal være lenge i solen midt på dagen. Og siden du allerede har fått en viss mengde UV-stråler gjennom solariet, burde du være desto mer forsiktig. Det er ikke slik at du kan oppholde deg lengre i solen fordi du har et ”grunnlag”.

Mange under 18 tar sol. De er ekstra utsatt for å få hudkreft

Myte 8. Det er fortsatt masse igjen av den vannfaste solkremen fra i fjor. Jeg bruker den i år også.

Har du mye solkrem igjen fra i fjor, kan det være tegn på at du ikke har smurt deg nok og/eller gjentatt smøringen. Å smøre seg én til to ganger om dagen er for lite. De fleste anbefalinger går ut på innsmøring med to timers mellomrom, avhengig av hva man holder på med og hvor sterk solen er, om man bader, svetter osv, ifølge Statens strålevern. De fleste solkremer er nokså holdbare.

Er solkremen din trygg?
14 solkremer til test

Myte 9. Jeg smører meg først når jeg begynner å bli rød. Det går fint.

Dette er feil. Du er allerede alt for sent ute. Solforbrenning er helseskadelig og kan føre til en rekke alvorlige kreftformer.

Myte 10. Jeg pleier å være ganske brun etter sommeren, men topper det opp med solarium. Det gjør ikke noe, for jeg har jo fått et godt grunnlag.

Det er galt. Hudkreft har både sammenheng med solbrenthet i tillegg til den totale eksponeringen for UV-stråler vi får gjennom livet. Denne summen øker i solarium uansett om man er blitt brun i løpet av sommeren.

Har du tanoreksi?

Fakta om soling

Fakta 1. Jeg blir verken brun eller brent etter klokken 15:00.

Dette stemmer til en viss grad. Du kan fortsatt bli brun fordi det er fortsatt en del UV-stråling på ettermiddagen. Det er spesielt UVA-strålene som er til stede når solen står lavt på himmelen. Disse strålene blir du oftest ikke solbrent av, ifølge Kreftforeningen.

Les også: Ti brennende spørsmål

Fakta 2. Solen er ikke så skadelig for oss som bor så langt nord som i Norge.

Stemmer delvis. Vi har ikke så mye sol her i landet, og solen blir aldri så sterk som den blir lenger sør. Men på midten av sommeren i Sør-Norge og på høyfjellet kan strålingen være høy. Og hvis du tror at solen i Norge ikke er sterk nok til å kunne skade deg, tror du kanskje om igjen når du leser dette: Vi ligger på verdenstoppen i antall tilfeller med hudkreft!

Fakta 3. Solen er en viktig vitamin D-kilde.

Utrolig nok ligger Norge bedre an når det gjelder vitamin D-status sammenliknet med andre land lenger sør, som får mer sol. Det tyder på at mye av behovet dekkes gjennom kostholdet (fet fisk, tran..).

Sørg for å få i deg nok D-vitamin - det gjør du best i solen.

Fakta 4. Hvis det er overskyet trenger jeg ikke å beskytte meg.

Det stemmer delvis. MEN – er det snakk om lette skyer må du huske på at så mye som 90 prosent av UV-strålene kan komme gjennom skylaget. Så det er uansett lurt å smøre seg med solkrem.

Fakta 5. Når jeg har blitt brun, kan jeg bruke solkrem med lavere faktor.

Delvis riktig. Soling gir brunfarge og fortykket hud, som gir litt beskyttelse. Solstråler kan føre til at huden blir tidligere rynkete, så det er lurt med solbeskyttelse selv om du har blitt brun.

Fakta 6. Jeg har hatt strålebehandling og burde derfor ikke sole meg.

Dette stemmer delvis. Du bør unngå sol på det bestrålte området det første året. Senere kan du prøve deg fram, litt etter litt. Bruk solkrem med høy faktor når du er i solen. Ellers fungerer luftige klær over det strålte området også bra.

Og hva gjør du hvis uhellet skulle være ute og du blir solbrent?

Hold deg vekk fra ytterligere soling, er anbefalingen. Hvis du trenger noe som lindrer smerter ved solbrenthet, kan man få råd på apoteket.

Medisiner og soling

Vitusapotek informerer i disse dager om at medisiner kan gjøre deg raskere solbrent.

En rekke medisiner kan gjøre deg følsom for solen, men noen medisingrupper er verre enn andre.

- Antibiotika, smertestillende medisiner og malariatabletter er noen av medisinene som kan gi deg allergiske reaksjoner, sier fagdirektør Hanne Andresen i Vitusapotek, i en pressemelding.

Andresen oppfordrer folk til å stikke innom apoteket for å få råd om hvilke medisiner som ikke bør kombineres med mye sol og bar hud. Det finnes det ikke alltid opplysninger om dette i pakningsvedlegget.

Kilde: Kreftforeningen og Statens strålevern