<b>Kortleser, kodemaskin, nasjonalt id-kort: </b> Du skal få flere alternativer ved innlogging til offentlige tjenester. BankId blir antakelig ett av dem.
Kortleser, kodemaskin, nasjonalt id-kort: Du skal få flere alternativer ved innlogging til offentlige tjenester. BankId blir antakelig ett av dem.Vis mer

Nå kommer IdPorten

MinId og antakelig tippekort og BankId vil brukes på en felles innlogging til offentlige tjenester.

- I dag autentiserer vi oss med MinId ved innlogging til en rekke offentlige tjenester, som Skattetaten, Nav og Lånekassen. Men utseendet på innloggingen varierer fra tjeneste til tjeneste. Nå kommer oppdateringen MinId 3.0. - Med MinId 3.0 får vi en sikrere og mer brukervennlig løsning, sier Tone Bringedal, direktør for avdeling for IT-styring og samordning i Difi (direktoratet for forvaltning og ikt). - Folk vil nå i større grad oppleve påloggingen som mer ensartet og helhetlig, og kjenne igjen den samme løsningen når de skal ha tilgang til offentlige tjenester fra ulike etater.

Blir flere autentiseringsvalg

MinId 3.0, som lanseres i november, blir forløperen til IdPorten som lanseres i 2010. Hver gang du klikker "Logg inn" på et statlig nettsted, vil du komme til IdPorten hvor du får valget mellom forskjellige autentiseringsløsninger. Det alternativet som helt sikkert vil ligge der, er statens egen MinId. I tillegg kommer én eller flere private løsninger - mange forventer at BankId blir blant dem. Staten er i forhandlinger med BankId og to andre leverandører.

I løpet av 2010 kommer det også en statlig autentiseringsløsning til, nemlig Nasjonal Id. Denne vil distribueres på det nye nasjonale id-kortet som lanseres neste år. Det nasjonale id-kortet vil være frivillig, koste 380 kroner og inneholde en chip som sikkert identifiserer eieren.

- Tilgang avhengig av sikkerhetsnivå

- Det vil i utgangspunktet være opp til brukersteder som Nav og Lånekassen å avgjøre hvilket sikkerhetsnivå de krever, sier Bringedal. - Krever de f.eks. sikkerhetsnivå 3, vil både MinId, og eIDer på sikkerhetsnivå 4 kunne brukes ved innlogging. Krever de nivå 4, vil ikke MinId kunne benyttes. De private løsningene vil imidlertid tilfredsstille nivå 4, det samme vil den nye Nasjonal Id.

De forskjellige tjenestestedene vil også kunne ha tjenester som krever forskjellig sikkerhetsnivå. Med en nivå 3-innlogging vil du kunne få tilgang til det meste, mens noen få tjenester vil kunne kreve nivå 4.

Tippekortet og BankId gir etter alt å dømme nivå 4-sikkerhet.

Mange vil kanskje skaffe seg det nye nasjonale id-kortet, som vil virke omtrent som passet ved reiser internt i Europa og noen tilstøtende land. Men kortet kan ikke uten videre brukes som autentisering ved bruk på internett. Til det behøver man en kortleser.

1,5 millioner har registrert seg med MinId

Alle som har forsøkt å logge seg inn på Altinn.no eller andre tjenester som bruker MinId har blitt møtt med krav om å taste inn kode 13 fra kodeark mottatt 19.01.09. Løsningen har fremstått som usedvanlig krøkkete, men det går adskillig lettere om man registrerer seg, som det heter - oppgir telefonnummer og e-postadresse. For det første kan registrerte selv velge passord (selv om MinId krever et såkalt "sterkt" passord på minst åtte tegn, med tall og små og store bokstaver, slik at du neppe husker det til neste gang). Registrerte brukere som har glemt passordet, kan i løpet av sekunder få det tilsendt pr. sms. Uregistrerte som har glemt passordet blir bedt om å taste inn kode 13 fra kodeark mottatt 19.01.09.

Kommer til å tape for BankId

Sikkerhetsnivå 4 er ferdigspikret og har vært på høring, men er ikke formelt vedtatt. Etter alt å dømme kommer BankId til å tilfredsstille kravene. Det er 2,5 millioner mennesker som har BankId, mens som sagt 1,5 millioner har registrert seg hos MinId, slik at denne løsningen blir noenlunde enkel å bruke (alle voksne har MinId).

DinSide tror at med den sporadiske bruken de fleste har av offentlige tjenester, og den langt hyppigere bruken av nettbanken, vil de fleste benytte BankId også ved innlogging til offentlige tjenester.

Sammenhold dette med at BankId etter alt å dømme vil tilfredsstille sikkerhetsnivå 4, mens MinId bare tilfredsstiller sikkerhetsnivå 3, og BankId feier gulvet med den offentlige konkurrenten.

Men det er staten som betaler, og det foregår nå tøffe forhandlinger med BankId om prisen for å bruke deres løsning. Det vil også være menneskelig om det finnes andre typer bindinger til MinId i de samme miljøene som nå skal kjøpe inn løsninger fra det private. Her hadde nok mange håpet på et monopol for statens egne løsninger.

BankId allerede i kommuner

En del kommuner bruker saksbehandlingssystemet Acos, som har en avtale med BankId. I blant annet Suldal kommune kan man søke om barnehageplass og skjenkebevilling og motorferdsel i utmark ved å autentisere seg med BankId.

Men kan også foreta adresseendring på Posten med BankId, som forøvrig finner stadig flere bruksområder i privat sektor.