Mye hippere med eiendomsskatt

KOMMENTAR: Under overskriften "Formuesskatt tilhører fortiden", fikk den finske finansministeren spalteplass i flere norske aviser i går. Det de glemte å skrive, var at han i grunnen synes eiendomsskatten er mye morsommere.

Både i Finland og her til lands er det nemlig enighet, i alle fall blant utredere på bakrommene, om at formuesskatt og eiendomsskatt må sees i sammenheng. Skauge-utvalget, ledet av Høyres tidligere finansminister Arne Skauge, uttrykte det slik i sin utredning i fjor:

".... en skatteomlegging fra formue til fast eiendom og arv vil bringe det norske skattesystemet mer på linje med de fleste andre OECD-lands skattesystemer. Samtidig vil en slik omlegging bidra til at skattesystemet blir mer robust overfor utviklingen med økt integrasjon og mobilitet i skattegrunnlagene mellom land."

Utvalget trakk denne konklusjonen etter en gjennomgang av OECD-landenes skattesystemer, som blant annet viste at samlet skatt på formue og eiendom utgjorde 0,9 prosent av BNP i Norge i 2000, mens tilsvarende gjennomsnittstall for OECD-landene var 1,9 prosent. Ser man bare på eiendomsskatten er forskjellene mellom Norge og andre OECD-land enda større.

Vår nåværende regjering hadde samme perspektivet i årets stortingsmelding om skattereform, i alle fall i tilløpet. Figuren nedenfor er ganske lik den Skauge-utvalget viste og viser at lite har forandret seg fra 2000 til 2002:

Samlet formuesskatt, eiendomsskatt, dokumentavgift og arveavgift som andel av BNP. Prosent. 2002. Tall for Norge inkluderer fordelsbeskatning av bolig. Kilde: St.meld. nr. 29
(2003-2004)Om skattereform.

Vis mer


Om den finske finansministeren snakker nedsettende om formuesskatten, har han trolig en mer positiv holdning til eiendomsskatten, som både gir mer klingende mynt i den finske statskassen og sikrere inntekter på grunn av skatteobjektenes lave mobilitet.

Trolig gjør de samme holdningene seg gjeldende også i Danmark og Sverige, med omtrent samme begrunnelse.

Backet ut

Da Bondevik-regjeringen skulle gi sitt innspill om skattereformen til Stortinget i vår, fortsatte den den litt nedsettende omtalen av både formuesskatten og boligskatten, som nå blir fjernet fra nyttår. Den var imidlertid adskillig mindre tydelig i oppfølgingen av Skauge-utvalgets forslag om å øke eiendomsskatten, og overlot en slik ubehagelig beslutning til kommunene:

"Nedtrappingen av formuesskatten må ses i sammenheng med Regjeringens forslag om en skatt på høy eieravkastning (...) Et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land. Formueskatten er blitt en mindre viktig provenykilde for mange land de siste tiårene, og flere land har avviklet formuesskatten (...) Fordelsskatten oppfattes som vilkårlig og er til dels uforståelig for mange. Regjeringen har derfor forpliktet seg til å avvikle fordelsbeskatningen. Regjeringen vil ikke følge opp utvalgets forslag om å erstatte fordelsbeskatningen med en obligatorisk eiendomsskatt. Eiendomsskatten bør fortsatt være frivillig og lokal.

I siget likevel

Det er umulig å la være å spekulere i om ikke den frivillige og lokale eiendomsskatten kommer til å bli besluttet innført i langt flere kommuner i de nærmeste årene. Ordførerprotestene i forbindelse med statsbudsjettet gjør det til en svært så tenkelig tanke. På denne måten kan Norge slå følge med OECD-landene i å fase ut formuesskatt og øke inntektene av eiendomsskatt. Og det uten at en eneste regjering trenger å ta støyten fra velgerne for denne riktignok moderne, men ikke så veldig populære, moteretningen innen design av skattesystemer.