I dag er det 93 000 blodgivere nasjonalt. Hvert år får 60 000 mennesker blodoverføringer.
I dag er det 93 000 blodgivere nasjonalt. Hvert år får 60 000 mennesker blodoverføringer.Vis mer

Mot en permanent krise

Flere og flere trenger blod.

- Antall nye givere stagnerer, mens behovet for blod er økende. Bare siden 1996 er antallet aktive givere i hovedstaden redusert med 28 prosent. I løpet av få år kan man gå mot en permanent blodkrise.

Det sier Elisabeth Rosvold, avdelingsleder ved Blodbanken i Oslo, i forbindelse med den internasjonale blodgiverdagen, i dag 14. juni.

Samtidig legger hun til at bruken av blod til pasientbehandling har økt med 12 prosent siden 1999.

Landets største sykehus, Oslo Universitetssykehus, er ikke lenger selvforsynt med blod.

Vil du gi blod? Nederst i artikkelen får du tips til hvordan du overkommer skrekken for dette, og hvordan du kommer i gang.

Ikke alle kan gi blod. Les mer her

Gir du blod? (Avsluttet)
Nei, men kanskje i fremtiden en gang....(36%) 107
Ja, jeg har gjort det lenge.(27%) 79
Nei, men jeg skal begynne å gjøre det. (14%) 42
Nei, og det kommer jeg aldri til å gjøre. (13%) 39
Ja, jeg har nettopp begynt. (9%) 27
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Norge på verdenstoppen

I løpet av et liv vil omtrent halvparten av oss trenge en blodoverføring. I dag er det 93 000 blodgivere rundt om i landet. Det vil si at to prosent av befolkningen skal sørge for at halve Norges befolkning skal få den behandlingen de trenger.

Selv om norske blodgivere ligger på verdenstoppen ved at de i snitt gir blod 2,33 ganger i året (engelske givere gir til sammenlikning 1,5 ganger i året), vil det likevel få konsekvenser.

Les også: Blodmangel på sykehusene kan bli et ukjent problem i fremtiden, har forskere uttalt

Liv kan gå tapt

Hvis forbruket av blod fortsetter å øke, og rekrutteringen av nye givere forblir like lav, vil Norge innen 2015 være i en situasjon der ikke alle som trenger blod får det. Det betyr lengre ventelister, utsatte operasjoner og hardere prioritering av behandlingsmetoder. I verste fall kan liv gå tapt.

- Vi trenger flere blodgivere for å unngå blodkrisen. Dette er ikke umulig. Fysisk sett kan de aller fleste gi, sier Rosvold.

Hvordan går man så fram hvis man vil gi blod?

Kontakt Blodbanken der du bor eller det lokale sykehuset. Første gang du kommer vil du som regel ikke bli tappet. Det vil tas blodprøver for å sjekke blodtypen din, for å måle blodprosenten og det vil undersøkes for eventuelle virus. I tillegg vil du bli stilt en rekke spørsmål om deg selv og mulige sykdommer du kan ha hatt. Hvis blodbanken kan bruke deg som donor vil du bli innkalt etter noen uker eller måneder til første tapping, ifølge NettDoktor.no.

Det er en god idé å ha spist og drukket godt før tapping. Når du kommer til blodbanken anbefales det at du drikker en 1/2 liter mineralvann i løpet av blodgivningen. Det å gi blod tar en halv time - og foregår under nøye overvåking.

Når sommerferien kommer, reiser også blodgiverne bort. Men ulykkene tar ikke ferie.

Skrekk for nåler, blod og sykehus

Rundt 20 prosent av befolkningen er ikke helsemessig i stand til å gi blod. Men langt flere våger rett og slett ikke. Disse gir kanskje ikke blod fordi de er redd for nåler, blod og sykehus.

Husk at mange vil oppleve å få god samvittighet når de gir blod. - Det å gi blod er noe så gammeldags og umoderne som en god gjerning, skriver NettDoktor.no.

Les mer om blodgivning på GiBlod.no eller besøk Blodbanken på Facebook.