Morsmelk beskytter mot overvekt

Barn som blir ammet, er mindre utsatt for å bli overvektige senere i barne- og ungdomsårene. Årsaken kan være programmering av stoffskiftet i spedbarnsalderen.

Morsmelk beskytter mot overvekt

Kommentar

Barn som blir ammet, er mindre utsatt for å bli overvektige senere i barne- og ungdomsårene. Den viser nå flere store studier. Årsaken er ukjent, men kan være programmering av stoffskiftet i spedbarnsalderen.

Av Gro Nylander

Først ute var en tysk studie av over 9000 fem-seksåringer der bl.a. vekt, høyde, ernæring som spedbarn, og en rekke andre bakgrunnsfaktorer ble studert.

Mange av barna var overvektige ved skolestart, og det var en forskjell på om de hadde fått bryst eller ikke. Blant dem som ikke var ammet, var det flere som var overvektige enn blant dem som hadde fått morsmelk. Blant de ikke-ammede var statistisk sett 12,6 prosent tyngre enn 90 prosent av sine jevnaldrende, mens tallet var 9,2 prosent blant dem som i det hele tatt hadde fått morsmelk.

Når man tok for seg de ekstremt overvektige, gjaldt det 4,8 prosent av de kunstig ernærte, mot 2,8 prosent av brystbarna. Jo lenger barna var blitt ammet, desto lavere risiko var det for at de skulle bli overvektige som fem-seks-åringer. For eksempel var det bare 0,8 prosent overvektige blant dem som var blitt ammet over ett år. (Referanse: von Kries R og medarbeidere, BMJ 1999.)

USA

Flere andre studier har vist samme tendens som den tyske. Nylig ble et stort arbeid publisert i The American Medical Association. Her studerte man over 15 000 unge mennesker mellom ni og 14 år og fant at fem prosent av jentene og ni prosent av guttene var overvektige.

Når man justerte for faktorer som bl.a. daglig energi-inntak, tid foran TV, fysisk aktivitet, mors egen vekt, osv., ble resultatet akkurat det samme: Tidligere brystbarn hadde langt lavere risiko for å slite med overvekt, og jo lenger de var blitt ammet, desto mindre problemer hadde de med vekten.

Det utrolige her er jo at denne forskjellen holdt seg selv når man så bort fra daglig enerigi-inntak og mors kroppsmasseindeks, som begge deler er sterke faktorer når det gjelder forventet vekt hos barn. (Referanse: Gillman W og medarbeidere, JAMA 2001).

Hva er årsaken?

Ingen kjenner svaret enda. Antagelig skjer det en programmering av cellene og stoffskiftet, som vi enda vet altfor lite om. Kanskje kan det også ha noe med appetittreguleringen å gjøre. Selvregulerte brystbarn stopper vanligvis å spise når de er mette, mens flaskebarn ofte stimuleres til å drikke opp hele den tilmålte mengden.

Man er blitt klar over at også ernæringen i fosterlivet spiller en stor rolle for senere helse, igjen skyldes trolig dette tidlig programmering. Uten at man fullt ut kjenner grunnen til det, ser det ut til at de som er født små og tynne har høyere risiko for hjerte-karsykdommer senere i livet. Motsatt av det man skulle tro er det størst risiko for de spjælingene som legger kraftig på seg som småbarn. (Referanse: Ken K l Ong et al. BMJ 2000).

mozon.no 10.09.2001