<b>RENTEOPPGANG:</b> Regjeringen, her representert ved finansminister Siv Jensen, har bestemt at det såkalte påslaget i normrenta skal opp fra 1. mars i år. Dette gir blant annet dyrere lån i Statens pensjonskasse. Foto: ALL OVER PRESS
RENTEOPPGANG: Regjeringen, her representert ved finansminister Siv Jensen, har bestemt at det såkalte påslaget i normrenta skal opp fra 1. mars i år. Dette gir blant annet dyrere lån i Statens pensjonskasse. Foto: ALL OVER PRESSVis mer

Mindre gunstig med lån i Statens pensjonskasse

Regjeringens endring av normrenta er hovedårsaken.

Etter å ha vært et svært rimelig alternativ for boliglån de siste årene, blir Statens pensjonskasse (SPK) etter rentekutt i flere av bankene, nå tatt igjen av flere private aktører.

Noe av årsaken er regjeringens endring av den såkalte normrenten. I forbindelse med vedtak av statsbudsjettet for 2015 ble det nemlig bestemt å øke det såkalte påslaget på renten, som også brukes av SPK.

Resultatet er en like høy boliglånsrente som i flere av bankene.

LES OGSÅ: Fått høyere gjeld? Husk å sjekke skattekortet

Slått av Skandiabanken og BN Bank

Sol Daler Stafsnes i Statens pensjonskasse. Foto: SPK Vis mer


I tillegg til flere av storbankene, er Skandiabanken og BN Bank blant aktørene som har varslet rentekutt for sine boliglån. De tilbyr nå en effektiv rente på henholdsvis 2,90 prosent og 2,91 prosent. Også flere unge boliglånskunder får en tilsvarende rente i flere av de store bankene.

Her får du forklart forskjellen på effektiv og nominell rente.

Dermed er det slutt på tiden da lån i Statens pensjonskasse var desidert billigst.

- Fra 1. mars vil nominell rente vil være 2,862 prosent for de med månedlig forfall. Litt avhengig av løpetid og så videre, vil den effektive renta komme rett under 3 prosent, sier Sol Daler Stafsnes, kommunikasjonsrådgiver i SPK til Dinside.

Til sammenlikning er den effektive renta i SPK per i dag 2,556 prosent.

Les også om flere endringer som kan påvirke din økonomi i 2015.

Skrur opp påslag på renta

Det er Finansdepartementet som bestemmer hva normrenten skal være, og dette er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at arbeidsgiver må betale skatt av lånet.

Det er nettopp endring av denne normrenten som er hovedårsaken til at SPK blir tatt igjen av de private aktørene.

Samtidig ble det i statsbudsjettet for 2015 bestemt at det såkalte påslaget skulle økes med 0,4 prosentenheter til 1,65 prosentenheter. Dette gir en normrente på 2,9 prosent fra 1. mars.

Men hva er regjeringens begrunnelse for en høyere normrente?

Vil ikke bidra til ytterligere gjeldsvekst

Statssekretær Jørgen Næsje. Foto: REGJERINGEN Vis mer


Dinside har spurt Finansdepartementet direkte om begrunnelsen. Statssekretær Jørgen Næsje (FrP) svarer følgende i en mail til Dinside:

- En for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold. Begrunnelsen for å øke påslaget er at det bidrar til bedre samsvar mellom normrenten og effektive markedsrenter på utlån til boligformål fra bankene.

I Finansdepartementets innstilling til statsbudsjettet, begrunnes denne økningen blant annet med at det «(...) ikke er heldig at staten bidrar til en ytterligere gjeldsvekst ved lave rentenivåer i statlige utlånsordninger».