Mindre fett nå

Oppskriften på å spare penger og bli slank. Kanskje.

Epidemi

For et par år siden skrev DinSide at simple living-trenden er en markedsføringsjippo fra velsituerte PR-folk med et overskudd på den kulturelle kontoen. Nå, etter å ha sittet ytterligere et par år til i kontorstolen og opparbeidet et kriselager av fett som vi nok aldri får bruk for, revurderer vårt syn på PR-menneskenes oppskrift på et enkelt og godt liv.

Fedmen har blitt et stort helseproblem som medfører store menneskelige lidelser for de 1,6 milliarder mennesker som nå ifølge World Health Organization er rammet av overvekt. I Sverige koster overvekten samfunnet 6 milliarder kroner årlig, i Norge er det ingen som har regnet på hva kakene, ostene, ølet, potetgullet, rekesalaten koster i form av en tsunami av diabetes- og krefttilfeller, skjelettskader og hjerte- og karsykdommer. Les mer om fedmekostnadene her. Og er det ikke dette higet etter å tjene mest mulig penger - slik at vi kunne fjerne manuelle oppgaver - som har fått oss til å bli ulykkelig fete?

Mer penger til å betale oss ut av arbeidsoppgavene - og voilà, vi er her.

Foto: Rob Friedman/iStock Vis mer


Vi har lagt ned arbeid i på å forenkle arbeidsoperasjoner, på transporteffektivisering og på å redusere fysisk slit, inkludert de siste postene som fikk oss kontor-saccosekker på beina en gang i uka: husarbeid. Rundt 10 prosent av norske husstander har rengjøringshjelp. Med billig arbeidskraft slipper vi å flytte sofaen for å støvsuge, banke tepper og svette med nal og nylonvask, trimme bicepsene over strykebrettet og ta knebøy med støvkost i bokhyller og settebord Og nå eser skinkene utover kontorstolene, ryggen verker og hvert eneste år lover vi oss selv å bli støttemedlem hos SATS eller hvem som helst andre som lover at lubne kjærlighetshåndtak forsvinner bare vi kommer til nettopp deres lokaler med joggeskoene i en treningsbag. Opptil 6.000 kroner av lønningene våre koster treningskjedenes årsmedlemskap.

I kampen for å ikke bevege oss har vi gjort produsentene av alle mulige legemidler glade – og kanskje også fete? Salget av slankepreparatet Xenical var ifølge Legemiddelverket på 46 mill kroner bare i Norge (2005). Det finnes flere andre legemidler på markedet. For ikke å snakke om gråmarkedet av såkalte naturkostpreparater som slankekoffein, epleeddik, kromtilskudd, hypnose og akupunktur. Ettersom lårene slett ikke forsvinner etter å ha kjøpt inn trimmedlemskap og inntatt slankepiller, og vi fortsatt tjener fett nok, betaler vi for å få flesket sugd eller skåret vekk. Ulike undersøkelser anslår at det i 2004 var rundt 100.000 nordmenn som til da hadde fettsugd seg. Dette ifølge Tidsskrift for Den norske lægeforenings nettugave. 7 % angav at de hadde gjennomgått én eller flere kosmetiske operasjoner, mens 22,6 % kunne tenke seg det.

Nå kapitulerer vi og melder vi oss inn i klubben av PR-agenter som proklamerer at veien til det gode liv – og forhåpentligvis en smal midje - går via mer tid, mindre penger og manuelt arbeid i hagen. Og vi formidler vår dypeste medfølelse for alle dem som mister levebrødet når vi muligens går fra å være kjerubiske i formen til å få kroppsmasseindeks under 25.

Hørte vi noen si "fortsett å drømme, tjukka?"

AKTUELT