Hvordan sikre at hytta blir i familien? Advokaten svarer deg i dag. Foto: Colourbox.com
Hvordan sikre at hytta blir i familien? Advokaten svarer deg i dag. Foto: Colourbox.comVis mer

- Min bror har tatt familiehytta

Hva gjør du?

- Problemene oppstår ofte når flere familier skal eie noe i fellesskap. Da dukker det opp mange problemstillinger, sier advokat Cecilie Lysjø Jacobsen. - Hvem skal betale utgiftene? Hvordan skal man fordele bruken av hytta? Hvem står for vedlikeholdet?

Hun mener det ofte er duket for konflikt når søsken arver, og mener man bør kjenne søsknene sine godt for at et sameie skal fungere. Les hele artikkelen her

Vis mer

Nå kan du spørre Jacobsen om akkurat det du lurer på om arv. Jacobsen er partner i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange AD og godt kjent med arvespørsmål.
Nå stiller hun til nettprat med våre lesere.

Skroll ned og les svarene.

Nettmøtet er et samarbeid med Advokatforeningen og Advokatenhjelperdeg.no. Der kan du også få juridiske råd og veiledning.

Før du stiller spørsmål kan det være lurt å kunne de grunnleggende reglene om arv. De viktigste punktene finner du her

I 2009 er det varslet endringer i arveavgiftsreglene, og det kan være lurt å utsette arveoppgjøret hvis du kan. Se hvorfor dette lønner seg for de fleste

Finner du ikke svar på det du lurer på, kan du sende inn et spørsmål nedenfor.

Les svarene her:

Nettmøtet er nå avsluttet.

Betalings krav.

Innsendt av Fiona
04.09.2008 07:53
Mor sitter i uskiftetbo etter fars død for mange år siden. Vi er flere søsken men bare en av oss ønsket å beholde den store eiendommen med hus. Heller ikke mor bruker stedet. Nå som det er blitt snakk om å selge deler eller alt så ønsker altså ett søskenmedlem å beholde deler av ferie eiendommen.

Men nå trekker altså denne personen frem en timeliste på alt arbeid som er utført på eiendommen siden fars død for MANGE år siden. Denne listen er nå på mange TUSEN timer og er for alt fra plenklipping til noe vedlikehold på hus. Denne timelisten kreves nå utbetalt fra oss andre. Ingen av oss andre har vært klar over en slik liste (heller ikke mor),heller ingen avtale med noen er blitt gjordt om at arbeid som utføres på stedet skal betales. Alt av materiell som er kjøpt inn er blitt betalt av mor fortløpende men ingen har sakt/krevd betaling for arbeidet. Alt som er gjordt av oss er det oss selv som har funnet på at skal gjøres,mor har aldri bedt oss om å utføre noe arbeid på stedet.

Altså, kan denne personen med loven i hånd kreve å få utbetalt for denne timelisten,eventuelt kreve reduksjon i prisen ved en eventuell overtakelse av eiendommen ? Og hvem skal så betale ? Mor som sitter som eier eller resten av søsken som har farsarven i denne eiendommen.
Hei

Det er den som hevder å ha krav på betaling som må bevise at den har et slikt krav - og det høres ut som en tung oppgave for vedkommende i dette tilfellet.

Med mindre denne klarer å bevise at det har vært en avtale om at denne skal ha vederlag for sitt arbeide på eiendommen, kan en altså bare se bort fra dette kravet.

(Den normale foreldelsesfristen for krav er videre 3 år fra kravet oppstod.)


Kravet må rettes fra vedkommende som hevder å ha et slikt krav, til den som står som eier av eiendommen, dvs deres mor. (og dersom kravet aksepteres, kan dette selvsagt benyttes til (del-)betaling av kjøpesummen for eiendommen om det er denne som skal kjøpe eiendommen)

CLJ

Overdragelse av fritidseiendom

Innsendt av CC
04.09.2008 09:40
Hva er reglene, og hvordan går man frem ifm overdragelse m livslang bruksrett for giver?
Hva blir kostnadene for partene? Kan giver overdra til ett av tre barn?
Hei

Ettersom du her betegner "giver" i entall, forutsetter jeg at denne er alene og sitter i uskiftet bo.

En som sitter i uskiftet bo kan selge fast eiendom til hvem som helst - også til ett av tre barn - betinget av at eiendommen selges til markedspris.

Om giveren betinger seg livslang bruksrett til eiendommen, skal verdien av denne trekkes i fra markedsverdien - og en kommer da frem til kjøpesummen. (Kan beregne denne slik en gjør fradrag overfor arveavgifts-myndighetene: årlig verdi av borett x antall år i hht gjennomsnittlig levealder, kapitalisert til nåverdi)

Man må imidlertid passe på at overdragelsen blir reell, dvs at den får en realitet for giveren - ellers kan denne bli ansett å være en dødsdisposisjon og i strid med pliktdelsreglene.

(Videre presiserer arveavgiftsmyndighetene at ved bolig skal mer enn halvparten av boretten være overført om verdien av boretten skal være fradragsberettiget overfor dem.)

Overdragelsen skjer ved at skjøte utstedes til erververen, og hvor en samtidig betinger borett for overdrageren - og kjøpesummen innbetales. Det koster kr 1.548,- i gebyr og 2,5 % av kjøpesummen å få skjøtet tinglyst.

CLJ

Arv til barn fra tidligere forhold

Innsendt av Tom Atle
04.09.2008 09:40
Hei
Jeg er gift og har tre gutter. Jeg har to gutter med min kone som jeg er gift med. Jeg har en gutt fra tidligere forhold. Vi har kjøpt hytte i 2001. Min kone mener at gutten som jeg har fra tidligere forhold ikke skal arve hytten. Dette mener hun at vi har kjøpt sammen og tilhører oss. Min kone vil skrive at det er kun hun og mine to sønner som skal arve hytten. Kan vi skrive noe på dette? Hva må vi gjøre for å få dette gjort på en sikkelig måte.
På forhånd takk
Hei

Jeg forutsetter at dere har felleseie.

Din kone og alle dine tre barn er arvinger etter deg, herunder vil hytta inngå som del av denne arven. Din kone vil imidlertid som utgangspunkt selv beholde halve hytta - og så er det den andre halvdelen - din "boslodd" av denne - som er gjenstand for arv etter deg (som da din kone og dine barn vil arve). Det er mao ikke så stor del av denne som ditt særkullsbarn vil arve.

Men vil dere ikke at han skal arve noe av denne, så kan dere enten inngå ektepakt og opprette (delvis)særeie - hvor hytta overføres til din kones særeie. Da blir hytta ikke lenger gjenstand for arv etter deg.

(skulle dere derimot gå fra hverandre, får du da heller ingenting av denne hytta)

Eller du kan opprette et testamente, hvor du testamenterer din halvdel av hytta til feks din kone eller dine to andre barn. Et slikt testamente avhenger imidlertid av hvor mye andre verdier det er i boet, i det barn har pliktdelsarv.

Her anbefaler jeg derfor at dere tar kontakt med en advokat som kan gjennomgå deres sak skikkelig, slik at dette står seg. CLJ

Overdragelse av fritidseiendom

Innsendt av Kick
04.09.2008 11:03
Våre foreldre har planer om å overdra deres fritidseiendom til oss barn... som nå er godt voksne.
Antar verditaksten vil ligge på ca. 1 mill.

Hva vil dokumentavgiften og eventuelt andre avgifter komme på i en slik sak? Vet at fribeløpet på arveavgiften er 250.000 kroner.

Er det en selvfølge (lovmessig) at søsken har forkjøpsrett om en vil trekke seg ut av sameiet?

Hva med særeie i en slik situasjon? Er arv særeie, eller går det inn i et ektepar sitt felleseie?
Hei

Dokumentavgiften vil være 2,5 % av verdien - og i tillegg kommer tinglysingsgebyret som nå er kr 1.548,-.

Hver av foreldene kan gi inntil kr 250.000,- hver avgiftsfritt.

Når dere overtar en eiendom sammen, oppstår et sameie - og da gir sameieloven fra 1965 § 11 slik forkjøpsrett, om ikke annet er avtalt.

Arv er ikke særeie om ikke dette er betinget fra arvelater.

(Et annet forholde er at verdien av eiendeler som arves/mottas i gave kan skjevdeles.)
CLJ

Hvordan trylle bort arveavgiften?

Innsendt av Rangam
04.09.2008 15:21
1. januar i år ble det lov å overføre inntil en halv G til barn og barnebarn uten at beløpet rapporteres eller inngår i grunnlaget for senere arveavgift.
Min mor lever og sitter i uskiftet bo, men min far er død – er det tillatt å overføre en halv G også fra "hans del" av boet; altså en halv G fra hver av dem...?
Hilsen Rangam
Nei, ettersom avgiftsfriheten gjelder "gaver ytet før giverens død", jfr arveavgiftsloven § 4.

CLJ



Gjøre far arveløs

Innsendt av 1337tm
04.09.2008 18:29
Hei.

Jeg er 25 år og har god inntekt som jeg bruker til å nedbetale lån på min leilighet.Med andre ord samler det seg opp en liten formue her.

I tillegg står jeg "i fare" for å arve mange millioner pga. kontoforsikring og flere delvis belånte eiendommer i min mors navn, dersom noe skjer med henne.

Jeg har ikke hatt kontakt med min far på over 10 år, og lurer på hvordan jeg kan gjøre ham arveløs. Er ofte bekymret når jeg er ute og kjører med min mor i samme bil eller flyr samme fly f.eks. da jeg tenker på risikoen for at begge omkommer i samme ulykke. Dersom det inntreffer en ulykke og begge omkommer får han vel over 10 millioner, fordi jeg ikke har noe testament. Dette er ikke en ønsket situasjon pga. a) fyskisk mishandling i oppveksten b) ikke hatt kontakt med far på over 10år og kommer nok aldri til å ta opp kontakten.

Jeg bruker faktisk deres advokatkontor og tenkte å gjøre en avtale for å få laget et vanlig testament som kan begrense arven til far til statens minimumssats, men mitt spørsmål er altså om det er mulig å gjøre foreldre 100% arveløse? Da spes. pga misbruk i oppveksten som ikke er meldt til politi/barnevern. Mor kan evt. vitne på dette.

På forhånd takk.
Hilsen 1337tm
Hei

Foreldre er ikke "livsarving", så da gjelder ikke reglene om pliktdel. Du kan derfor fritt testamentere det du etterlater deg til hvem du vil - så lenge du ikke har barn.

Dersom du ikke ønsker at din far skal arve deg, må du derfor opprette et testament.

CLJ

Arv av hytte

Innsendt av Bjørn E.K
04.09.2008 19:41
Hei!

Mine foreldre hadde en eiendom på fjellet som besto av to hytter. Etter sterkt press fra min bror og hans kone så satte mine foreldre eiendomen over på min bror som forskudd på arv. I avtalen står det at jeg og min søster skal disponere den ene av de to hyttene. Dette har blitt saboteret på best mulig måte av min bror. Det første han gjorde var å skifte låser slik at vi andre ikke kom inn. I hyttene var det en del for meg verdifulle ting som han bare tok uten og så mye som å spørre meg.

Dette har selvfølgelig skapt et dålig klima mellom oss søsken og jeg har ingen kontakt med min bror lenger. Tidligere så benyttet jeg hyttene mye og det er et stort savn for meg, min kone og barn å ikke kunne gjøre dette lenger. Min bror vil helt sikkert fortsatt nekte oss adgang. Jeg synes slik oppførsel er utrolig frekt! Hva kan jeg gjøre? Det er ca. fem år siden dette startet. Tanken på erstatningskrav har streifet meg!

Med vennlig hilsen

Bjørn E.K


Hei

Dette synes å være brudd på løftet om bruksrett - og et slikt løftebrudd kan være erstatningsbetinget.

Spørsmålet her kan og være om dette får noen innvirkning på avtalen mellom deres foreldre og din bror.

Synes du burde få saken vurdert av en advokat.

Vær obs på mulig foreldelse!

CLJ

Eierandel og sameieravtale

Innsendt av Homrul
07.09.2008 15:35
Hei

Jeg eier 25 prosent av en hytte med min far og to brødre. Nå ønsker jeg og min far å bygge et anneks som vi to finansierer sammen, men som alle har glede av. Da har vi blitt enige om at min og min fars andel øker med antatt verdistigning. Finnes det en slags kontrakt eller lignende vi kan bruke for å avtale eierandelen? Hvordan gjør vi dette overfor staten, som f.eks. skatt? Finnes det også eksempler på sameierkontrakt?
Hei igjen

Det finnes så vidt jeg er kjent med ingen slik standard kontrakt.

Dere må imidlertid sette opp en slik avtale for å sikre dere.

Om deres eierandel skal økes, bør dette videre også sikres utad -dvs at det må overføres eierandel fra de øvrige to til dere ved et skjøte som må tinglyses.

Når deres eierandel økes, vil dette også gjenspeiles mht skatt, ettersom den økte andelen skal fremkomme på deres selvangivelse -med tilsvarende mindre for de øvrige to.

Jeg er heller ikke kjent med at det finnes noen standard sameierkontrakt - men også dette anbefaler jeg at dere setter opp, jfr det som fremkom i artikkelen på nettsiden.

CLJ

Uten tittel

Innsendt av Henrik
08.09.2008 11:06
Kontrakt signert og sendt pr faks.Motpart sier "kan ikke se å ha mottatt".Telseselskap har dokumentert at faks er sendt,.Frist utløpt.Tap 20 000.Motpart så arrogant at brev ikke blir besvart.Hva bør jeg gjøre?
Ble avtalen ettersendt i posten?

Vet litt for lite om faktum her, men høres ut som du bør kreve erstatning.

Ettersom kravet ditt er på kr 20.000,- finnes det nye regler i tvisteloven om såkalt "småkravsprosessen" som skal lette inndrivingen i slike saker. Tingretten kan være behjlpelig med dette.

Mulig å utsette 2?

Innsendt av Knut
08.09.2008 14:19
Vi er i den situasjon at vår far døde for 3 år siden og mor døde nå i sommer.
Vi skal altså gjøre opp boet ganske snart...

Vet du om det er regler for hvor fort boet må gjøres opp?
Er det mulig å klare å utsette dette til etter 01.01.09??

Hvem kan evt svare på dette, er det skifteretten...?

Hei

Innen 60 dager etter dødsfallet skal man i hht skifteloven § 81 inngi melding om event privat skifte til skifteretten (tingretten). Dette kan dog ofte i praksis trekke lengre ut i tid, men purringer skal da komme.

Men dersom formålet med å utsette oppgjøret er å vente på event nye satser mht arveavgift, vil nok ikke dette hjelpe ved privat skifte.

Dette fordi en i hht arveavgiftsloven § 18 skal anvende satsene som gjaldt da en fikk rådigheten over arven - og ved privat skifte er dette ved dødsfallet, jfr samme lovs § 9.

En kan event utsette dette ved å begjære offentlig skifte. Da anvendes normalt satsene ved utlodningstidspunktet, se § 9 b) "Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, medmindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a), og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte, jfr. §§ 35 og 37."

Når sistnevnte tidspunkt vil være, er videre normalt ikke noe som en arving kan rå over, i det dette vil være opp til den som forvalter boet på vegne av retten: retten selv eller en oppnevnt bostyrer, og vil avhenge av boets omfang.

PS! En trenger ikke gjøre opp boet innen de 60 dagene, bare ta stilling til om en skal ha privat skifte.

Når skiftet så er gjennomført, skal det sendes inn Melding om arv til arveavgiftsmyndighetene - og denne fristen er 6 måneder etter dødsfallet, jfr arveavgiftsloven § 25. CLJ

ARV AV HYTTE

Innsendt av Frans
08.09.2008 23:21
Hei!
Vi er noen søsken som har arvet en hytte. Tre av oss vil ikke være med i sameie men selge vår del av hytten. Men vi blir ikke enige om pris, og de to som vil overta hytten vil ikke ha takst på hytten. Hvordan skal vi bli enige? Er det påkrevd å ha takst på eiendom ved arv?
Hei

Det er ikke påkrevd med takst på eiendom ved arv, men arveavgiftsmyndighetene skal godkjenne verdsettelsen som oppgis overfor dem (det er denne verdien det beregnes arveavgift av).

Også dere arvinger i mellom må imidlertid bli enige om en verdi på denne. Blir dere ikke enige om verdien, kan dere i stedet søke å bli enige om å ta to takster - og sette verdien til gjennomsnittet av disse to (en slik verdifastsettelsen vil nok også arveavgiftsmyndighetene akseptere).

Blir dere heller ikke enige om en slik fremgangsmåte, kan dere gå til retten og kreve verdien fastsatt ved "skiftetakst" (som også skal finne hyttas omsetningsverdi), jfr skifteloven § 125. CLJ

Kjøp av hytte fra mor/uskiftet bo

Innsendt av Birkebeiner
09.09.2008 00:17
Hallo!

Jeg er blitt enig med mine 2 søsken og min mor om å overta familiehytta til markedspris, minus min egen tredjedel. Det vil si at jeg betaler min mor to tredeler av markedsprisen, og at hun så betaler ut en tredel til hver av de to andre søsknene. Min mor sitter i uskiftet bo. I utgangspunktet hadde jeg trodd at en enkel kjøpskontrakt mellom meg, som kjøper, og min mor, selger, ville være tilstrekkelig, men strengt tatt bør vel mine søsken også underskrive avtalen. Fint hvis du kan forklare hvordan dette enklest kan gjøres trygt og godt. Jeg støtter meg litt på en artikkel i Dine Penger 5-2002.

På forhånd takk
Hilsen Birkebeiner
Hei

Det er riktig at du i utgangspunktet kan inngå en slik avtale bare mellom deg og din mor ettersom du overtar til markedsverdi, men samtidig får forskudd på arv/gave, se derfor:

På skjøtet skal da kjøpesummen angis (salgsverdi - 1/3), mens det lenger med på skjøtet (under "salgsverdi") skal oppføres den reelle verdien (som det må betales dokumentavgift av)(Du krever videre fradrag for denne overfor arveavgiftsmyndighetene, se nedenfor).

Dere må videre sende inn skjemaet Melding om arv/gave til skattekontoret - hvor gaven er den 1/3-delen av eiendommen for ditt vedkommende, mens de to andre barnas gave er hver sin 1/3-del av kjøpesummen du betaler din mor.

På dette skjemaet må dere alle signere - og da vil det jo fremgå at dine to søsken er enig i dette oppgjøret, slik at det vanskelig kan bli tvist om dette senere.

En standard kjøpekontrakt mellom deg og din mor - hvor kjøpesummen angis som markedsverdien minus forskudd på arv 1/3-del av verdien - hvor dine to søsken nederst på avtalen skriver: "Vi samtykker i denne overdragelsen betinget av tilsvarende oppgjør" anbefales likevel å ha med - og vil dessuten sikre alle dere tre.
CLJ

Uenige i om far var separert

Innsendt av arving eller ei, uviktig
09.09.2008 06:25
Pussig at dette kom opp her nå, når jeg har spørsmål angående dette.
Min far døde for ca to uker siden, og siden verken min mor eller bror sa i fra til meg, ringte min onkel(vi bor i utlandet). Det har vært lite kontakt mellom mor/far/bror og meg etter en gammel kausjonssak, 20 år tilbake.

Mor tok ut separasjon et par år tilbake, og fikk et oppgjør for sin del, men etter ca 10 mnd flyttet hun inn igjen.
Når skifteretten sender min bror og meg papirer ang. arv, opplyser de om privat skifte, da min far satt som separert.
Ettersom min bror ikke kontakter meg, gjorde jeg det og fikk klart tilbake at mor satt som enke og og kunne sitte i uskiftet bo.
Separasjonen var oppløst den dagen hun flyttet inn igjen.
Det vil jo si at hun kunne, mens far levde, tatt ut separasjon igjen og fått enda en del oppgjør.
Det er faktisk et skjema som heter oppløsning av separasjon, og kanskje far ikke ville oppløse den da hun hadde fått oppgjør en gang.
Dette får vi aldri vite.
For min del er ikke arven viktig, da den interesserer meg minst. Det som er interessant er om hun kan sitte eller ikke, da jeg ikke ønsker at hun skal styre over boet.
Hun har stort forbruk av penger via spilling, noe min bror selvsagt ikke tror, antar jeg.
Så om han vil sikre seg at noe blir igjen til ham, burde han tenke seg om.
Skifteretten sa at det ble mors ansvar å bevise at de ikke var separert da han døde.
Hva må hun gjøre, kan hun gjøre.?
Jeg kan ikke sende inn til privat skifte da ingenting er avklart.
Hei

Arveretten til en ektefelle faller bort ved separasjon, jfr arveloven § 8. En separasjonsbevilling blir imidlertid uten arverettslig virkning hvis ektefellene har gjenopptatt samlivet.

Dersom det er slik at dine foreldre rent faktisk har gjenopptatt samlivet, har din mor dermed sin arverett i behold - og kan som utgangspunkt sitte i uskifte om din far ikke etterlater seg særkullsbarn (som i så tilfelle må samtykke).

Det er din mor som må bevise at de har gjenopptatt samlivet.

I arveloven § 13 fremkommer imidlertid en regel om at en ektefelle allikevel ikke kan få sitte i uskiftet bo - bla om utsiktene til arv til førstavdødes arvinger vil bli vesentlig dårligere grunnet gjeld som lengstlevende ektefelle har, eller retten finner at hun ikke styre boet på forsvarlig måte.

Videre kan en arving i hht arveloven § 24 kreve skifte av uskifteboet på visse vilkår - hvor det avgjørende er at boet reduseres på en kritikkverdig måte.

CLJ

Forkjøpsrett til takst, hvilken ?

Innsendt av Masa
09.09.2008 08:02
Hei.

Har arvet hyttetomt. Min søster har forkjøpsrett til tomt og hytte. Er det til arvetakst eller markedstakst ? Den første er noen få titusener, den andre er millionbeløp.
Hei igjen.

"Arvetakst" er et ukjent begrep, du mener kanskje "skiftetakst"?
Eller mener du den verdi som ble satt da du arvet overfor arveavgiftsmyndighetene? Alle disse verdiene skal imidlertid søke å uttrykke alminnelig omsetningsverdi.

Hvorledes forkjøpsretten skal utøves, avhenger i første omgang på hva som er avtalt, event bestemt fra arvelater.

Fremkommer kun at hun har "forkjøpsrett ved videre salg", vil jeg som utgangspunkt si at hun da har rett til å tre inn i det høyeste bud som du mottar.

CLJ

Oppløsning av felleseie på hytter

Innsendt av Pelle
09.09.2008 08:37
Hei, vi er tre barn og en mor som, VI eier en fjerdedel hver av en hytte. Hytten er tinglyst på kun mor, mens den har stått oppført på selvangivelsen hos alle eierene i over 10 år. Vi har vært heldige og hatt en mor som har dekket løpende utgifter, mens vi barna har bidratt med vesentlig vedlikehold og egeninnsats (reparasjoner, påbygging, beising osv.). Hytten ble i sin tid finansiert AV arv fra våre besteforeldre, samt egenkapital fra vår mor.

Nå er det langvarig brudd i forholdet mellom mor og barn, og mor vil ha tilbake hytten "sin". Hun har tatt opp lån med sikkerhet i hytta (den er jo tinglyst kun på henne). Er dette lov? Kan hun med et "pennestrøk" erklære at hytten plutselig er hennes? Hvis hun kjøper oss ut til markedspris er det jo greit, men hvis vi skal "gi" hytta tilbake må hun vel betale skatt på dette (skatt på gave)? Alle kvitteringer og kontrakter fra da hytta var ny står nok på mor. Det eneste eierbeviset vi har er et brev til Ligningskontoret ifm. arv og kjøp av hytte. I tillegg har vi betalt "fordels-skall" på hytta i alle år.

Takk for svar.
Hei

Så lenge dere har oppført 1/4 del hver av hytta på deres selvangivelser - også deres mor - så dokumenterer dette eierforholdene til denne (samt brevet du nevner til ligningskontoret).

(Et annet forhold er at din mor kanskje vil hevde at hun har et krav mot dere/sameiet på utlegg hun har gjort pva sameiet)

Din mor kan derfor ikke overfor dere belåne hytta utover sin 1/4-del.

Ettersom hun fremstår som eneeier utad, har hun imidlertid overfor långiver rett til å oppta slikt lån - og hennes kreditorer kan også ta utlegg i hele hytta.

Hun kan videre sågar selge hele hytta til en godtroende 3. mann.
Dere vil da få et krav mot henne for hver deres andel av hytta, men hytta/andelen får dere ikke.

Dere må derfor snarest besørge tinglyst deres eierandeler - enten ved et skjøte som deres mor må signere, eller ved dom på hver av deres eiendomsrett.

Eller dere kan selvsagt velge å overdra deres andel tilbake til deres mor - og da trengs ingen tinglysing.

Dersom overdragelsen skal skje til under markedspris - event fratrukket en verdi som din mor hevder hun skal godskrives pga dekning av kostninger, oppussing mv, jfr ovenfor - skal differansen meldes inn som gave til skattekontoret om hun er deres nærmeste arving etter loven og kan utløse arveavgift for hennes del.

Det blir ikke skatt på kjøpet/mottaket på din mors hånd, men dere som overdrar deres eierandel kan måtte skatte av gevinsten (om ikke unntaket om fritidseiendommer kommer til anvendelse), event får fradag for tapet (om ikke unntaket om fritids-eiendommer kommer til anvendelse).

CLJ

Far forsøker å gjøre meg arveløs

Innsendt av Sledge Hammer
09.09.2008 08:55
Jeg har røket uklar med mine foreldre, slik at vi ikke er på talefot lenger. Før vi ble uvenner, ble hytta skrevet 1/3 på meg, 1/3 på mor og 1/3 på far på skjøtet. Jeg antar at dette også er det som er offisielt, men jeg har ikke sjekket dette med Nøtterøy kommune. (Kan jeg sjekke skjøtet via internett?)

Etter at vi røk uklar, har hytta blitt utvidet til omtrent dobbelt areal av det den var før. Jeg hører også via 3. part at far har sjekket med Nøtterøy kommune hvordan han eventuelt kan overføre hytta direkte til barnebarn (dvs mine barn). Det ser altså ut til at far i fullt alvor forsøker å gjøre meg arveløs.

Hva skal/kan jeg gjøre for å sikre mine interesser? Hvis jeg eier 1/3 i hytta slik det er skrevet på min gamle kopi av skjøtet. Det ikke så ille egentlig at de resterende 2/3 overføres til mine barn, men det ville jo være litt surt å miste min eierandel totalt i hytta, slik at jeg i verste fall kan utestenges fra å benytte den.

Hva skal jeg gjøre for å sikre mine interesser? Forsøk på forsoning med mor og far er intet alternativ fra min side.
Hei

Du må sjekke om skjøtet som du har fått på 1/3-del av hytta er tinglyst.

Dette kan du gjøre ved å ringe til Statens Kartverk - og opplyse gårds- og bruksnummer (event festenr) samt kommunenavn - og spørre hvem som er hjemmelshavere, alternativt festere, til denne eiendommen.

Opplyser de da at du er èn av disse, er det ingenting dine foreldre ensidig kan gjøre mht å ta fra deg denne andelen av eiendommen.

Er dette derimot ikke tinglyst, kan dine foreldre selvsagt søke å overdra denne til andre igjen - men da står vi overfor et dobbeltsalg som ikke er rettmessig. Du som rette andelshaver må i så tilfelle ta til motmæle.

Jeg anbefaler deg derfor i så tilfelle å besørge tinglysing av ditt skjøte med en gang for å unngå sistnevnte situasjon.

CLJ

Uskiftet bo

Innsendt av Rolf
09.09.2008 09:07
Hei!
Jeg lurer på om en som sitter i uskiftet bo, kan selge leiligheten sin til et av sine to barn under markedspris? Dette medfører etter min mening at det barnet som ikke kjøper leiligheten, mister noe av farsarven sin.
Hei igjen

Det fremkommer av arveloven § 19 at den som sitter i uskiftet bo ikke kan gi bort eller selge rimelig (gavesalg) fast eiendom uten samtykke fra arvingene.

De andre arvingene må i så tilfelle reise sak innen 1 år etter at de ble kjent med gaven/gavesalget.

(Ofte skjer et slikt salg ved at den som sitter i uskiftet bo betinger seg borett i eiendommen - og da må verdien av boretten trekkes fra markedsverdien av eiendommen for å finne ut om denne er solgt rimelig eller ikke.)

CLJ

Separert

Innsendt av Kari
09.09.2008 09:14
Er eksen arving når vi er separert, og ikke skilt? Har vært separert i 3 år, men han vil ikke skrive under.
Hei

Arveretten til en ektefelle faller bort når ektefellene er separert ved bevilling eller dom, jfr arveloven § 8.

(En separasjonsbevilling blir imidlertid uten arverettslig virkning hvis ektefellene senere gjenopptar samlivet.)

CLJ

Arv av hytte

Innsendt av Fager
09.09.2008 09:31
Hei,

Jeg har sendt inn arvemelding på arv av hytte tidlig i år (februar), men ennå ikke har hørt noe fra fogden. Nå hører jeg at det blir lavere arveavgiftssats og høyere fribeløp fra neste år, kan jeg da trekke tilbake arvemeldingen eller på annen måte utsette arveoppgjøret? Dersom arvemeldingen ikke lar seg trekke tilbake, og arveoppgjøret kommer først neste år, benyttes da 2009-satser og regler?

Mvh.

Fager
Hei

Både i hht arveavgiftsloven § 5 og i hht § 18 er det relevante tidspunktet for verdsettelse og hvilken avgiftssats som skal legges til grunn, angitt å være tidspunktet for "rådighetservervet".

I hht samme lovs § 9 ansees rådigheten ervervet slik:

"a) Over arvemidler som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.

b) Over midler som har vært behandlet av tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, medmindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jfr. bokstav a), og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved åpningen av offentlig skifte..."

Jeg forutsetter her at det ikke har vært offentlig skifte - og da ser du av ovennevnte at det ikke hjelper "å trekke tilbake" en avgitt melding om arv, eller om behandlingen av denne trekker ut i tid - det er satsene på dødsfallstidspunktet som skal legges til grunn. (med mindre offentlig skifte åpnes, se dog b) ovenfor)

CLJ

Far har giftet seg på nytt

Innsendt av Lurer...
09.09.2008 10:18
Hei

Min far og mor er skilt, og far har nå funnet seg en ny dame og giftet seg med henne. Vi er tre brødre, og hun har en sønn.

Hvordan blir arveoppgjøret når far dør hvis vi går utifra at hans kone fremdeles lever da?

På forhånd takk for svar.
Hei!

Dersom din far og hans nye kone har felleseie, vil dødsboet hans gjøres opp ved at en først beregner hans "boslodd" av deres felleseie - enkelt sagt en legger sammen deres eiendeler og trekker fra gjeld og deler på to - så er det hans halvdel av dette som er gjenstand for arv etter ham. Det kalles et "sammensatt skifte".

Av denne andelen arven hans kone 1/4-del - men minimum 4 ganger Grunnbeløpet i folketrygden - og hans barn resten.

CLJ

Samboere

Innsendt av Line
09.09.2008 11:55
Min samboer og jeg lurer på om vi er nødt til å gifte oss for å kunne arve hverandre, og sitte i uskiftet bo?
Hei

Ja, samboere arver ikke hverandre - og har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med den andres eiendeler.

Dere kan imidlertid testamentere til hverandre, og dermed arve.

Slik testamentsadgang er imidlertid begrenset om dere har livsarvinger, ettersom dere i så tilfelle i utgangspunktet bare kan testamentere inntil 1/3-del av det dere eier.

(Det finnes videre regler i husstandfellesskapsloven som gir visse rettigheter mht bolig og innbo når et samboerforhold opphører.)

CLJ