Mest tåkeprat for lønnsslaver

For deg som er helt vanlig, ikke eier aksjer, og ikke spekulerer i eierandeler i eget selskap, er det mest ull i regjeringens forslag til skattereform. Og du vil heller ikke få vite mer før til høsten.

Med noen få unntak, har finansministeren fulgt rådene fra sin partifelle i regjeringens forslag til fornyet skattesystem, som ble fremlagt i dag. Tidligere finansminister Arne Skauge fra Høyre ledet arbeidet i skatteutvalget, som avga enstemmig innstilling i februar 2003.

Skauge-utvalget gikk imidlertid mye lengre i å konkretisere sine forslag enn Foss gjorde i pressekonferansen i dag. Reformforslaget inneholder først og fremst intensjonserklæringer, som de viktigste forhandlingsmotpartene på Stortinget (les: Arbeiderpartiet) vil kunne si seg enige i. Hvordan systemet konkret vil slå ut for lønnsmottakerne, vil vi først få vite helt sikkert når statsbudsjettene for hele årrekken fra 2005 fram til 2007 vedtas.

Men vi kan jo ikke gi oss med det. Vi har plukket ut de mest konkrete setningene fra forslaget, og skal her oversette dem etter beste evne, så langt det lar seg gjøre.

"Redusere skatten på lavere arbeidsinntekter"

Regjeringen vil fjerne lønnsfradraget, og øke minstefradraget. Disse to bunnfradragene virker til dels for gruppene med lavest inntekt, men ikke bare der.

Skatten på lave arbeidsinntekter
InntektFradrag i alminnelig inntektVerdi
0 - 132.50031 8008 900
132.500 - 198.00024 % av inntekt8.900 - 13.300
198.000 og mer47 50013 300
Der ikke annet er angitt er tall i kroner pr. år.

Slik virker de i dag:

Lønnstakere får det maksimale av minstefradrag og lønnsfradraget. Ved inntekter på 132.500 kroner i dag, er det minstefradraget som får høyest verdi, og fradraget blir 24 prosent av brutto inntekten. Dette gjelder helt opp til inntekter på cirka 200.000 kroner, hvor minstafradraget når sin øvre grense.

"Trappe ned formuesskatten"

Regjeringen vil halvere formuesskatten i løpet av 2006 og 2007. - "hovedsaklig gjennom å kombinere reduserte satser og økt innslagspunkt". Nærmere går ikke regjeringen i å konkretisere forslaget.

Argumentet for å fjerne formuesskatten over tid, er at den virker lite målrettet. I dag gjelder formuesskatten først og mennesker som godt og vel har fylt 50 år. Den yngre delen av befolkningen ser ikke snurten av den, fordi boliggjeld, lave boligtakster og studielån sørger for at skattbar formue blir null år etter år.

Folk som sitter med netto formue etter et bunnfradrag på 120.000, betaler 0,2 prosent av verdien opp til 540.000 kroner, og 0,4 prosent på formue over dette. Dette er statens formuesskatt.

Kommunene krever også inn formueskatt - den er på 0,7 prosent av verdien på formuen over 120.000 kroner. Kommunene står fritt til å velge en sats på 0,4 prosent, men i praksis er det den øverste satsen som brukes.

Eiendomsskatten

Nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng med eiendomsskatt på bolig, som i 2001 ble utskrevet i 111 av landets 434 kommuner.

Denne skatten er en "frivillig, kommunal objektskatt", som det uttrykkes i meldingen, og er knyttet til eiendommen, ikke skattyteren. Høyeste tillatte sats er 0,7 promille, noe regjeringen ikke foreslår å røre ved.

Det er imidlertid naturlig å tro at årene fremover vil bringe økt eiendomsskatt, fordi flere kommuner vil ta dette virkemidlet i bruk på grunn av lavere rammetilskudd. Fjerningen av formuesskatten må dekkes inn et sted, og det vil være naturlig å ta med kommuneoverføringene i regnestykket.

Tankegangen bak dette, er at fast eiendom er et utmerket skatteobjekt, fordi de ikke så lett flytter seg over grenser. Denne tankegangen har lenge gjort seg gjeldende i andre land, noe også Skauge-utvalget beskrev i sin rapport.

Kilde: NOU 2003:9 (Skauge-utvalget) OECD-tall fra 2000
Vis mer