Mer kunnskap om hormoner

Er hormonbehandling i overgangsalderen farlig? Eller er behandlingen en fordel for kvinnene? Sexolog og lege Esben Esther Pirelli Benestad forklarer.

Leger gir ikke alltid god informasjon til sine pasienter. Mange gjør imidlertid så godt de kan, og det gjør det med bakgrunn i sine grunn kunnskaper og i den informasjonen de selv får.

Ofte går dette bra. Og spesielt når kunnskapene er gode, når informasjonen omkring de forskjellige medikamentene holder mål, og når legen er i stand til å formidle det hun eller han vet.

Men noen ganger er det vanskelig. Et godt eksempel på det er informasjonen om nytten, bivirkningene og eventuelt skadevirkningene med å behandle kvinner med kjønnshormoner (østrogen) etter overgangsalderen.

Vidundermedisin
Lenge var det nemlig slik at østrogener var godt for det aller meste. De var utmerkede for hjerte/kar systemet, for knoklene, for huden, for urinveiene, for kjønnsorganene og for seksualiteten (selv om spørsmål om det siste sjelden er med i vitenskapelige undersøkelser).

Det har lenge vært kjent at hyppigheten av brystkreft var større i den gruppen som fikk østrogenbehandling, men dødeligheten av denne sykdommen var ikke øket. Dessuten var forekomsten av kreft i tykktarmen betydelig lavere blant de som fikk slik behandling. Dette veide bra opp for ulempen med brystene. Mange fikk jo også bivirkninger i form av småblødninger, brystspreng og hodepine. De som fikk behandling hadde det langt bedre med hensyn på hetetokter.

Frykt gjennom media
Nå er det ikke slik lenger. Med ett ble både leger og pasienter opplyst at østrogener var farlig, at det ikke bare ga øket hyppighet av brystkreft, men også av hjerneblødning. Fordelene som fremdeles var til stede, nemlig forebygging av benskjørhet, urinveis infeksjoner og bedre seksualliv, fikk liten plass i den nye informasjonen.

Det var likevel forunderlig at østrogenen som det ene året var bra for hjerte/kar systemet, ble farlig året etter. Det som var gjort av undersøkelser tidligere var skikkelig utført på store grupper.

Hvordan kunne det ha seg at bildet ble så radikalt forandret? Leger er ikke alltid like flinke til å informere sine pasienter, men spørsmålet er om media er noe bedre alternativ? Det var først og fremst media som endret synet på østrogenbehandling etter overgangsalderen. Informasjonen som kom ut var svært negativ.

Nå foreligger det nye opplysninger om østrogenbehandling, og de opplysningene gir i alle fall noen svar på gåtene som oppsto da østrogenet nesten over natten skiftet fra å være godt til farlig.

Dessverre har ikke media skrevet så mye om dette. Det tilsier at mange sitter igjen med et engstelig forhold til østrogen behandling, og mange leger tør knappest bringe teamet på banen av frykt for å få negativ mediaomtale.

Lavere dødelighet
Den nye informasjonen er basert på svært mye av alt det som hittil er gjort av gode vitenskapelig undersøkelser på virkninger, bivirkninger og eventuelle skadevirkninger av østrogenbehandling. Slike undersøkelser kalles "meta-analyser".

Det var dødelighet som var målet for den aktuelle meta-analysen. Hvordan var det med dødeligheten til de som ble behandlet, de som ikke ble det, og hvordan var det med alder? Alt i alt omfattet undersøkelsen 26708 kvinner. Dersom en ganger dette antallet med hvor mange års observasjonstid som lå til grunn, vil en finne at undersøkelsen omfatter 119118 "pasientår" (omtrent 4,5 år pr. undersøkt kvinne i gjennomsnitt). Det er mye, og det gir grunnlag for å tro på resultatene.

De viste at dødeligheten er minst for de kvinnene som begynte østrogenbehandlingen forholdsvis kort tid etter overgangsalderen. De som ventet til de var over 60, hadde samme dødelighet som de som ikke fikk behandling i det hele tatt. Når en så på alle aldre under ett, viste det seg at østrogenbehandling ikke økte dødeligheten av hjerte/kar- eller kreftsykdommer, og at det reduserte dødeligheten av andre sykdommer.

Typen dødsfall det ble færre av, var de som skyldtes infeksjonssykdommer, alvorlig blodforgiftning, ulykker(!), nyresvikt, blødninger i mage/tarm kanalen og reumatiske sykdommer. En kan si at de som fikk østrogenbehandlingen var generelt noe friskere enn de som ikke fikk.

De som hadde begynt østrogenbehandlingen tidligst, hadde den laveste dødeligheten av alle. Kvinnene i denne gruppen hadde de gunstigste verdiene for kolesterol og andre stoffer av betydning for blodpropp og sunne blodårer.

Forskjellen i alder ved behandlingsstart kan forklare at tidligere undersøkelser har vist god virkning mens senere undersøkelser har vist dårlig virkning på hjerte/kar systemet. Kanskje skyldes det at østrogen forebygger utviklingen av skader på blodåre veggene, mens hos dem hvor skadene allerede har kommet før behandlingen begynner, har østrogenet en negativ betydning?

Hva så med kreft? I gruppen som ble behandlet, fant man en 26% økning i forekomsten av brystkreft og en 27% reduksjon i hyppigheten av kreft i tykktarmen, uten at dødeligheten for noen av disse sykdommene var verken høyere eller lavere enn for de ubehandlede.

Gruppen som fikk hormonbehandling hadde 35% reduksjon av forekomsten av hoftebrudd. Det gir et bilde av hvordan østrogenene forebygger benskjørhet, og det sier nok noe om hvorfor de som fikk hormoner var mindre utsatte for å dø av ulykker.

Denne store meta-analysen på dødelighet hos kvinner som behandles eller ikke behandles med østrogen etter overgangsalderen har sin svakhet i at det totale antall dødsfall var ganske lite. Likevel er det grunnlag for å trekke noen foreløpige konklusjoner:

Hormonbehandling reduserte dødeligheten i den gruppen som begynte behandling med østrogen etter overgangsalderen før de fylte 60. De som begynte etter fylte 60 hadde samme dødelighet som de som ikke fikk hormon behandling.

Hva skal legen si nå?
Vedkommende skal snakke skikkelig med sine pasienter, sette seg inn i det de måtte ha av risiko for benskjørhet, for hjerte/karsykdommer, brystkreft og selvfølgelig se på hvilke plager de har av å være kommet i overgangsalderen. Leger bør også spørre om hva slags seksualliv kvinnene har hatt og hva de ønsker seg i framtiden. De store undersøkelsene vi har referert til her, har ikke tatt med seksualiteten. Det er selvfølgelig en liten skandale, ettersom en ikke bare skal overleve, en skal ha noe ut av livet også.

Det helt alminnelige rådet må være at skal du begynne med østrogenbehandling etter overgangsalderen, skal du ikke nøle for lenge med å komme i gang.

Esben Esther

 

Mozon.no, 30.05.2005