Mannens overgangalder?

Overgangsalderen gjelder ikke bare kvinnen. Sexolog og lege Esben Esther Benestad Pirelli skriver om plagene som menn kan oppleve.

Min onkel Oskar gikk brått inn i overgangsalderen. Han pleide å gå med servietter rundt halsen for å samle opp i allefall noe av svettingen. Heteturene kom ofte. Onkel Oskar ble lyserød I ansiktet, og bekker sildret ned I serviettene hans. Vi prøvde forskjellige behandlinger inklusive en forsiktig dose østrogen (Onkel Oskar var med på hva som helst som kunne hjelpe).

Det var ingenting som hjalp. Testosteron kunne vi ikke gi ham. Onkel Oskar ble kastrert fordi han fikk kreft I prostata kjertelen, og den kreften ble stimulert av testosteron. Det var tomt der prostataen hans hadde sittet og det var tomt i pungen. (Den han hadde mellom bena). Kastrasjon betyr fjerning av testiklene.

Onkel Oskar gikk brått i “overgangsalderen” fordi han ble kastrert. Fra øyeblikk til annet falt testosteronproduksjonen hans til nesten null. Da var han 73 år. Det er mange år og en begravelse siden. Han døde ikke av kreften.

Noen andre menn opplever ganske plutselige fall I testosteronproduksjonen, uten at det er snakk om kastrasjon. Slike fall kan komme i tilslutning til sykdom, men det vanligste er at de bare kommer. Når det skjer, er disse mennene gjerne et sted mellom 40 og 60 år gamle. De kan også svette. Noen blir mer dorske enn de var før. Mange legger på seg. Den seksuelle lysten blir mindre, morrabrødet forsvinner mer eller mindre. Noen blir deprimerte. Dette er en “overgangsalder” - for menn.

Den gjelder imidlertid ikke alle. Mange menn opprettholder god testosteronproduksjon langt inn I alderdommen. 70 år gamle menn har i gjnneomsnitt 70% av sin ungdoms testosteron produksjon tilbake. 70 år gamle kvinner produserer nesten ikke østrogen I det hele tatt. De fleste av oss har vel også lagt merke til at eldre menn kan gå bort og bli fedre. Gamle kvinner blir ikke det andre steder enn I Bibelen.

I tillegg til andre vesentlige forhold, er dette noe som skiller mannekropper fra kvinnekropper. Alle kvinner går i overgangsalderen, dersom de blir gamle nok. Alle menn gjør ikke det.

For undertegnede blir det derfor ikke rimelig å snakke om “mannens overgangsalder” som om det var et fenomen på linje med den perioden vi kjenner fra kvinnelivet.

En kan undre seg på hvorfor noen insisterer på at det er en overgangsalder hos menn. Kan det være et rop om likestilling? Dersom kvinner skal ha dette privilegiet(?), må det vel også komme mannekroppene til gode! Jeg vet ikke, men Onkel Oskar satte ikke pris på det.

Livet er en overgang. En overgang fra dag til annen, fra måned til måned og fra år til år. I dette ligger det en rekke forandringer. Noen kommer brått slik tilfellet var med Oskar, mens andre ganger er de gradvise, slik tilfellet er for rynker for eksempel. Ser vi på bilder av oss selv fra ti eller tyve år tilbake, ser vi sannelig at ansiktet har fått en rekke nye, furete kjennetegn, men kan vi kalle det en overgangsalder? Jeg synes ikke det. Overgangsalderen må dreie seg om en veldefinert kroppslig begivenhet som gjelder alle, og som inntrer plutselig I en spesiell aldersperiode.

Men kan selvsagt savne ungdommen, savne styrken og smidigheten som en gang var. I en større europeisk spørreundersøkelse gjennomført av Bayer Health forteller mange menn at de lengter etter seksuallivet de en gang hadde. Mange lengter, men ikke alle. Noen ville gjerne vært yngre enn de har blitt, noen er tilfredse med tiden tann og tæring. Flere mister av forskjellige årsaker seksualiteten, men mange gjør ikke det. Noen blir til og med fedre I ganske langt framskreden alder.

Hva skal vi tro, hva skal vi gjøre?

Vi skal være våkne. De mennene eller de mennenes partnere som merker at det går nedover bakke med seksuell lyst, morrabrød, serviett forbruk og initiativ, skal tenke at her er det kanskje et brått hormonfall på gang. Da skal en gå til legen å bli undersøkt. Senere kan sexologer komme godt til nytte.

 

Esben Esther Pirelli Benestad

 

Mozon.no 09.02.2006