<b>GJELDSVEKST:</b> Norske husholdningers gjeldsvekst er større enn inntektsveksten. Dette gjør flere husholdninger sårbare. Foto: PER ERVLAND
GJELDSVEKST: Norske husholdningers gjeldsvekst er større enn inntektsveksten. Dette gjør flere husholdninger sårbare. Foto: PER ERVLANDVis mer

Mange husholdninger har for høy gjeld

Se hvilke grep du bør vurdere om du frykter dårlige tider.

Forholdet mellom gjeld og inntekter er historisk høyt hos norske husholdninger, skriver Finanstilsynet i sin rapport Finansielle utviklingstrekk, som ble lagt fram tirsdag.

De viser til at mange av husholdningenes gjeld har økt vesentlig mer enn inntektene de siste årene, samtidig som de har lite å gå på om noe skulle skje.

- Utviklingen framover er usikker. Det er flere typer sjokk som kan ramme norsk økonomi og norske finansinstitusjoner, og den høye husholdningsgjelden og de høye boligprisene gjør oss sårbare, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Er du blant dem med mye gjeld, kan det derfor være lurt å ta noen grep allerede nå.

Dropp avdragsfrihet

Finanstilsynets rapport viser at det spesielt er unge boliglånskunder som har store boliglån og den største gjelden i forhold til brutto inntekt. Tallene har dessuten økt det siste året.

Samtidig mangler en del av husholdningene med mye gjeld, en buffer.

«- De husholdningene som har høy gjeld har i liten grad en likvid buffer som kan brukes til å betjene gjelden i dårlige tider», skriver Finanstilsynet. De viser også til en økning i andelen med avdragsfrihet på lånet, noe som ifølge ekspertene er unødvendig for de aller fleste i en tid da rentene på boliglån er rekordlave.

- Hvis du har avdragsfrihet på lånet samtidig som du sitter igjen uten penger hver måned, da bruker du for mye penger, sier forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank1 til Dinside.

Med noen unntak mener han de aller fleste skal klare å betjene lånet sitt, uten avdragsfrihet, nå når boliglånsrenten er så lav.

- Er det noen gang det er lett å betale ekstra på boliglånet, så er det nå, sier Gundersen, og viser til at kundene som får boliglån skal kunne betjene en rente på rundt 5 prosent mer enn det som er renten i dag.

Kutt i forbruket

Forbrukerøkonom Magne Gundersen. Foto: SPAREBANK 1 Vis mer


Nettopp lav rente kan ha gjort sitt til at en del nordmenn har vent seg til et høyt forbruk, og ikke har lagt opp en buffer.

- Det er nok dette som er bekymringen til Finanstilsynet, altså at vi bruker opp bufferen som banken har gitt oss, sier Gundersen. Han tror mange kjøper en litt finere bil eller en litt dyrere feriereise, framfor å sette av penger til såkalt vanskelige tider.

Har man høy gjeld kan man ta noen grep nå: Kutt i forbruket, og ha penger i bakhånd som man kan få nytte av ved renteøkning på boliglånet, eller om man skulle miste jobben.

- Bruker du opp alt hver måned, gjør du din egen økonomi veldig utsatt om noe skulle skje. Det er nå du bør betale ned så mye gjeld du klarer og få kontroll på boliglånet, sier Gundersen.

Se også hvorfor man ikke bør velge maks løpetid på boliglånet.

- Ikke stor grunn til bekymring

Også Dag Jørgen Hveem, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, påpeker at det er i gode tider man skal forberede seg på eventuelle dårlige tider, men at de fleste har mye å gå på om det skulle gå mot vanskeligere tider.

- Har man høy gjeld, bør man gjøre en liten stresstest av egen økonomi. Samtidig har folk flest en betydelig elastisitet i sin økonomi: Det er mye å gå på hvis problemene kommer, sier Hveem, og legger til at noen har relativt høy gjeld og likevel lav risiko.

Han mener hvor utsatt nordmenn er, er svært individuelt, og at det ikke er stor grunn til bekymring slik situasjonen er nå.

- Men hvis boligprisutviklingen fortsetter, øker risikoen for kraftig korrigering, og det er bekymringsfullt. Fallende oljepris og økende ledighet vil ikke bare ramme de som direkte berøres, men ha smittevirkninger på forbrukernes tillit til egen økonomisk utvikling. Det kan være selvforsterkende og gi boligprisfall, sier Hveem.