Måling av morsmelk fra norske mødre

Høsten 2000 startet Folkehelsa et prosjekt for å bestemme konsentrasjonene av dioksiner og PCB i morsmelk. Les mer om miljøgifter i morsmelk her.

Måling av morsmelk fra norske mødre

Høsten 2000 startet Folkehelsa et prosjekt for å bestemme konsentrasjonene av dioksiner og PCB i morsmelk. Den nye kartleggingen gjennomføres for å undersøke om nivåene av disse miljøgiftene fortsatt synker i morsmelken fra mødre bosatt i ulike deler av landet.

Som en oppfølging av to tidligere undersøkelser i 1985/86 og 1992/93, har Folkehelsa høsten 2000 startet en ny innsamling av morsmelk fra mødre bosatt i Tromsø, Hamar og Skien/Porsgrunn. I den pågående studien skal det i tillegg også inkluderes mødre fra ulike bydeler av Oslo. Som tidligere gjennomføres prosjektet i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) slik at resultatene kan sammenliknes med studier fra mange andre land.

Miljøgifter gjennom animalske matvarer
Kartlegging av miljøgifter i morsmelk gjennomføres for å undersøke det diende barns inntak og generelle utviklingstrender av miljøgiftene i omgivelsene.

Miljøgifter som dioksiner og PCB er generelt utbredt i miljøet og opphopes i næringskjeder. Mennesker eksponeres hovedsakelig gjennom animalske matvarer og forbindelsene lagres i kroppens fettvev og kan skilles ut i morsmelk.

Dioksiner og PCB ned
Generelt har nivået av dioksiner og PCB i miljøet rundt oss gått ned. Dette gjenspeiles i en nedgang av disse stoffene i morsmelk. Fra 1985/86 og 1992/93, sank konsentrasjonene av dioksiner i morsmelk med omtrent 40 %. Dette er også funnet i andre land og anses å være et resultat av de tiltak som er iverksatt mot spredning av miljøgiftene. En nyere undersøkelse fra Sverige viser imidlertid en betydelig stigende konsentrasjon av bromerte flammehemmere i morsmelk i løpet av de siste 25 år. Overvåking av denne nye gruppen miljøgifter vil inngå i den pågående studien.

Amming anbefales
Til tross for nærværet av disse miljøgiftene i morsmelk som dermed medfører at spedbarnet eksponeres, anbefales amming på det sterkeste på grunn av de øvrige positive helsefordeler dette gir.

Kilde: Folkehelsa

Bearbeidet av Silje Stavik 11.06.01