Lover penger til god feste-sak

Synes du tomtefesteloven gir deg urimelig lav pris for tomten må du skjerpe sansene nå: Er du heldig, kan det bli din sak som blir kjørt helt til topps med alle utgifter dekket.

Lover penger til god feste-sak

  1. Her er stridens epler
  2. Dette mener advokaten


I grålysningen klokken 02:58, natt til 16 juni 2004, innledet KrFs Finn Kristian Marthinsen sitt innlegg fra Stortingets talerstol med disse ord:

"Det har vært brukt uttrykk som at det begynner å bli langt på natt. Personlig synes jeg det er grunn til å understreke at jeg faktisk synes det er i ferd med å lysne av dag. Det er, synes jeg, ut fra de signaler som er kommet fra denne talerstolen i dag, grunn til å se i møte en soloppgang, fordi her er det langt på vei enighet om viktige prinsipper, som vil få store konsekvenser for store grupper av tomtefestere og bortfestere."


Til tross for denne harmonien på benkeradene, fremmet Senterpartiets Marit Arnstad et forslag som tyder på dryppende skepsis til holdbarheten av loven:

"Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere forholdet mellom Regjeringens forslag til innløsningsrett for tomtefestere og Grunnloven § 105. "

Forslaget fikk bare syv stemmer i avstemningen to dager senere, da loven allerede var blitt vedtatt mot Senterpartiets og Fremskrittspartiets stemmer.Du kan lese mer om loven som ble vedtatt hvis du trykker her.

Gir seg ikke

Men om Senterpartiets forslag ble nedstemt, gir ikke landbruksorganisasjonene seg så lett. Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag har nemlig blitt enige om å dele utgiftene ved å få prøvd i rettsapparatet om den nye loven er grunnlovsstridig.

- Vi har satt av penger, engasjert advokatfirmaet Hjort, og venter nå bare på at det skal dukke opp egnede saker, bekrefter Næringspolitisk sjef i Norges Skogeierforbund Inge Fjalestad. Han mener at saken, eller sakene, som skal få denne økonomiske støtten, må berøre følgende temaer:


  • Selve fastsettelsen av innløsnings-summen (prinsippet om 40% av tomteverdi).
  • Mulighetene for fester til å kreve at festekontrakten forlenges med uendrede vilkår etter at festetiden er utløpt.
  • Bestemmelsen om at bare nåværende bebyggelse skal kunne legges til grunn i verdifastsettelsen av større tomter (hvor det er muligheter for å skille ut flere tomter).
- Vi er sterkt provosert av mange elementer i den nye tomtefesteloven. Det er alvorlig å gripe inn i lovlig opprettede avtaler mellom to parter. Men når så inngrep i flere sammenhenger utvilsomt framstår som ekspropriasjon, er det ikke tvil om at Grunnlovens paragraf 105 gir rett til full erstatning. Det er denne konflikten som er vårt hovedanliggende å prøve for Høyesterett, sier Fjalestad.

Kan ta tid

- Men det er usikkert når de egnede sakene kan dukke opp, fortsetter han.

Lover penger til god feste-sak

  1. Her er stridens epler
  2. Dette mener advokaten

- Aller først må det finnes en fester som krever innløsning på vilkår som grunneier og vi vurderer som urimelige vilkår, og som er tjenelig som eksempelsak. Ettersom krav om
innløsning må varsles tolv måneder i forveien, vil det i alle fall ta fram til januar 2006 før vi kan vite om det er en strid som kan fremmes for rettsapparatet. Så må saken behandles i tingretten som første instans, eventuelt også av lagmannsretten, før Høyesterett får den til vurdering. Prosessen kan ta tid, men vi tviler ikke på at det vil dukke opp egnede saker i løpet av noen måneder.

Dårlig utredet?

DS: Hvorfor tror dere så sterkt på at dere vil vinne frem i en slik sak? Justisdepartementet vurderte jo holdbarheten av lovutkastet i forhold til grunnloven før saken ble oversendt Stortinget?


- Jeg vil si det slik, at min respekt for lovgiver var nok atskillig høyere før denne loven ble vedtatt, enn hva den er nå, sier Fjalestad. - Flere av formuleringene i loven er jo blitt skrevet etter politiske hestehandler det samme døgnet som loven ble vedtatt - disse delene er i alle fall ikke blitt grundig vurdert opp imot Grunnlovens paragraf 105.

- Jeg tror faktisk at Høyesterett forventer å få prøvd holdbarheten av denne loven, istemmer juridisk fagsjef i Bondelaget Ole Jacob Helmen.

Tull

- Dette mener jeg er bare tull, og denne skremselspropagandaen tror vi ikke noe på, sier Tomtefesterforbundets advokat Arild Ruus Simensen til Din Side. - Jeg har ingen som helst tro på at en slik sak vil vinne frem i Høyesterett.

- Grunnlovsmessigheten av loven som er vedtatt er blitt grundig vurdert i Justisdepartementets lovavdeling og det er i det hele tatt blitt gjort et veldig grundig arbeid i forarbeidene til loven. Det eneste vesentlige i lovteksten som ble endret under Stortingsbehandlingen var regjeringens forslag om innløsningssum ved evigvarende kontrakter. Denne ble oppjustert fra 25 til 30 ganger tomteleien, og altså i grunneiers favør.

- Paragrafen lider ikke av rettslige feil, men det er helt klart en god del advokatmat her, sier han.

Tull av og til?

Advokat Karl Wahl-Larsen i advokatfirmaet Bjerknes Wahl-Larsen ANS mener at beregningsreglene i loven i noen tilfeller kan gi resultater i strid med Grunnloven.

Han har forelest om temaet, og har hatt en del festesaker for retten, hvor han stort sett har representert grunneiersiden.

- Etter min vurdering kan man ikke si at tomtefestelovens bestemmelser om innløsning eller forlengelse av festet på uendrede vilkår generelt strider mot Grunnloven. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om anvendelse av lovreglene fører til et grunnlovstridig resultat, mener han.

Lover penger til god feste-sak

  1. Her er stridens epler
  2. Dette mener advokaten

- Hvor det er kort tid igjen av festetiden kan man få resultater som kan være i strid med Grunnloven. Som eksempel kan man tenke seg at festeren krever innløsning til 40 % av
tomtens omsetningsverdi ved utløp av kontrakten. Uten slik lovbestemt innløsning og uten lovbestemt rett til forlengelse av festet, ville grunneieren etter utløp av kontrakten kunne realisere hele tomtens omsetningsverdi. Hvis han da ved innløsningen bare oppnår 40 % av denne, er det så stort avvik fra Grunnlovens krav om full erstatning at en slik løsning etter min vurdering må anses grunnlovstridig.

Her kan du lese mer om hva Wahl-Larsen mener kan være "gode" saker å få prøvet.