<i>Illustrasjon: Per Ervland</i>
Illustrasjon: Per ErvlandVis mer

Lite fri flyt av tjenester

LOs representantskap behandler EUs tjenestedirektiv i dag, og det er klart for debatt. For forbrukernes del er det imidlertid vanskelig å se at direktivet vil få noen som helst virkning av betydning.

Selv etter tolv år med EØS-avtalen, som skal sikre fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester, er det et langt stykke vei igjen før norske forbrukere kan fritt kjøpe tjenester, fra europeiske produsenter.

Blant annet har DinSide tidligere erfart at en nordmann ikke kan shoppe fritt etter forsikringer. Man må ikke lenger enn Danmark før man blir avvist av forsikringsselskapene, fordi de krever at man er bosatt i Danmark for å bli kunde.

Ingen endring for finans, telecom og transport

Men den som måtte tro at dette vil bli forandret hvis Norge iverksetter EUs omstridte nye tjenestedirektiv, må tro igjen. Flyten av finansielle tjenester er nemlig ikke regulert gjennom tjenestedirektivet, men i et eget direktiv. Flyten av telecomtjenester og transporttjenester er også regulert i egne EU-direktiver, og berøres altså ikke av direktivet som nå blir diskutert.

Det interessante for norske forbrukere er hvilke handelshindringer innenfor EU/EØS- landene som kan forsvinne med det nye direktivet. Det er bare tekniske eller administrative handelshindringer vi snakker om, ettersom tollbarriérer mellom EU/EØS-land i hovedsak er nedbygget - med unntak for fisk og landbruksvarer.

Verst i "Gamle" EU

- Sammenlignet med en del andre europeiske land er Norge allerede åpent og har færre handelshindringer, i forhold til en del andre europeiske land. Derfor kan det være en større fordel for Norge enn for andre land når det nye tjenestedirektivet blir iverksatt, fordi nedbygging av handelshindere i andre EU-stater vil bety at norske tjenesteleverandører vil få lettere adgang til andre lands markeder, og det vil bli enklere å etablere seg som tjenesteyter i andre EØS-land, sier seniorrådgiver Grete Gautvik i NHO. Hun får følge av forskeren Leo A. Grünfeld ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI):

...reguleringer og handelshindre i EØS-området er særlig fremtredende i søreuropeiske land og i de større EU-landene, skriver Grünfeld i en rapport laget for Nærings- og handelsdepartementet i fjor.

I et notat til EU-parlamentet gis det noen eksempler på hva slags hindringer tyskere, franskmenn og spanjoler kan legge i veien for handel med andre EU/EØS-land. Landene er anonymisert av EU-kommisjonen:

  • I noen medlemsland, har andre europeiske innbyggere blitt avkrevd høyere inngangsbilletter ved museer og idrettsarrangementer.
  • Et ingeniørselskap måtte bruke 3 prosent av sin årlige omsetning for å undersøke lovgivningen for å etablere seg i bare to europeiske stater.
  • Et annet firma, innen elektronikk og IT-bransjen, brukte 100.000 euro (cirka 800.000 kroner) i advokatutgifter for å sette seg inn i etableringskravene til bare fem medlemsstater.
  • Noen medlemsland gjør en økonomisk "behovsprøving" av nyetablerere før de får tillatelse til drift. Ett selskap brukte nærmere 6 millioner euro på slike søknadsprosesser i 22 medlemsland

Norske hindere

Rapporten fra NUPI inneholder ingen slike beskrivelser av norske handelshindringer overfor utenlandske tjenesteleverandører. Derimot finner vi en liste over norske autorisasjonsordninger og liknende registrert i forbindelse med WTO-prosesser, som gir en pekepinn på hva vi byr på:

  • Innen området juridiske tjenester er det i Norge et krav at advokater må være personlig ansvarlige. Det er ikke mulig å eie aksje eller være styremedlem uten å delta aktivt i advokatbedriften. Utenlandske advokater kan gi råd, men det er restriksjoner i forhold til samarbeid med norske advokater.
  • For regnskapstjenester må det gis autorisasjon som krever norsk eksamen og 2 års praksis i Norge. Selve regnskapspraksisen skal skje i Norge, med mindre kongen tillater noe annet.
  • For medisinske tjenester og veterinærtjenester stilles det både krav til godkjent utdanning og språkferdigheter.
  • I kategorien sikkerhetstjenester er det angitt krav om at lederen for en sikkerhetsbedrift må være norsk statsborger.
  • Under utleie- og leasingtjenester er det angitt at fly som registreres i Norge må eies av norske statsborgere.
  • For Ingeniørtjenester stilles det i utgangspunktet krav til at entrepenøren og eventuelt tilsynsmann har bodd i Norge i et år.
  • Norge har stilt krav til at lederen og flertallet i styret i detaljhandelsbedrifter må ha bodd i Norge i 2 år.
  • Innen kategorien utdanningstjenester har norske myndigheter lagt til grunn at barne- og ungdomsskole er offentlig tjenester. Autorisasjon til spesialskoler kan innvilges men finansiering til studiested eller studenter er kun mulig gjennom godkjente instanser.
  • For Miljøtjenester utenom offentlige tjenester som sådan, åpnes det for monopolregulering på enkelte områder.
En del norske forbrukere vil synes noen av disse hindrene er helt greie. Hvem vil behandles av en lege som ikke snakker norsk? Står alle disse begrensningene for fall med det nye direktivet?

- Nei, sier Grete Gautvik - Helsetjenester er ikke omfattet av tjenestedirektivet. Heller ikke vakttjenester og vikarbyråer. Offentlige tjenester, som f.eks. utdanning, er også unntatt. Derimot er juridisk og økonomisk rådgivning innenfor det som omfattes av tjenestedirektivet.

Hva dette kan bety for norske forbrukere gjenstår å se. Dersom Norge ikke bruker sin vetorett for første gang i denne saken, skal tjenestedirektivet implementeres i norsk lovgivning. Og det kan gjøres strengt og mindre strengt. Og med de mange områdene som er unntatt fra denne prosessen, kan det se ut som om veien fram til fri handel i Europa fortsatt er lang.

Denne artikkelen ble første gang publisert Fredag 24. november 2006.