Lindbergs slankeråd

Aj aj. All den gode julematen gjorde visst sitt for magemålet. Det er det på tide å gjøre noe med nå. Her får du ekspertråd fra slankeguru Fedon A. Lindberg.

Kneippbrød og poteter går for raskt over i blodet, de har for høy glykemisk indeks. - Spis heller mer bønner, linser, dansk rugbrød og annet helgrovt brød som har lav glykemisk indeks, sier dr Fedon A. Lindberg.

Nordmenns gjennomsnittsvekt øker, vi er et resultat av det livet vi lever. Mange av oss tåler ikke så lite mosjon og så mye raffinert mat som det norsk kost består av i dag. Vi må tilbake til en grovere kost som det tar lengre tid å fordøye, mener Lindberg.

Hver dag ser han resultatet av arv og uheldige miljøfaktorer. Mange søker hans hjelp fordi de har lagt på seg svært mye. I kjølvannet av overvekt, særlig rundt midjen, kommer det ofte høyt blodtrykk, høyt kolesterol og høyt blodsukker. Stadig flere utvikler også diabetes type 2 som kjennetegnes av både høyt blodsukker og høyt insulinnivå.

Lindberg driver nå privat praksis i Oslo, og holder kurs for overvektige i samarbeid med TV-kokken Arne Jermstad. Sammen har de blant annet kurset kvinner og menn med stor overvekt og type 2 diabetes, og hjulpet dem med omlegging til nye kost- og mosjonsvaner. Resultatene viser at mange kan gå ned i vekt og få bedre kontroll med vekt og blodsukker.

- Høyt blodsukker og diabetes type 2 er en livsstilssykdom, da er det klart man må tilby livsstilsbehandling, slår Lindberg fast.

Lindberg er gresk og utdannet lege fra Hellas, spesialistutdannelse i indremedisin, hormonsykdommer og flymedisin har han fått i Norge. Han har arbeidet ved hormonlaboratoriet på Aker sykehus og forsket ved California-universitetet i San Diego, USA, i tillegg har han lang erfaring med pasientbehandling. Hans far og bror har diabetes, selv har han dokumentert insulinresistens.

Han har selvsagt lagt om sitt eget kosthold. Han har skrevet en bok om mat, kultur og medisin som heter Naturlig slank med kost i balanse .

- For høyt blodsukker og diabetes type 2 skyldes en kombinasjon av arv og feil livsstil. For dem som har arvelig risiko, er det ikke nok å mosjonere, de må også legge om kostholdet, mener han, og legger til at rådene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet ikke nødvendigvis passer for alle. Rådet anbefaler for eksempel at vi spiser mye karbohydrater.

- Dette er greit nok for kanskje 50-60 prosent av befolkningen. Resten tåler ikke så mye karbohydrater, i alle fall ikke når de inntas som 40 kilo sukker i året, samt halvfint brød, samt mye poteter, sier han.

- For de som allerede har utviklet insulinresistens eller diabetes type 2, bør hvert måltid inneholde fiberrik mat med lav glykemisk indeks, samt noe proteinrik mat i form av fisk, fjørfe, egg, kjøtt eller cottage cheese. De bør også spise mer grønnsaker, mer belgfrukter (bønner og linser) og annen mat med lav glykemisk indeks (GI). De som har mest insulinresistens, bør ikke spise brød og poteter i det hele tatt, sier Lindberg. For dem som tåler brød, anbefaler han sin egen brødoppskrift med svært mye hele korn. Til varme måltider er røde, gule og brune linser og andre belgfrukter glimrende og passer for alle fordi de har lav glykemisk indeks. I tillegg bør man spise noe proteinrikt, kjøtt, fisk, egg eller cottage cheese til alle måltider. proteintillegget er med på å stabilisere blodsukkeret.

Selv har han kjøpt seg trykkoker for å korte matlagingstiden. Han anbefaler også de små lisnene, samt splittede linser som koker på 20 minutter, og som kan spises i stedet for poteter, gjerne som pålegg også.

Mer kjøtt og fisk
Proteiner fra magert kjøtt, fisk og fjørfe fremmer utskillelsen av hormonet glukagon, som har motsatt virkning av insulin. Et kosthold der 40 prosent av energien kommer fra karbohydrater med lav glykemisk indeks, 30 prosent fra proteiner og 30 prosent fra gunstige fettyper kan være en heldig sammensetning for personer med insulinresistens.

- Å spise mat med lavere glykemisk indeks krever planlegging, men vi planlegger jo alle andre viktige ting i livet, så hvorfor ikke måltidene? Sikkert er det at jo mer man overlater kostholdet sitt til industrien, jo verre blir det, sier han.

12 år gammel pasient
- Hvorfor har du engasjert deg så sterkt i behandling av diabetes type 2 og overvekt?

- Da jeg arbeidet i California en periode, fikk jeg en 12 år gammel jente med type 2 diabetes. Tidligere var dette en sykdom vi mest så hos eldre, den kalles jo aldersdiabetes . Årsaken er insulinresistens, at cellene i kroppen har nedsatt følsomhet for insulin, slik at kroppen øker insulinproduskjonen stadig mer. For alvor gikk det opp for meg at insulinsresistens ikke er en alderssykdom, men en arvelig livsstilssykdom. Tidligere så vi på diabetes type 2 som noe som ikke var så alvorlig. Pasientene levde ikke så lenge at de fikk følgesykdommer. Men nå er det stadig flere yngre som får insulinresistens og type 2 diabetes. Min yngste pasient er tre år, en annen er 15 år.

- Overvekt øker cellenes motstand mot insulin, da må bukspyttkjertelen produsere stadig mer insulin. Om du får diabetes eller ikke, er et spørsmål om hvor god bukspyttkjertel du har, om den klarer denne økte produksjonen. Hvis den ikke klarer det, blir blodsukkeret for høyt og du får diabetes type 2, slår Lindberg fast. I motsetning til enkelte andre eksperter mener han dessuten at høyt insulinnivå, og ikke bare høyt blodsukker, er uheldig. Han hevder at insulin stimulerer fettopptak i fettceller og dermed fettlagring. Overvektige kommer derfor inn i en ond sirkel, der overvekten fører til at det blir enda lettere å legge på seg. Målet i behandlingen er både å få ned vekten og å legge om til en livsstil som krever mindre insulinproduksjon.

Mozon.no, 31.12.2002