Lett å jukse med jobbmobilen

Jobbmobilen kan brukes til mye mer enn å ringe. Slik svindles både sjefen og skattefuten.

Mobilen kan som kjent brukes til mye annet enn å ringe og sende meldinger med.

I flere år har det også vært mulig å bruke mobilen som betalingsmiddel, eksempelvis i parkeringsautomater, brusautomater, til å betale ringetoner eller bilder over internett med. Eller til å kjøpe musikk til mobilen for.

Mobilen kan også brukes til såkalt wapping, noe som også kan utgjøre en betydelig kostnad. Å bruke WAP på din mobil, betyr at du kan lese nyheter og benytte deg av andre nett-tjenester.

Så mye tjener de pene

En ting er om mobilregningen dumper ned i postkassen din, og du må betale den. Men forestill deg situasjonen med de mange som har et bedriftsabonnement, der bedriften faktisk betaler mobilregningene.

Kan du svindle med jobbmobilen? Illustrasjonsfoto: Andy Stafiniak Vis mer


Er det kontroll med hva disse folkene bruker mobilen til? Eller er det faktisk mulig å lure både sjefen og skatteetaten? Eller kanskje be sjefen være med på å lure skattefuten?

- Den enkelte bedriften må kontrollere bruken selv, det vil være opp til virksomheten hva som er lov, og hos noen er det en viss aksept for at mobilen også brukes til dette, sier Guri Wormdahl, kommunikasjonssjef i NetCom.

Slik får du høyere lønn

Svindel

- En ting er mobilhandel, der man har en konto knyttet til et Visa eller Master Card, noe annet er dersom man kjøper innholdstjenester. De sistnevnte vil bli fakturert via din mobilregning, sier informasjonssjef i Telenor, Anders Krokan.

Ifølge Krokan kan kjøp av innholdstjenester blant annet være sanger til mobilen, ringetoner, videosnutter, lydbøker og mobil-tv. I tillegg kan man ofte også gi sitt bidrag i forbindelse med innsamlinger til humanitære organisasjoner, via mobilregningen. Videre, og kanskje aller viktigst, vil kostnadene knyttet til å bruke WAP også bli fakturert via mobilregningen, noe som kan utgjøre en betydelig kostnad.

- I utgangspunktet er det helt opp til den enkelte bedriften å vurdere dette, men det er også mulig å kjøpe et produkt som heter Fakturakontroll der slike ting blir kontrollert. Det er også mulig å sperre for muligheten til å benytte seg av innholdstjenester, sier informasjonssjefen i Telenor.

Vi spør: Er det ikke en enorm mulighet til å svindle med dette? Enten arbeidsgiveren, eller skatteetaten? Eller begge? Diskuter nederst i saken

Krev dette i lønnsforhandlingene

Arbeidsgivers jobb

Gry Nilsen. Foto: Bo Mathisen Vis mer


- Slike tilleggstjenester inngår ikke i den sjablongmessige beskatningen av mobiltelefon, sier Gry Nilsen, advokat i Skattebetalerforeningen, og legger til:

- Bedriftene må selv gå inn og sjekke dette på mobilregningene. Hvis de velger å dekke det, må det oppgis som lønn. Alternativet er å trekke den ansatte i lønn.

Men ligger det ikke en potensiell mulighet for svindel her?

- Jo, men det blir som så mange andre områder innen lønn. Mye er overlatt til arbeidsgiver, og det er altså bygd opp rundt et tillitsforhold til arbeidsgiveren, sier Nilsen.

- Regningene kan bedriften få spesifisert per abonnement, men det er klart at det er en formidabel stor jobb å gå spesifikt gjennom alle disse, avslutter hun.

Hun påpeker imidlertid at arbeidsgivere kan bli utsatt for ett trekkettersyn fra skattemyndighetene, der man spesielt sjekker lønnsforhold knyttet til blant annet reiseregninger, telefon og bilgodtgjørelse.

Her er frynsegodenes konger

Nytt regelverk

JOBBMOBIL

Bruker du din jobbmobil til å kjøpe tilleggstjenester som du ikke selv betaler? (Avsluttet)
Nei(50%) 932
Har ikke jobbmobil(32%) 597
Ja(17%) 324
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- På mobilfakturaen er det spesifisert et punkt som heter innholdstjenester. Vi har likevel grunn til å tro at arbeidsgiverne har gjort en del feil på dette punktet, og vi har derfor samarbeidet med Post- og Teletilsynet for å presisere dette, sier rådgiver i Skatteetaten, Lars Bækken.

Ifølge Bækken vil blant annet 820- og 829-numre, og 4-sifrede numre, bli karakterisert som innholdstjenester.

- Da kommer det til å bli mye enklere for arbeidsgiver å se hva som er hva, sier han.

Men er det ikke urealistisk å tro at arbeidsgiverne går spesifikt gjennom kanskje 100 eller 1.000 mobilabonnementer for å utrede hva som er innholdstjenester, og hva som ikke er?

- Vi forutsetter at arbeidsgiverne etterlever disse reglene, og gjør de ikke, risikerer de å bli ilagt tilleggsavgifter, og arbeidstakerne risikerer ekstraskatt, avslutter han.

Les mer om lønn og frynsegoder: