Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.comVis mer

Leger lurer pasienter

Nær halvparten av leger i amerikansk studie har lurt pasienter.

«...de fortalte pasienten at "det er et stoff som kan hjelpe deg og ikke vil gjøre noen skade". »


Nesten halvparten av nær 250 indremedisinere i Chicago har foreskrevet et placebo, eller såkalt narremedisin, til en pasient minst én gang i løpet av praksisen.

Et placebo er ofte en sukkerpille som ikke har noen medisinsk effekt. Men hele 96 prosent av indremedisinerne har tro på at medisinen faktisk virker, skriver nettstedet LiveSicence.com.

Og legene har sannsynligvis god grunn til å tro på disse narremedisinene.

- Mange studier har vist at placebo har en effekt, spesielt ved smertelindring. Utgangspunktet for effekten er forventningen pasienten har om at behandlingen skal virke, forklarer Magne Arve Flaten, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø.

Les også: Sovemiddel knapt bedre enn narremedisin

Etter en tid, når pasienten merker at medisinen ikke har noen virkning, vil placeboeffekten imidlertid forsvinne, ifølge Flaten.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Foto: Colourbox.com Vis mer


Interessante funn
Placebo har blitt brukt i lange tider, og er blant annet vanlig som kontroll i studier hvor man skal teste ut effekten av et ekte legemiddel. Hvor utbredt bruken av denne typen behandling er blant leger i praksis, vet vi imidlertid lite om, ifølge forskerne fra University of Chicago Pritzker School of Medicine.

- Det er interessant at så mange av legene har brukt placebo og at så mange av dem har tro på det. Vi vet ingenting om hvor utbredt bruken er i Norge, og det kunne være spennende å gjøre en tilsvarende undersøkelse her, sier Flaten, som har forsket på placeboeffekten i ti år.

Hver tredje lege som ga pasienten narremedisin, sier de fortalte pasienten at "det er et stoff som kan hjelpe deg og ikke vil gjøre noen skade". En av fire sa ganske enkelt at "det er medisin".

Les også: Troen gjør deg frisk

Spesiell situasjon
Leder i allmenlegeforeningen Jan Emil Kristoffersen understreker at det dreier seg om leger ved en indremedisinsk avdeling der det sannsynligvis stort sett er snakk om mottak av akuttpasienter.

- I kaotiske situasjoner med mye angst og hvor overforbruk av for eksempel alkohol er involvert, kan det oppstå et stort press på å gi ut beroligende, samtidig som man ikke vet hva pasienten har tatt før. Da kan det kanskje noen ganger fristende å gi for eksempel en vitaminpille og presentere det som beroligende, forklarer Kristoffersen.

Han understreker at å gi placebomedikamenter ikke er en aktuell problemstilling i behandling av mer kroniske tilstander.

Les også: Nordmenn mest smerter i verden

- Det strider også mot god legeetikk å påføre en pasient en farmakologisk risiko og økonomisk belastning ved å skrive ut medisin som ikke har noen effekt, men kanskje bivirkninger, sier han.

Placebo-hostesaft
Ifølge Steinar Madsen i Statens legemiddelverk finnes det en rekke ulike eksempler på det vi kan kalle placebobehandling.

- Det dreier seg om medisiner som pasienten får, men som vi vet har liten eller ingen virkning. Et eksempel er hostesaft som blir sagt å skulle virke slimløsende, men som faktisk ikke er det, sier han.

Bevisst bruk av placebo i behandlingen er imidlertid et ømtålig tema i Norge, ifølge Madsen. Rene sukkerpiller har ingen stor aksept her i landet, blant annet fordi legen har full opplysningsplikt overfor pasienten, sier han.

- En lege står likevel fritt til å gi den behandlingen som han mener egner seg best. Dersom det skulle være å gi pasienten en sukkerpille, kan legen gjøre det. Men da må han være 100 prosent sikker på at pasienten ikke trenger ekte behandling, forklarer Madsen.

Den amerikanske studien er publisert i Journal of General Internal Medicine.

Les også: Uvirksom hostesaft er millionbutikk