<b>Her er helsevesenet</b> Faks virker det også, akkurat slik hest og slede gjorde. Foto: <a href=http://en.wikipedia.org/wiki/public_domain>Lisens</a>
Her er helsevesenet Faks virker det også, akkurat slik hest og slede gjorde. Foto: LisensVis mer

- Legen er på 1900-tallet

Spesialisthelsetjenesten ber deg sende fax og de færreste leger nås via e-post, sms eller sosiale nettsteder.

18,3% av befolkningen i Tyskland var ikke født da muren falt, og i tilfelle unge lesere skulle komme innom denne spalten, er det nødvendig å fortelle om telefaksen. Den var en slags mellomting mellom kopimaskin og fjernskriver og sto gjerne i nærheten av telefonen. Du kunne legge et dokument i den, slå et nummer til en telefon hvor en annen telefaks måtte være tilkoblet, og det kom da frem en uskarp svart/hvitt-versjon av originaldokumentet hos mottakeren - om den andre faksen var tilkoblet, virket og hadde papir og toner.

De fleste har kvittet seg med dem etter at vi rundet et nytt årtusen, men den bransjen som har så stor etterspørsel etter sine tjenester at de ikke trenger å ta hensyn til kundeservice har beholdt den. Ja, vi snakker naturligvis om legene.

Gratis: Uendelig etterspørsel

Så lenge det er gratis, vil det være en uendelig etterspørsel etter helsetjenester. Nå er det jo ikke helt gratis. Vi betaler 132 kroner i egenandel hos fastlegen og 295 kroner hos spesialist. Dette utgjør rundt 30% av legens inntekt fra vår konsultasjon. De øvrige 70% betaler vi via statskassen (når vi har betalt 1.780 kroner i egenandeler i løpet av ett år, er 100% statsbetalt).

Gammeldags: Den medisinske kunnskapen skal være mer oppdatert enn kommunikasjonsutstyret. Foto: CDC Vis mer


Vi betaler ikke halvparten så mye som det koster å gå til frisøren, og det merkes i helsevesenet. Det er få leger som klager over for lite å gjøre. Særlig hos mange spesialister står pasientene og skraper på døren, eller sitter i telefonen og hører telefonsvareren som ber dem ringe en annen gang.

Elendig kundebehandling

Vi finner oss i at man tilbyr oss den mest elendige service, som to timers telefontid per dag (om ikke resepsjonisten også tar blodprøver, og er opptatt akkurat når du ringer), at leger ikke har noe nettsted, at de ikke tar imot henvisninger elektronisk, at de ikke svarer på meldinger du legger igjen på telefonsvareren deres og at de omhyggelig skjuler sine e-postadresser, om de har noen.

Det legene kanskje tar imot, er faks. Vi tok et tilfeldig utvalg av noen spesialister på nettstedet til Helse Sør-Øst, og en av dem inviterer oss til også å kunne levere henvisning fra fastlegen personlig, før vi får lov til å bestille time.

Det er jo ikke legen som betaler når vi må ta oss fri fra jobben for å levere en henvisning.

Telefon den verste bestillingsformen

E-post er selvfølgelig den beste måten å bestille legetime på. Mange av oss jobber i kontorlandskaper, og vi har ikke lyst til å sitte der og snakke om pinlige symptomer. Jo, vi kan jo snike oss inn på et tomt rom og ringe, men helsevesenet tar jo ikke nettopp telefonen med én gang. Hvor mange timer kan man egentlig være på do?

Brevduer: Disse brukes faktisk ikke av helsevesenet lenger. Vis mer


Man skulle tro e-post var perfekt for legene også. Resepsjonisten kunne godt rotet rundt i armen på en pasient etter blodårer, vi behøver ikke svar på flyvende flekken. Å få et svar i løpet av dagen holder, i løpet av morgendagen også, om vi sender e-post sent på dagen. Legen kunne satt seg ned med timebestillingene og i ro og mak satt opp timelister. Man kunne gitt tilbakemeldinger til pasienter man manglet opplysninger fra. Vi hadde som pasienter fått litt tid på oss til å formulere de plagene vi ville ha hjelp mot.

Dårlig service som rasjoneringsmetode

Hva er grunnen til at leger hater e-post? For det første skyldes det nok at de ikke behøver å gjøre noe som helst for å få pasienter. Pasientene flommer til dem, og ville gjort det selv om vi måtte oppsøke dem med brevduer og hundespann.

For det andre er systemet giret mot at legen skal gjøre jobben sin ved en personlig konsultasjon, kanskje fulgt opp av en kjapp telefon med prøvesvar (om de ikke er for nedslående). Legen får bare 70 kroner for å svare på spørsmål pr. e-post, selv om dette antakelig i mange tilfeller er kostnadseffektivt. En del konsultasjoner ansikt til ansikt kunne sikkert vært unngått på denne måten, da mange pasienter har banale plager og forespørsler. Tenk hvor mye tid vi kunne spart!

Men det tenker ikke helsevesenet på. De betaler ikke for denne tiden, det gjør arbeidsgiverne våre. Dette minner om effektiviteten i Forsvaret, som er såvidt over null, hovedsakelig fordi Forsvaret ikke betaler noe for å sløse med tiden til de vernepliktige mannskapene.

For det tredje kan e-post gi en uoversiktlig mengde med timebestillinger. Ved en telefonhenvendelse kommer det ikke inn flere pasienter enn man har timer til. Det sørger vår lange, gode telefonkø for. Hadde vi tatt imot timebestillinger pr. e-post, kunne det kommet inn hundrevis av bestillinger på en gang. Hvordan skulle vi sortert dem? Skulle vi gitt noen time om syv måneder? Konsekvensen hadde jo blitt at vi måtte prioritere. Nei, sett på telefonavslagsmaskinen. Nå er klokken ti.

Dette avsnittet er skrevet noen dager etter at kommentaren ble publisert: Flere lesere skriver at e-post ikke er lov i kommunikasjon mellom pasient og lege. Det er korrekt at vanlig e-post ikke er det. Det er et offentlig krav om at e-post med helseopplysninger må være kryptert, noe som krever at man fyller ut et skjema på legens nettsted som så sendes kryptert til mottaker.

Tenk hvordan andre næringsdrivende løper etter deg for å tilby sine tjenester. De drukner dørmatten og postkassen din med brosjyrer. De avbryter spennende filmer på tv. De deler ut løpesedler på gaten, bærer plakater på magen eller bombarderer deg med e-post. Men legebransjen har trådt helt ut av sin tid. Den metoden det overveldende flertall av pasienter benytter for å kommunisere; sms, e-post, lynmeldinger og sosiale nettsteder, kan du ikke nå helsevesenet gjennom.

Et tilfeldig utvalg

Vi tok et tilfeldig snapshot av spesialistoversikten til Helse Øst og undersøkte i hvilken grad du kunne komme i kontakt med spesialistene pr. e-post, og om du kunne bestille time på denne måten. Her er utsnittet:



  • Ivar Omsjø Heine og Kristine Meidell: Gynekologisk klinikk har nok et nettsted, men det var nede den dagen vi forsøkte å nå det.
  • Åsle Marit Ullern: Brynklinkken har nettsted med e-postadresser, men ikke direkte til Åsle-Marit Ullern.
  • Bjørn-Terje Østby: Aleris har 5.000 ansatte, men ingen e-postadresse, og slettes ikke til Bjørn Terje Østby.
  • Olav Liavåg klarte vi etter litt detektivarbeid å finne på nettstedet til Colosseumklinikken i Oslo. Det er ingen e-postadresse til ham personlig på nettstedet, men en felles for klinikkens leger.
  • Einar Christiansen og Espen Eggen: Urologisk Senter har hverken nettsted eller e-postadresser, men har i det minste anskaffet et internettdomene.
  • Florence Dalgard må vi etter en god del googling gi opp å finne. Ingen nettside, ingen e-post.
  • Tor Langeland er forbilledlig. Han har en egen, enkel nettside med kart og kontaktinformasjon som e-post, telefon og sms.
  • Claus Lützow-Holm har et fint nettsted, men bruker en del plass til å forklare at han vil ha henvisningen fra fastlegen før time avtales. Denne kan leveres med fax eller ved personlig oppmøte. Han svarer ikke på telefonsvareren eller mail, skriver han.
  • Kari Leite har etter hva vi kan finne ingen nettside og ingen e-postadresse, men du slipper å sende et bybud - hun har telefon.