Lege Lars Omdal møtte leserne

Lars Omdal, som jobber med en helhetlig, grunnleggende behandling av pasienter som ofte har uspesifikke plager, svarte på spørsmål fra leserne tirsdag.

LES UTVALGTE SPØRSMÅL FRA NETTPRATEN NEDERST I DENNE SAKEN.

For noen uker siden lanserte vi tjenesten Mozon Gull, der du kan møte flere av landets fremste eksperter innen sitt fagområde direkte på Mozon.

Andre lege ut tirsdag var Lars Omdal, som jobber ved Balder-klinikken i Oslo og er spesialist i funksjonell medisin.

Omdal er uteksaminert som lege ved Universitetet i Oslo 1997 og akupunktør ved Norsk Akupunkturskole 2000. Han har kurs i funksjonell medisin og miljø- og ernæringsmedisin fra USA, og dette er spesialområdet han dekker på Balder-klinikken. Han har over fem års praksis innen området ved klinikken.

Leger som utøver funksjonell medisin har en grunnleggende, mer helhetlig, tilnærming til pasientene, og søker å behandle underliggende ubalanser som enten har ført til en definert diagnose eller uspesifikke plager. Naturlig hormonbehandling er et av Lars’ spesielle interesseområder. Vanlige hormonelle ubalanser finner han i forbindelse med undersøkelser av stoffskiftet, binyrer, kvinnelige hormoner og mannlig "overgangsalder".

Hans pasienter er fra noen få måneder gamle til langt opp i årene, og presenterer mange ulike plager. Det vanligste symptomet han møter er kronisk tretthet, slapphet og slitenhet.

MELD DEG INN I MOZON GULL HER: Medlemskapet koster kun 54 øre om dagen, eller 199 kroner for et helt år.

Blant de andre ekspertene du får tilgang til i Mozon Gull er avdelingsleder ved hudavdelingen på Rikshospitalet Ole Fyrand, lege, akupunktør, urtemedisiner og TV2-lege Bernt Rognlien, sexolog-ekteparet Esben Esther Pirelli Benestad og Elsa Almås og ernæringsfysiolog Hanna Hånes.

Dette er fagfolk som sitter på unik kompetanse og vil kunne hjelpe mange som ikke har fått den hjelpen de trenger andre steder.

Om sitt spesialområde skriver Lars selv:

Moderne medisin har de siste tiårene gjennomgått en omfattende og betydelig utvikling - primært innen forskning, teknologi, farmakologi og spesialisering. Offentlige helseutgifter har vært og er i sterk vekst. Likevel preges moderne helsepanorama i økende grad av tilstander og plager som ikke lett lar seg definere og behandle innen et konvensjonelt medisinsk diagnose system.

Mange sliter med såkalt ”diffuse” helseplager med et kronisk og uspesifikt symptomkompleks som i høyeste grad går på tvers av spesialistkategoriene i helsevesenet. Konvensjonell utredning finner få eller ingen ”objektive funn”, og plagene kalles da gjerne ”funksjonelle” eller ”psykosomatiske”. Kvinner er overrepresentert i denne gruppen av pasienter. Mange uttrykker frustrasjon og fortvilelse over å ”ikke bli møtt” eller ”ikke tatt på alvor” av primærleger og i spesialisthelsetjenesten.

Mange som får sin helsetilstand definert i form av en spesifikk diagnose, opplever også at moderne medisin ikke fokuserer i tilstrekkelig grad på mulige bakenforliggende årsaker til tilstanden, og i stedet for umiddelbart tyr til standard farmasøytisk behandling i form av en resept på tabletter. Et viktig spørsmål som mange opplever at i manglende grad blir besvart av legen er følgende: ”Hva kan jeg selv gjøre for å bli bedre eller frisk?”. Det vil si at mange mennesker i dag mer søker en aktiv rolle i sin egen behandlingsprosess enn å være passive mottakere av en resept.

Generelt i befolkningen sees en dalende tillitt til legestanden og en opplevelse av at moderne medisin ikke ”kommer til bunns” i årsakene til ens plager eller sykdom. Dette gjelder i sterkest grad de yngre deler av befolkningen. Mange er intuitivt motvillige og negativt innstilt til farmasøytisk industris ”løsninger” til plagene, løsninger som oftest handler om å undertrykke symptomintensitet ved hjelp av naturfremmede substanser. Den sterke veksten i såkalt ”alternativ” medisin (komplementær medisin, ”naturmedisin”) de siste par tiår må sees mot denne bakgrunnen.

Funksjonell medisin søker primært å utrede og behandle underliggende ubalanser som over tid har ført til uspesifikke plager eller definerte diagnoser. Dette innebærer primærfokus på basale årsaker til vår tids vanlige helseplager og sykdommer.

Hovedprinsipper for utredning og behandling er hos hver enkelt pasient å identifisere livsstils- og miljø-faktorer som disponerer for og trigger ubalanser i kroppens fysiologi og biokjemi, og tilrettelegge for gjenoppretting av balanse ved å dekke opp underskudd av naturlige faktorer kroppen trenger.

Ernæring og livsstils-tiltak står sentralt i behandlingen.

Utredning og behandling fokuserer på et knippe av sentrale fysiologiske hovedområder, der dysfunksjon ofte kan identifiseres og bedre funksjon oppnås ved basale tiltak. Disse hovedområdene konstituerer landskapet Funksjonell medisin opererer i:

  • Immunologisk funksjon og inflammasjon (betennelse)
  • Gastrointestinal (mage-tarm) funksjon
  • Toksikologi og detoksifisering
  • Metabolsk funksjon (forbrenning, energiomsetning, emneomsetning)
  • Oksidativt stress og mitokondriefunksjon
  • Endokrin funksjon (”hormonell balanse”)
  • Psykologisk funksjon og stress
Ernæring, miljø og livsstil spiller hos hver enkelt av oss inn på alle disse kjerneområdene i vår fysiologi og funksjon. Vi er alle født med et sett gener som i varierende grad disponerer oss for sykdomsutvikling. Bortsett fra enkelte (oftest sjeldne) genetiske sykdommer, vil det imidlertid først og fremst være et bredt spekter av miljøpåvirkninger som akkumuleres i løpet av livet som vil bestemme om og eventuelt når den genetiske underliggende svakheten eller tendensen slår ut i symptomer / sykdom.

Det er nettopp i skjæringspunktet mellom genetisk disposisjon og miljøpåvirkning funksjonell medisin sentrerer sitt fokus. Hos hver enkelt pasient søkes ved hjelp av et omfattende og tidkrevende medisinsk intervju og et bredt utvalg av laboriatorie-prøver (inkludert funksjonelle tester) å kartlegge utviklingen bak nåværende symptom/sykdoms status ved å fokusere på hvordan miljøfaktorer underveis har ”tippet” de grunnleggende fysiologiske funksjoner ut av balanse.

Med miljøfaktorer menes kosthold og ernæringsmessig kvalitet, grad av fysisk aktivitet, kvalitet på luft, vann og bomiljø, eksponering for naturfremmede kjemiske stoffer inkludert medikamenter, og psykososiale forhold som familie-, arbeidsforhold, økonomisk situasjon, emosjonelle stressorer, opplevelse av mening, o.s.v.

Ved slik omfattende kartlegging vil vanligvis vesentlige miljørelaterte disponerende og utløsende faktorer for symptomer og sykdom kunne identifiseres, tas tak i, og ”ryddes opp i”.

Dagens vanligste plager og sykdomstilstander preges nettopp av å primært være betinget av miljørelaterte faktorer. Det er derfor meget logisk at effektiv håndtering av nettopp disse miljøfaktorene bør være basis for utredning og behandling av ”moderne” helseplager.

Dette er en mer fundamental tilnærming til helse enn det som vanligvis praktiseres i vårt helsevesen. Som nevnt er det symptomdempende farmasøytisk behandling som er hjørnesteinen i konvensjonell medisin. Et indirekte problem med en slik måte å møte pasienter på er at de viktige underliggende miljøfaktorer og fysiologiske ubalanser ikke i tilstrekkelig grad fokuseres på eller effektivt nok håndteres. Slik vil den underliggende dysfunksjonen over tid kunne utvikle seg videre og gi forsterkede eller nye symptomer på et senere tidspunkt i pasientens liv.

Funksjonell medisin er i sin natur helhetlig og vitenskapsbasert. Det er basal biokjemi og fysiologi og omfattende biomedisinsk forskning de siste tiårene på hvordan vår fysiologi påvirkes av et stort spekter av miljøfaktorer som danner basisen for funksjonell medisin.

Jeg ønsker å bidra til at denne formen for grunnleggende medisinsk tankegang og praksis i økende grad vil bli et tilgjengelig helsetilbud til befolkningen som helhet.

DETTE ER NOEN AV SPØRSMÅLENE LARS SVARTE PÅ:

Hallo Lars
Jeg hadde symptomer på lavt stoffskifte og gikk til legen for å ta prøvene, men jeg hadde ikke det. I stedet fant hun ut at jeg hadde autoimmun thyroiditt, eller betennelse i skjoldbruskkjertelen. Hun sier at det kan utvikle seg til å bli lavt stoffskifte - og det vil jeg helt unngå!

Er det noe jeg kan gjøre for å motvirke utviklingen av dette?
Hilsen inger

Hei Inger
Dette er et komplisert spørsmål som vi foreløpig ikke har sikre svar på. Iod i kosten (Iod-holdig salt og hvit fisk) har vist seg å øke den autoimmune aktiviteten. Derfor bør Iod inntaket begrenses mest mulig (Iod-fritt salt!). Ellers er det viktig å "rydde opp" i alt som kan "provosere" immunsystemet. Dette kan være stress, naturfremmede kjemiske stoffer (kan "forvirre" immunsystemet), immun/intoleranse reaksjoner på typiske matvarer (f.eks. gluten og melkeprodukter) eller ugunstige m ikrober i tarmfloraen. Siden en Tyreoiditt betyr betennelse i skjoldbrusk kjertelen, vil tiltak som roer ned betennelse og demmer opp for skadevirkningene av betennelse kunne bidra. Eksempler er høye doser (>3 gram) Omega-3 fettsyrer, Antioksydanter generelt, og urter som Gurkemeie, Ingefær, Hvitløk, Lakrisrot, etc.
Vennlig hilsen Lars Omdal

Hei!
Jeg er en mann på snart femti som lurer på om det virkelig finnes en overgangsalder for menn? I så fall, hvordan merker man den?

Kjære anonym
Det finnes også en slags overgangsalder for menn, men langt fra alle menn vil oppleve symptomer. Overgangsalder hos menn rfelateres til gradvis synkende Testosteron nivåer, ofte over flere tiår. Dette i motsetning til hos kvinner der det er en mer avgrenset periode rundt 50-års alder. Typiske symptomer på fallende Testosteron hos menn er fallende energi og utholdenhet, mindre sex-drive, potens-problemer, mindre muskelmasse og styrke, lavere stemningsleie/depressivitet, og av og til dårlige kognitiv kapasitet, d.v.s. hukommelse/konsentrasjon. Ofte meget snikende symptomer som ofte relateres til aldring.
Vennlig hilsen Lars Omdal

Hei Lars
Jeg er tretti år og barnløs med en jobb som jeg liker godt. Men i det siste har jeg vært så trøtt og nedfor og lagt på meg endel kilo i tillegg. Jeg hadde håpet på at det skulle bli bedre nå om våren, men det blir det slett ikke! Jeg er veldig sliten og sover ofte ni eller ti timer selv om jeg egentlig burde stå opp tidligere. Har du noen råd?

Hei
Dette er en problemstilling jeg ser veldig ofte. Det er mange årsaker til slike symptomer. En mulighet er Hypotyreose (lavt stoffskifte), eller "gråsone"-lavt stoffskifte. Andre muligheter er mangel på enkelte næringsstoffer, spesielt vitamin B12, det kan være relatert til Insulin-resistens, for stor stress-belastning (inkl. psykisk stress), manglende uthvilende søvn, lavgradig toksisitets-problemer (gift-belastning). Det er også en rekke andre muligheter. Min anbefaling er en helhetlig og bred utredning av en kompetent lege!
Vennlig hilsen Lars Omdal

Kjære Lars
Jeg var sliten i ti år før jeg fikk positive resultater på tester for stoffskifteproblemer.

Jeg har brukt en medisin som heter thyroxin, og prøvene ble snart normale. Men jeg føler meg fortsatt like slapp!

Hva kan problemet være da?

Hei
En del med diagnosen Hypotyreose (lavt stoffskifte) som blir ut fra prøvesvar tilfredsstillende behandlet med Thyroxin, blir likevel ikke vesentlig bedre av sine symptomer. Dette kan ha sammenhenger med at det er andre uidentifiserte ubalanser til stede (f.eks. B12-mangel eller stress), eller hos enkelte manglende omdanning av Thyroxinet til det aktive Triiodothyronine (T3). Dette er en Selen-avhengis prosess som først og fremst foregår i leveren. Selen er et mineral som mange har en funksjonell mangel på, og dette kan faktisk gi et symptombilde som ligner lavt stoffskifte.
Vennlig hilsen Lars Omdal

Hei!
Har hypothyreose og er bl.a. energiløs, slapp og trøtt (går på Levaxin). Har tenkt å starte med Rosenrot.

Er det noe som taler imot å bruke dette i forbindelse med stoffskiftet? Skal man bare ta det i perioder og ha en pause etter en tid, eller er dette som et kosttilskudd man kan stå på? Hvor lang tid vil det ta før jeg merker effekten?

Hei
Det er ikke noe problem å kombinere Rosenrot med stoffskifte medisin (Thyroxin/Levaxin). Som med mange urtemedisner anbefales det at man tar en pause med Rosenrot av og til, f.eks. 1 ukes pause etter 8 ukers bruk. Rosenrot stimuelerer stressmestrings-mekanismene i kroppen, og det er mulig at en slik stimuering vil kunne være negativ hvis den blir konstinuerlig i månedsvis. I løpet av en 3-6 ukers periode bør effekten komme, hvis ikke er det mindre sannsynlig at du vil få noe effekt senere, men ikke utelukket.
Vennlig hilsen Lars Omdal

Hei Lars!
Jeg har lenge vært trøtt og sliten og leste for en tid tilbake om lavt stoffskifte på internett - og jeg har nesten alle de typiske symptomene! Derfor gikk jeg til legen for å ta prøvene, men han sier de er innenfor normalen. Det synes jeg er litt rart, for jeg går rundt og er trett og sliten, ofte litt nedfor, har lett for å gå opp i vekt og sexlysten er så og si fraværende.

Kan det være noe galt med stoffskiftet mitt likevel?

Hei
Det kan være noe med stoffskiftet ditt likevel. Den første prøven som ofte "viser seg fram" ved stoffskifte-problemer heter Anti-TPO som er et tegn på at immunsystemet har begynt å angripe skjoldbruskkjertelen. Dessverre er det ofte sånn at leger ikke tar denne prøven før de vanligste prøvene (TSH og fritt T4) er utenfor normalen. Imidlertid kan Anti-TPO være positiv i flere år før de vanlige stoffskifte prøvene blir unormale. Det skjer først etter at den destruktive immun-prosessen mot skjoldbruskkjertelen har pågått såpass lenge at kjertelen ikke lenger klarer å produsere nok Thyroxin. Et annet diskusjons spørsmål er hvor en skal sette grensen for TSH prøven for å kalle det lavt stoffskifte (TSH stiger ved lavt stoffskifte). Det er en tendens hos flere norske laboriatorer (i tråd med internasjonal forskning) til lavere grenseverdi på TSH-prøven (fra 4-5 tallet til 3-tallet), slik at en del pasienter som vil ha nytte av Thyroxin behandling får det noe tidligere!
Vennlig hilsen Lars Omdal

 

Mozon.no, 10.05.2005