Ledigheten er for lav

KOMMENTAR: Veldig lav ledighet og god service går dessverre ikke alltid hånd i hånd.

Intet er så godt at det ikke er dårlig for noe...

Vi snakker om den rekordlave arbeidsledigheten vi opplever for tiden. Den ene gladmeldingen avløser den andre om at: "Nå er ledigheten rekordlav", "Laveste ledighet på 20 år", "Ledigheten stuper" og så videre.

På bunn

Egentlig burde vi vel juble? For tallenes tale er jo klare:

I Norge var den registrerte ledigheten til NAV bare 1,6 prosent i desember i fjor. AKU-ledigheten til Statistisk sentralbyrå (SSB) var på 2,5 prosent i oktober (se forklaring i tekstboksen under).

Hos våre nærmeste og skandinaviske naboer er situasjonen både lik og ulik. I Danmark har man liknende tendenser som i Norge:
Ledigheten er rekordlav, og var på bare 2,7 prosent i desember 2007 - en ledighet som ikke har vært sett lavere siden 1974! (Kilde: Jyske Bank).

I Sverige er forholdene litt annerledes, der ledigheten ifølge Statistiska centralbyrån i desember var på 5,6 prosent. (Kilde: Dagens Industri).

Uansett: I både Norge og Danmark opplever man ledighetstall man ikke har sett siden 1970- og 1980-tallet.

Makroproblem

I et samfunnsøkonomisk perspektiv, kan ledigheten imidlertid bli for lav.

Problemet er kort (og litt forenklet) fortalt at lav ledighet vil føre til at etterspørselen etter arbeidskraft blir for høy, noe som vil presse lønningene oppover. Det vil igjen bety økt inflasjon og økt rente, og at arbeidsledigheten øker. Da man ikke ønsker svingninger, er en stabil ledighet det beste for økonomien.

For et par år siden spurte DinSide en ekspert om hvor lav ledighet som er for lav? På dette tidspunktet var AKU-ledigheten i Norge 4,5 prosent. Og professoren vi intervjuet hevdet at det kunne gi problemer for økonomien om ledigheten ble mer enn et prosentpoeng lavere enn dette. I dag er den hele to prosentpoeng lavere...

Mikroproblem

Katrine Hvitved-Jacobsen, journalist i DinSide Økonomi. Vis mer


En ting er at en for lav ledighet kan gi makroøkonomiske problemer. En annen ting er at jeg vil hevde at vi nå også opplever problemer på mikronivå. Og dermed mener jeg ikke at problemene er av mikroskopisk karakter. Snarere tvert imot.

For i det siste har jeg som forbruker opplevd så mange tilfeller av elendig kundeservice, at det umulig kan være tilfeldig. Jeg skal ikke kjede deg som leser med 117 eksempler, men bare ta tak i tre episoder jeg har opplevd den seneste uken:

  • I en eksklusiv baderomsbutikk, der vi var på jakt etter et boblebadekar, hadde ekspedienten ikke den minste viten om produktene i butikken. Hun ga oss en katalog, og en kommentar om at "det vet jeg dessverre ikke", selv på svært enkle spørsmål. Hun og bedriften hennes gikk glipp av et salg på kanskje 20.000 eller 30.000 kroner.
  • Til frokost, på et hotell, var juicedispenseren tom klokken 08:15. Da jeg spurte en av kelnerne om han kunne fylle den opp, så han rart på meg og sa: "Den er tom, vi har ikke mer, men det er melk der". Jeg vil ikke ha melk, jeg vil ha juice... Er de for mye å forlange på et bra hotell ved åttetiden om morgenen? Hvorfor sørger ikke noen for at slike enkle og ukompliserte rutiner fungerer?
  • På en restaurant svarte ikke menyen vi hadde sjekket på nettet, med det som restauranten egentlig serverte. På spørsmålet om hvorfor dette ikke stemte, fikk jeg følgende svar: "Nåh nei, det er ikke alltid at vi oppdaterer vår hjemmeside..." Utrolig sier jeg, det var ikke engang en beklagelse i denne uttalelsen. Videre var kelneren svært treg og uoppmerksom - og det selv om ikke restauranten var spesielt fylt opp med gjester.
  • De verste servicehistoriene

    Ledelsesproblem

    Så hva er problemet? Tja, spør du meg, tror jeg at det er minst to forklaringer på fenomenet.

    For det første er ledigheten så lav, at folk som egentlig ikke har lyst eller er motivert til å jobbe, nå blir presset ut i en jobb. Med den følgevirkning at de er utrolig lite motiverte til å gjøre en bra jobb, og kanskje til og med ikke er egnet for den jobben de skal gjøre.

    For det andre trenger man ikke å føle seg spesielt utrygg på jobbmarkedet for tiden. Blir sjefen sur, fordi du gjør en dårlig jobb, kan du jo alltid finne på noe annet. Følgevirkningen er lite lojale medarbeidere, som bare krever og krever, og ikke ser noe spesielt poeng i å gjøre en normal eller til og med ekstraordinær innsats.

    Og bare for å gjøre det helt klart: Dette er ikke (utelukkende) et "ansatte-problem". I enda høyere grad er det et ledelsesproblem. Ledelsen og eierne må stille rimelige krav til sine ansatte, og følge opp at tingene blir gjort som de skal. Om det da gjelder å ha et system for opplæring i de produktene man jobber med, eller å ha orden på lagerstyring av juicebokser... Det er ofte de små tingene som teller.

    Selvsagt er det svært mange i serviceyrker som gjør en glimrende jobb - de er ikke glemt. Men dessverre blir det flere og flere dårlige historier også - og det må jo ha en årsak.

    Som forbruker og forbrukerjournalist vil jeg gjerne ha god service. Men jeg ønsker også en arbeidsledighet som er lav. Oppfører jeg meg da som Ole Brumm, som sier: Ja, takk, begge deler? Går det? Jeg tviler...

    Lesernes verste servicehistorier

    Hvilken sammenheng tror du det er mellom ekstrem lav ledighet og dårlig servicenivå, om noen? Opplever du ofte eller sjelden dårlig service? Si din mening i debatten under.

    Flere kommentarer fra DinSide: