<b>NYHETER SOM ØKER PRISENE?</b> Vi har økt betalingsvilje for nye produkter. Dette utnytter bransjen. Foto: KRISTIN SØRDAL
NYHETER SOM ØKER PRISENE? Vi har økt betalingsvilje for nye produkter. Dette utnytter bransjen. Foto: KRISTIN SØRDALVis mer

Lanseres matvarenyheter kun for å øke prisene?

Du betaler gjerne mer for å kjøpe matnyheter. Bruker matprodusentene nyheter kun for å drive opp prisene?

Hvert år kommer det tusener av nye dagligvareprodukter, fordelt på tre store lanseringstidspunkt: Februar, mai og september. Vi snuser nå på årets første, og største, dagligvareslipp. Bare NorgesGruppen har nesten 500 nye varer som kjøres ut i hyllene for forbrukerne i disse dager.

Og forbrukerne er klare.

Ja, vi nordmen er i det hele tatt ganske så nyhetskåte.

Vi elsker nyheter - og vi kjøper det over en lav sko, eller kanskje heller over en handlkurv uten begrensninger.

Dagligvarehusene legger ned ganske mye resurser i å analysere og forske på hva det er vi forbrukere ønsker og hva det er vi vil kjøpe. De har egne avdelinger som ser på forbrukernes kjøpsmønster: Hva er det vi vil ha, hva kjøper vi, og hvorfor.

Det er klart at trender og innovasjoner også er viktige - men i bunn og grunn er det 20 prosent av varutvaget i butikkene som står for 80 prosent av omsetningen.

Det sier noe om hvor konservative vi egentlig er, når nyhetens interesse har lagt seg og vi er mettet på nye inntrykk.

LES OGSÅ: Flere gode ferdigretter!

For når vi vel har smakt nyhetene, går vi oftest tilbake til den gamle handlelisten og de gamle middagsrettene. Nordmenn har i gjennomsnitt et repertoar på ti middagsretter som vi sjonglerer mellom - og innenfor ferdigmiddagene, er det tradisjonsrettene grøt, kjøttkakemiddager og supper som selger mest.

Samtidig er det slik at det er på nyhetene bransjen tjener mest.

På en pressekonferanse hos NorgesGruppen nylig, hvor de viste frem februaryhetene, uttalte kategoridirektør Odd Ture Wang at:

«Vi har høyere betalingsvilje på nyheter».

Nyhetene står for 7,5 prosent av omsetningen, og 30 prosent av veksten innenfor enkelte varegrupper (tall fra NorgesGruppen). Omsetningen fra nyhetene kan legges til på toppen av den omsetningen som for øvrig kommer på de ulike varegruppene.

Med andre ord er dette en inntjening som ellers ikke ville vært til stede. Det er klart at denne gruppen må melkes for det den er verdt.

Jeg fikk nylig en epost fra en leser, som blant annet skriver:

«Vår hovedgrunn til at de produktene som lanseres ikke blir prøvd er jo at de kommer ut med en blodpris som er helt avskrekkende!! For eksempel er det ikke så lenge siden Grandiosa kom med en ny type pizza – den koster jo nesten det dobbelte av hva den vanlige koster ... hvem er det da som kjøper den??», skrev leseren undrende.

Bransjen har selv innrømmet at betalingsviljen er høyere på nyheter enn på varer som allerede er i hyllene. Og det er klart at dette er en åpning til kundenes lommebøker som de gjerne vil utnytte.

Ved å lansere en pizza i en litt annen drakt, kan de kjøre opp prisene uten at det blir ubehagelig omtale av dette, og uten at veldig mange av kundene reagerer på at prisen er satt opp. Det er jo tross alt et «nytt» produkt ...

Og dette var jo også nøyaktig hva Møllerens gjorde i fjor, da de lanserte mel på boks - til nesten dobbel pris av mel på pose. Joda, det er jo en annen emballering, men koster det nå egentlig så mye mer å produsere?

Du kan fremdeles kjøpe mel på pose i tilleg til på boks, men hvor lenge vil dette «dobbeltilbudet» eksistere, før vi ikke får noe annet valg enn boksmel - til en høyere pris? For noen melprodukter, har dette allerede skjedd, og du er tvunget til å kjøpe det dyrere melet på boks.

Noe av forklaringen vi fikk da vi snakket med Møllerens om melprisene, var også at melposene var «unaturlig lavt priset».

Dette var også en forklaring vi fikk da Tine i 2012 lanserte brunosten Millom - en mellomting av en brunost, som kan minne litt om en krysning mellom Fløtemysost og Gudbrandsdalsost. Men når det kom til prisen på den nye osten, var det langt fra en mellomting: Den ble mye høyere priset, enn de tidligere nevnte brunostene.

Forklaringen vi da fikk, var også denne:

«Fløtemysosten og Gudbrandsdalsosten var i utgangspunktet kunstig lavt priset, og butikkene sa at de tapte penger på disse produktene. »

Den riktige prisen for disse varene, var selvsagt ifølge bransjen den mye høyere prisen som da ble satt på det nye produktet.

Hva er «riktig» pris?

Hva riktig pris på et produkt er, er altså ikke så lett å si.

Men det kan være fristende å si at den riktige prisen er den prisen kunden er villig til betale for produktet.

For at bransjen synes å utnytte forbrukernes økte betalingsvilje for nye produkter, er hevet over enhver tvil.

Spørsmålet er bare hvor utspekulerte de skal være i forhold til nylanseringer, relanseringer og lanseringer av veldig like produkter som er «revolusjonerende» nye, for å drive prisene opp og skumme markedet.

Og hvorvidt DU er villig til å betale for det?