<b>ØKNING:</b> Inntektene av Lånekasens purregebyr er beregnet til 262,5 millioner i 2015 - langt mer enn i 2014. Foto: ILLUSTRASJON
ØKNING: Inntektene av Lånekasens purregebyr er beregnet til 262,5 millioner i 2015 - langt mer enn i 2014. Foto: ILLUSTRASJONVis mer

Lånekassen får inntektsdobling fra ubetalte regninger

Omleggingen av betalingsordningen til Lånekassen kan gi store ekstrainntekter til det offentlige.

I august i år la Lånekassen om betalingen av studielånet. Nå betaler kundene tilbake det de skylder månedlig, og ikke bare hvert kvartal.

Dette har ført til at kundene betaler et lavere beløp hver gang, som ifølge Lånekassen skulle gjøre det enklere å betale tilbake studielånet.

En kikk på statsbudsjettet antyder muligens noe annet.

Lånekassen regner nemlig med å tjene mer enn det dobbelte - 144,9 millioner kroner mer - på for sent betalte regninger fra sine kunder i 2015.

Dette kommer i tillegg til et større millionbeløp fra den nyinnførte forsinkelsesrenta.

Hyppigere betaling gir flere purregebyr

Da betalingsordningen for Lånekassens kunder skulle legges om, uttalte Anne-Berit Herstad, direktør for kommunikasjon og kundedialog til Dinside, at de trodde det vil bli enda lettere for kundene å betale studielånet sitt. Ikke minst fordi månedlige betalinger skal ha vært etterspurt av kundene en god stund.

Som Dinside også påpekte før omleggingen, kunne det bli dyrere å betale ned studielånet om du slurver med tilbakebetalingen. Ikke minst fordi det åpner for at du betaler for sent ikke bare fire, men tolv ganger i året.

I juni innførte Lånekassen dessuten forsinkelsesrenter på studielånet ved for sen betaling, en rente som løper fra første dag etter betalingsfristen. Denne renten er i dag på 9,5 prosent.

Både det økte antallet fakturaer, og innføringen av forsinkelsesgebyret vil gi store ekstrainntekter, etter statsbudsjettet å dømme.

Mer enn fordobling

I statsbudsjettet for neste år står det oppført hvor mye Lånekassen regner å få inn totalt i purregebyr for 2015.

Tallet er 262.510.000 - altså 262,5 millioner kroner. Dette er mer enn en dobling av inntektene fra purregebyr i 2014, hvor kunnskapsdepartementets salderte budsjett for 2014 viser inntekter på 117,6 millioner.

Vi snakker altså om en økning på 144,9 millioner kroner, eller syv prosent. I tillegg kan Lånekassen fortelle at inntekter fra innføringen av forsinkelsesgebyr er beregnet til 338 millioner kroner i 2015.

Lånekassen skriver i en e-post at inntektene fra purregebyrer og forsinkelsesrenter går rett til statskassen/Finansdepartementet, og ikke er «ekstrainntekter» for Lånekassen.

Raskt regnet er det altså snakk om ekstrainntekter på 482,9 millioner til statskassen.

Enklere, men dyrere

Avdelingsdirektør Ingunn Bakkene Cowan i prosess- og utviklingsavdelingen i Lånekassen. Foto: LÅNEKASSEN Vis mer



Med de budsjetterte inntektene for 2015 ferskt i minnet, kan man spørre seg om det faktisk er blitt enklere for kundene å betale det de skylder, slik målet var med den nye betalingsordningen.

Som kjent har Lånekassen dessuten et purregebyr som svir, noe som også gjelder andre statlige etater.

Betaler du ikke i tide, får du først lagt til et purregebyr på 280 kroner. Får du ikke betalt dette kravet heller innen fristen, får du en andregangs purring på 490 kroner.

Ifølge Ingunn Bakkene Cowan, avdelingsdirektør i Lånekassens prosess- og utviklingsavdeling, har de hele tiden sagt at det vil det bli enklere for kundene å betale i tide, samtidig som det blir noe dyrere å betale for sent med de nye betalingsordningene.

Men er det riktig å ha lagt om til en tilbakebetalingsordning av studielånet, som vil mer enn doble inntektene til staten? Dette har vi spurt statssekretær Bjørn Haugstad (Høyre) i Kunnskapsdepartementet om.

Derfor er månedlig betaling bra

Statssekretær Bjørn Haugstad (Høyre) Foto: REGJERINGEN Vis mer


Han sier til Dinside at departementet generelt mener at månedlig betaling gir økt fleksibilitet for kundene, ikke minst fordi forfallsdatoen kan tilpasses tidspunkt for lønnsutbetaling til den enkelte.

Statssekretæren sier videre at de ikke ønsker høyere inntekter fra purregebyr, men tvert imot håper den nye betalingsordningen vil føre til at inntektene fra purregebyret blir lavere enn antatt.

- Vil ikke en forventning om mer enn en dobling av inntekter fra for sent betalte studielånsregninger, tilsi at det ikke er blitt lettere for mange av kundene å betale kravene i tide?

- De aller fleste kundene har fått en enklere hverdag ved at de ikke lenger trenger å sette av penger særskilt til å betale et større beløp hvert kvartal til Lånekassen, og ved muligheten til automatisk betaling med AvtaleGiro, sier Haugstad.

Purregebyr skal sikre betaling

Samtidig påpeker Haugstad at lån i Lånekassen gis uten noen form for sikkerhet, og at purregebyr bidrar til at kundene prioriterer å betale tilbake lånet.

- Purregebyrene holdes uendret for å gi kundene klare insentiver til å betale tilbake i tråd med planen, sier Haugstad, og legger til at de økte inntektene fra termingebyret på de månedlige fakturaene kun blir brukt til å dekke økte utgifter ved den nye betalingsordningen, sier han.

Når det gjelder økte inntekter fra termingebyrer, som er beregnet til nærmere 13 millioner, går disse til å dekke ekstra utgifter ved å ha flere forfall.

LES OGSÅ: Derfor er det smart å ta opp studielån, selv om du ikke trenger det

Velg Avtalegiro

AVTALEGIRO: Ved å logge inn på Dinesider hos Lånekassen, kan du velge å få studielånet som AVtaleGiro, og slippe unna termingebyret på 18 kroner per faktura. Foto: ILLUSTRASJON Vis mer


Både Ingunn Bakkene Cowan i Lånekassen og statssekretær Bjørn Haugstad trekker frem muligheten for å velge AvtaleGiro for å unngå dyre ekstrabetalinger, i form av termingebyr og eventuelle purregebyrer.

Etter at det ble åpnet for bruk av AvtaleGiro i forbindelse med den nye betalingsordningen, er det så langt 126.000 av 600.000 kunder som har valgt å benytte seg av dette.

- Vi har tro på en nedgang i andelen purringer ved hvert forfall i tiden framover, etter hvert som de nye ordningene har gått seg til ytterligere, sier Ingunn Bakkene Cowan, som legger til at det økte antallet forfall likevel gjør det sannsynlig at det totale antallet purringer i løpet av et år øker.

Skulle langt flere betale i tide, blir også budsjettallene for 2015 nedjustert, sier statsekretæren, da tallene det refereres til er anslag, hvor det ikke er tatt hensyn til eventuelle adferdsendringer hos kundene.

Begge minner om mulighetene til å søke om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse for de som sliter med å betale i tide, eksempelvis ved sykdom, arbeidsledighet og uførhet.

LES OGSÅ: Så mange har tapt på å velge fastrente