Lånefesten - et mikroproblem

Nordmenn låner som aldri før - og sparer enda mer. Hva er da problemet? Eksperter og kredittmyndigheter er i hvertfall enige i at det viktigste problemet ikke er stort, men lite.

Sparefest

Norske husstander mottar regelmessig bekymringsmeldinger om gjeldsveksten i husholdningene.

Norske fond satte tegningsrekord i fjor. Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


Det er betydelig mindre fokus på at nordmenns formue øker enda mer enn gjelden, selv om NTB i går kunne melde om at det i fjor ble satt ny rekord i tegning av aksjefond i Norge. Nettotegningen i norske forvaltningsselskapers aksjefond var på hele 24 milliarder kroner. Den samlede nettotegningen i alle typer verdipapirfond var over 32 milliarder kroner.

I det samlede bildet av husstandenes økonomi, er gjeldsveksten bare én av to sider ved saken, selv om den omtales svært ofte.

Bedrifter låner mest


Den vanligste årsaken til avisoppslag om høy gjeldsvekst blant nordmenn er de månedlige målingene i kredittindikatorene til Norges Bank/Statistisk sentralbyrå. Disse indikatorene viser imidlertid veksten i lån hos alle slags låntakere - både norske bedrifter, kommuner og husholdninger - og sier derfor lite om den faktiske situasjonen i de tusen hjem. For eksempel må man grave litt i målingene fra forrige uke for å oppdage at det faktisk er norske bedrifter, og ikke husholdningene, som har dradd opp den gjennomsnittlige utlånsveksten det siste året.

For å få mer nøyaktige tall enn indikatorer kan gi om husholdningenes lånefest, må man til tallene i husholdningenes finansregnskap, som fra i år føres av Statistisk sentralbyrå.

Her finner vi dessuten hvor mye nordmenn sparer (utenom boligformuen), noe som er viktig for å sikre seg helhetssynet på nordmenns lånelyst. De ferskeste tallene er fra i sommer, og viser at nordmenns finansielle sparing faktisk har økt mye mer enn låneopptakene, hvis man bare ser på beløpene. Prosentvis har sparingen økt like mye som gjeldsopptakene det siste året.

Husholdningenes sparing og gjeld
Fordringer30. juni 0530.juni 06Prosentvis endringEndring beløp
Sedler og skillemynt38 48040 7215,82 241
Bankinnskudd639 420675 8075,734 395
Aksjer197 243242 79723,145 553
Verdipapirfonds-
andeler
84 402115 70837,131 306
Andre fordringer987 3901 099 12911,3111 740
Totale fordringer*1 907 7162 132 95111,8+ 225235
     
Total gjeld1 472 2311 636 07111,1+ 163840
Kilde: Norges Bank/Statistisk sentralbyrå. Tall i mill kroner. *Forsikringstekniske reserver utgjør cirka 70 prosent.

Lånefesten - et mikroproblem

  1. Se alle tallene her



Mye av veksten i nordmenns finansielle eiendeler er eksponert mot aksjemarkedet. Sparingen i aksjer og verdipapirfond har økt med henholdsvis 23 og 37 prosent det siste året, og drar opp snittet. Korrigerer man for blant annet kursvekst i aksjemarkedet, viser
den samme statistikken at netto finansinvesteringer er redusert med omtrent 12 milliarder kroner i perioden, noe som tyder på at husholdningene blant annet kjøpte færre aksjer og fondsandeler i sommer enn for et år siden. Det gir imidlertid neppe et godt bilde av husholdningenes økonomi å se helt bort fra verdistigningen på aksjeposter og fondsandeler i perioden.

Sparing i bankinnskudd har økt mindre enn gjennomsnittet for all sparing, noe som ikke overrasker i en periode med historisk lave renter.

Mikro-problem

Likevel kan ikke husholdningenes finansielle stilling betegnes som noe særlig annet enn god, et inntrykk som deles av sjeføkonom Øystein Dørum i DnBNOR Markets:

Øystein Dørum i DnBNOR er ikke bekymret for fete norske husholdninger. Vis mer


- Vi er ikke bekymret for noen gjentakelse av krisen på åtti-nitti-tallet. Til forskjell fra da, har husholdningene denne gangen hatt positiv sparing under hele konjunkturoppgangen, sier han til DinSide.

- Det vi peker på, er snarere et mikro-problem enn et makro-problem. I den grad vi bekymrer oss, er det for gjeldsbelastningen hos enkelte husholdninger, blant annet de som består av yngre mennesker. Er gjeldseksponeringen for høy blant disse, hjelper det lite om andre husholdninger har stor finansiell formue. For enkelte yngre vil det selvsagt være en hjelp om det er Mamma og Pappa som er formuende, men dette kan man ikke ta for gitt, sier Dørum.

Lånefesten - et mikroproblem

  1. Se alle tallene her


- En annen side ved husholdningenes finansielle formue, er at store deler av den består av pensjonssparing og andre forsikringskrav. Disse formuespostene er ikke likvide - det vil si at de ikke vil kunne være noen buffer for en husholdning i krise, sier Dørum.

Forsterker svingninger

- Vi peker også på at forbruksveksten i det siste har vært sterkere enn inntektsveksten, noe som betyr at husholdningene forskutterer en usikker fremtidig vekst når de tar opp lån. For stor gjeld hos deler av husholdningene vil kunne forsterke virkningen av en lavkonjunktur. Derfor mener jeg at husholdningenes låneiver bør dempes med renteøkninger i forholdsvis hyppige skritt, sier han.

DS: Men du sa jo innledningsvis at for høyt gjeldsopptak er et mikro-problem, og angår en mindre del av husholdningene. Blir det ikke rart å bruke økte renter, som er et makro-virkemiddel, for å løse et forholdsvis lite problem?

- Vi har ikke et makro-problem i den forstand at husholdninger og bedrifter flest vil havne i gjeldsklemma, men en makroutfordring fordi høy gjeldsvekst og tilhørende høy investeringsvekst forsterker svingningene i økonomien, sier Dørum.

Skatt alternativ medisin

Direktør for Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo, er også blant de som foreskriver hyppigere renteøkninger. Han er enig med Dørum i hva som er problematisk ved fordelingen av nordmenns sparing, både den store andelen bundet i ikke likvide forsikringskrav, og fordelingen mellom aldersgrupper.

Bjørn Skogstad Aamo i Kredittilsynet er heller ikke bekymret for norske husholdninger
Fotograf:
Morten Brun. Vis mer


- Det overordnede problemet er jo at makroforutsetningene er ute av balanse. Renten er langt under sitt normale nivå, noe som fører til skjevheter i økonomien. Likevel er heller ikke jeg bekymret for husholdningenes finansielle stilling generelt sett, men de problemer som grupper med særlig stor gjeld kan få, sier han til DinSide.

DS: Men hvis du er enig i at det største problemet er gjeldsbelastningen hos en mindre gruppe i samfunnet, hvorfor er generelle renteøkninger den eneste medisinen du foreskriver? Hvorfor anbefaler du ikke mer målrettede virkemidler, som for eksempel innenfor området skatt?

- Vi har tidligere sagt i fra om at skattesystemet stimulerer til overinvestering i boligmarkedet, og vrir sparingen bort fra finansiell sparing, og inn i eiendom. Jeg kunne godt tenke meg et skattesystem som i større grad stimulerer til finansiell sparing. En annen beskatning vil dempe prisstigning for boliger, men økt rente er mer treffsikkert når det gjelder å hindre at folk låner for mye, avslutter Skogstad Aamo.