Gråvær reduserer tilgangen på D-vitaminer.  Foto: Colourbox.com
Gråvær reduserer tilgangen på D-vitaminer. Foto: Colourbox.comVis mer

Lammet av kulden

Været kan påvirke helsen din mer enn du tror.

Tror du at værsyke er noe tull? Noe nordlendingene lirer av seg etter en sommer med kun to godværsdager. Tro om igjen. Her er hvordan forskerne mener været påvirker vår fysiske og mentale helse.

Regnvær:

Gjør slankingen vanskeligere: Uvær gjør det vanskeligere å ta av seg noen kilo. Og det er ikke fordi du sitter i godstolen og trøstespiser mens du venter på sola, men fordi ruskevær gjør at tilgangen på vitamin D er lavere.

Undersøkelser utført ved Aberdeen University viste at overvektige mennesker hadde lavere nivåer av D-vitamin. Mengden av D-vitamin i blodet påvirker hormonet leptin, som forteller hjernen at man er mett. De overvektige produserte en tiendedel mindre D-vitamin enn det de med gjennomsnittlig vekt gjorde.

Vondt i arrene: Mange hevder at det gjør vondt i gamle arr under styggevær. Tennisstjerna Monica Seles, som ble stukket i ryggen under en turnering i Tyskland, fortalte i et intervju at det begynte å krible i arret hennes hver gang det regnet.

- En mulig årsak til dette kan være et raskt fallende atmosfærisk trykk som signaliserer at tordenvær er på vei, sier Dr Adam Carey, konsulent i British Olympic Association.

- Når trykket synker vil vevet utvides og trekke seg sammen. Men ettersom arrvev ikke er elastisk, men heller tett og stivt, klarer det ikke å tilpasse seg endringer i trykket, noe som kan bli ganske smertefullt, forklarer han.

Kan påvirke gravide: Lavttrykk kan skape komplikasjoner for gravide.

- Når været er dårlig har flere kvinner prenatale komplikasjoner, som for eksempel høyt blodtrykk. Disse komplikasjonene kan sette i gang fødselen, sier Dr. Bowen Simpkin.

"Jeg kjenner det på gikta..." Mange revmatikere hevder at smertene blir større når det er fuktig vær. Ifølge forskning.no mener American Academy of Orthopaedic Surgeons at det kan skyldes at nervene rundt leddene er sensitive for trykkfall i atmosfæren.

Varme:

Flere tar selvmord: Ifølge Institute of Psychiatry øker høye temperaturer risikoen for at folk tar sitt eget liv. Forskere undersøkte 50.000 tilfeller av selvmord i England og Wales mellom 1993 og 2003, og konkluderte med at flere tok livet sitt når gjennomsnittstemperaturen passerte 18 grader.

- De fleste selvmord skjer i beruset tilstand, og folk drikker oftere når det er godt og varmt vær, sier psykiater Dr. Jan Wise.

Kulde:

Ansiktslammelse: Antall tilfeller av "Bells parese". (lammelse av ansiktets motoriske nerve som oppstår hos ellers friske personer. Varer oftest i fire til seks uker) øker når temperaturen er lav.

- "Bells parese" kan utløses av et (ikke diagnostisert) virus. Ettersom vi registrerer flere tilfeller av dette viruset om vinteren, antar vi at det har en sammenheng med Bells "Bells parese", sier lege Paul Griffiths.

Hjerteinfarkt og hjerneslag: Forskere mener at lave temperaturer gjør arteriene smalere, noe som reduserer blodgjennomstrømningen og reduserer oksygentilførselen til hjertet.

Kulde krever også at hjertet jobber hardere fordi man trenger mer oksygen for å holde på kroppsvarmen. Dette kan utløse hjerteinfarkt de som er spesielt sårbare, som for eksempel eldre.

Forkjølelse og influensa: Det kommer nok ikke som en overraskelse at disse to er på denne lista.

- At vi er mer utsatt for forkjølelser om vinteren, skyldes at cellene som bekjemper infeksjoner i nesen ikke klarer å jobbe i samme tempo når nesen er nedkjølt, forklarer professor Ron Eccles ved Cardiff University.

Forskere ved National Institute of Health i USA tror influensaviruset slår til om vinteren fordi det danner seg et belegg rundt viruset når temperaturen synker, noe som gir det beskyttelse til å bevege seg fra person til person.

Tordenvær:

Hodpine: - Endringer i det atmosfæriske trykket, som skjer like før tordenværet bryter ut, kan gi enkelte hodepine, sier klinikkleder Dr Andrew Dowson, ved East Kent Headache Service.

Hjernen og nervecellene vil reagere på at trykket synker, og det vil kunne utløse hodepine.

Astma: Mange astmatikere blir verre dersom det bryter ut tordenvær i pollensesongen. I Storbritannia ble antall astmaanfall seksdoblet under en helg med mye tordenvær. Ifølge astma- og allergiforbundet vil regnvær etter lengre perioder med høye teperaturer føre til en markant økning av allergener i luften.

- Det varme været får pollenet til å stige. Det som skjer, er at regn og fuktighet slår pollenet ned i bakken, forklarer pollenforsker Hallvard Ramfjord i Norges Astma- og Allergiforbund til aftenposten.no.

Når regnet forsvinner, og solen tar tak igjen, avdampes de vannløselige allergenene i pollenkornene til luften - og pustes inn.

Høy luftfuktighet:

Øreinfeksjoner: Infeksjoner i det ytre øret er vanligere der det er høy luftfuktighet. Det kommer av at damp trenger inn i ørekanalen, forklarer Dr. Cath White.

- Dette skaper et varm og fuktig sted, som er perfekt for bakterier.

Vind:

Stress: Når det er veldig vindfullt kan kroppen reagere som om den er under angrep og utløse den såkalte "fight or flight"- refleksen, som blant annet hever hjertefrekvensen.

Migrene: Vind kan gjøre at blodkarene i hodet hever eller trekker seg sammen, og dermed utløse migrene.

Kilde: Dailymail