Gammel mobil, men en aktuell problemstilling. Én av ti tar telefonen selv når de er på kino. Foto: colourbox.com
Gammel mobil, men en aktuell problemstilling. Én av ti tar telefonen selv når de er på kino. Foto: colourbox.comVis mer

La den ringe!

Det er slutt på den tiden da vi måtte løpe til telefonen.

Det er over ti år siden, men jeg husker det godt. Han gikk i dress, hadde signert med et stort konsulentfirma og var utstyrt med ny mobiltelefon betalt av arbeidsgiver. En tidsriktig "banantelefon" fra Nokia, best kjent fra filmen Matrix. Likevel turde han ikke ringe på åpen gate.

Nei, vedkommende led ikke av angst. Dette var nemlig på den tiden hvor vi fortsatt syntes det var flaut å snakke i mobiltelefonen mens vi gikk ute blant folk eller befant oss i butikken. En tid hvor vi brydd senket stemmen og snudde oss vekk dersom mobiltelefonen ville ha vår oppmerksomhet mens vi var sammen med andre eller befant oss på et offentlig sted.

Husker du det? Det føles fjernt i dag.

«Noen slår til og med av en lengre prat i kinosalen.»

Det er ikke lenger noen som blir overrasket over ufrivillig å delta i en telefonkrangel mellom mann og kone på bussen på vei hjem fra jobb. Når noen går rundt på gaten og prater med seg selv (noen gjør faktisk det), tenker vi automatisk at
vedkommende bruker handsfree. Og dersom ditt hjertes utkårede ikke har besvart en SMS i løpet av få timer, blir du indignert, fortvilet eller sur. Selv blir jeg utmattet av det kontinuerlige maset fra mobiltelefonen.

Nå får jeg støtte fra gruppen normalt omtalt som grinebiterne.

For noen ønsker seg tilbake. En fersk undersøkelse fra mobilselskapet Chess viser at eldre mennesker har fått nok av folk som snakker i mobiltelefon på offentlige plasser. Nesten åtte av ti mener at kino er det verste stedet de hører folk snakke i mobiltelefonen. Mobilsnakk på restauranter kommer på en solid plass nummer to, mens snakk i butikkø følger tett på. Gamle lar seg provosere sterkt over all offentlig mobilprat.

Kristina Picard er økonomiredaktør i DinSide. Foto: Astrid Waller Vis mer


"På kino?" tenker du kanskje nå. "Ingen prater vel i telefonen når de er på kino?" Jo, ifølge Chess og analysebyrået InFact besvarer én av ti telefonsamtalen selv om mobilen ringer etter påbegynt forestilling. Jeg har selv opplevd det. Noen slår til og med av en lengre prat der i kinosalen. Jeg blir irritert, men jeg blir også nysgjerrig. Hva er det som gjør at vedkommende ikke klarer å la den ligge?

Og her er vi over på mitt eget lille irritasjonsmoment. Mens de eldre plages av offentlig bruk av mobiltelefonen, har jeg blitt ufrivillig oppmerksom på et annet fenomen: de som løper til telefonen som om det gjaldt livet! Dette er de samme menneskene som kommer løpende med vesken min og roper "Det er noe som ringer her!" når jeg med viten og vilje har valgt å legge vekk telefonen for å fokusere på nuet.

Jeg snakker om en gruppe mennesker som ikke nødvendigvis bruker mobiltelefonen som arbeidsverktøy. (Disse menneskene setter nemlig pris på et par timer fri på ettermiddagen.) Nei, gruppen jeg snakker om, treffer du gjerne på søndager, og de har ofte en telefon av litt eldre årgang. Gjerne i et hjemmelaget etui eller et sånt praktisk til å ha i beltet. De kan ikke la et eneste familiemåltid gå forbi uten å fyke opp fra bordet dersom mobiltelefonen skulle finne på å ringe. Og ringer den, så er det ikke til å unngå å høre.

Disse mobilbrukerne ødelegger min visjon om valgfri tilgjengelighet. Om at det en gang skal være mulig å si "jeg var opptatt med noe annet" uten at noen føler seg nedprioritert, oversett eller tror jeg har vært utsatt for en ulykke. Derfor slår jeg meg i dag sammen med de eldre og sier: La den ringe! I alle fall av og til.

Hva synes du er uakseptabel bruk av mobiltelefonen? Kjør debatt!