Kutt tollen

Norge taper lite på å fjerne toll på varer innført til landet. Tollinntektene utgjør nemlig ikke mer enn 0,24 prosent av inntektene i statsbudsjettet for 2002.

Norges toll- og handelspolitikk overfor u-land er et brennhett tema for tiden, blant annet under NHOs årsmøte denne uken. Dette er til syvende og sist en absurditet. Toll burde slett ikke være et brennhett tema - toll burde i grunn ikke være tema i det hele tatt i Norge. Inntektene vi har av toll er så små at de gavner offentlig sektor i svært liten grad. Skadevirkningene av dem er til gjengjeld uforholdsmessig store, både for norske forbrukere og for u-landenes økonomi, hvor betydningen av markedsadgang neppe kan overvurderes.

Inntektene

Statsbudsjettets samlede inntekter for 2002 (inkludert petroleumsinntektene) er budsjettert til omlag 740 milliarder kroner. Av disse utgjør tollinntektene altså i underkant av 1,8 milliarder, eller cirka 0,24 prosent.

Spørsmålene mange stiller seg, er blant annet:

  • Er det mye av disse pengene som kommer av import fra U-land?
  • Har vi overhodet ikke toll på import fra EU?
  • Hvilken virkning har WTO-avtalen på disse tollinntektene fra U-land?
  • Hva ville skje hvis vi fjernet all toll?

    Import fra u-land

    Tabellen, med tall fra Stortingsproposisjon nr. 1 (2001-02), viser tollinntektene fordelt på de ulike landene vi importerer fra.

    Den største inntektskilden er toll på klær og tilbehør fra U-land. Dette utgjør 29 prosent av all toll. 5 prosent er av landbruksvarer fra u-land.

    Norges tollinntekter
    EUUSAU-landAlle land
    Alle varegrupper39643100
    Klær og tilbehør202935
    Korn og kornvarer111418
    Frukt og grønnsaker100112
    Tall i prosent. Fordeling av tollavgiftsinntektene etter land og varegrupper i første halvår 2000. Kilde: St. Prp. nr. 1 (2001 - 2002).


    Tollintekter på EU-varer

    Tollinntektene av import fra EU-lad utgjør faktisk ca 40% av tollinntektene. Toll- og avgiftsdirektoratet opplyser om to hovedårsaker til at det blir fastsatt toll på import fra EU-land:

    1. En rekke landbruksprodukter er ikke omfattet av EØS-avtalen, som er en frihandelsavtale.
    2. Varer som mangler ikke har opprinnelse i EU (er vesentlig bearbeidet i EU) eller mangler opprinnelsesbevis, som er en slags ID i tollsystemet, blir ilagt toll.

    WTO-avtalens virkning på inntektene

    WTO er først og fremst et forum for forhandlinger. Et forum er helt nødvendig for å oppnå nedtrapping av tollsatser, blant annet overfor u-land. Frem til 1994 var bare industrivarer omfattet av avtaleverket innenfor WTO-reglene (GATT). WTO-avtalen av 1994 innebar at også importvernet for landbruksvarer ble forhandlet om av WTOs medlemsland. Siden 1995 har tollsatser blitt redusert som følge av WTO-avtalen.

    En del av WTO-avtalen hjemler et såkalt ”tollpreferansesystem”, hvor industrialiserte land kan gi lavere toll til mindre utviklede. De minst utviklede landene (MUL) er gitt særskilte muligheter for særlige tollnedsettelser innenfor dette systemet.

    Man trenger ikke nødvendigvis å rope haleluja over disse resultatene, men det er et ugjendrivelig faktum at landene trenger et forum for å forhandle seg frem til en felles handelspolitikk. WTO er et slikt forum, og FNs organer kunne ha vært det. Men akkurat for tiden er det nå en gang WTO som er hovedarenaen for helt nødvendige forhandlinger.

    Så hva ville skje om vi fjerner tollen


    Vi vil altså miste cirka ¼ prosent av statsinntektene. Norsk landbruk må tåle sterkere konkurranse på produksjon av landbruksprodukter. Til gjengjeld får vi lavere priser på blant annet klær og tilbehør, spesielt fra U-land. Ellers får norsk næringsliv noe mindre arbeid med å finne riktig tollsats når de skal levere de rundt 5 millioner importdeklarasjonene (skjemaer som fylles ut og sendes elektronisk) som behandles av tollvesenet hvert år.