Kunnskapsløft i Kina

Det er trolig liten grunn til å slappe av blant vestlige tjenesteprodusenter. På kort tid har Kina tredoblet satsingen på utdanning og forskning.


Selv om Kina ikke er medlem, bruker OECD (Organization of economic cooperation and development) en god del ressurser på å analysere utviklingen i denne enorme økonomien.
I fjor publiserte OECD sin aller første landrapport (economic survey) om Kina. I forrige uke utkom en egen studie av Kinas offentlige budsjetter.

Selv om rapporten påpeker at administrasjonskostnadene har økt mest, på grunn av høy lønnsvekst hos offentlig ansatte, får vi et klart bilde av en nasjon som er fast bestemt på å utdanne sine innbyggere.

Kina utdanner seg
 19952002200120022003
Samlede bevilgninger til utdanning (milliarder CNY)141,2256,3305,7349,1385,1
Vekst fra året før (prosent)22,912,719,314,210,3
Andel av BNP2,42,93,13,23,2
      
Samlede bevilgninger til forskning (milliarder CNY)30,257,670,381,697,6
Vekst fra året før (prosent)17,213,822,116,119,5
Andel av BNP0,50,60,70,80,8
CNY= Kinesiske Yuan. Kilde: Challenges for China´s Public Spending - OECD - februar 2006


Med bevilgninger til utdanning som øker med mellom 10 og 20 prosent hvert år, kaster tallene et noe underlig lys over rapportens hovedkonklusjoner, hvor det pekes strengt på at Kina må satse enda mer på utdanning, for å komme opp på OECD-nivå i utgiftenes andel av BNP. På dette punktet ligger nemlig Kina noe etter.

Ser man privat og offentlig ressursbruk på utdanning samlet, brukes litt over 4 prosent av Kinas bruttonasjonalprodukt på utdanning, mens i Norge og Sverige er tilsvarende tall cirka 6,5 prosent. Korea topper denne OECD-statistikken, med over 8 prosent av BNP brukt på utdanning.

Vil mer

Foto: China Photos/Getty Images og All Over Press Vis mer


Ifølge rapporten, har kinesiske myndigheter lenge anerkjent behovet for økt offentlig innsats i utdanningssystemet. Dette til tross for at landet på ingen måte sliter med analfabetisme. 90,9 prosent av alle voksne kinesere kan lese og skrive, mens tilsvarende tall for eksempelvis India er 57,2, ifølge samme rapport.

Så tidlig som 1993 satte kinesiske myndigheter seg som mål at offentlige utgifter til utdanning skulle nå 4 prosent av BNP innen årtusenskiftet, og den manglende måloppnåelsen på dette punktet understrekes i rapporten. I neste ti-års plan ble målet gjentatt, denne gangen med frist i 2005. Om målet for i fjor er blitt oppnådd, sies det ingenting om.

Halvtomt eller halvfullt?


Det er fristende å skyte inn at det delvis kan være den årlige veksten i BNP på mellom 8 og 10 prosent de siste årene som har gjort det vanskelig for kineserne å øke bevilgningene så mye, at andelen av BNP økes til måltallet. Ikke en gang en tilnærmet tredobling av bevilgningene på ti år har klart å føre landet til målet. Spørsmålet er om det ikke kan være vel strengt å lese dette som manglende innsats og fremdrift i arbeidet med å styrke utdanningssektoren. Tredobling på ti år kan muligens like gjerne omtales som en formidabel satsing.

I 2003 publiserte det amerikanske næringslivstidsskriftet Journal Sentinel en artikkelserie om den kinesiske økonomien. I et intervju med landets utdanningsdirektør, Zhang Yao Xue, i det kinesiske undervisningsdepartementet, gis det et helt annet inntrykk av Kinas vilje og evne til å investere i utdanning, enn det man kan få av vinklingen i OECDs noe reformfokuserte rapport.

- Vi lærer våre studenter å dekke behovene i den globale økonomien. Omtrent 60 prosent av alle studenter er immatrikulert i naturvitenskap og ingeniørfag.Målet er å overføre forskningen til markedet - vi har nylig etablert 36 skoler og institutter for naturfag, bio-teknologi, medisin og agrikultur, sa utdanningsdirektøren den gang til Journal Sentinel.

Ifølge den amerikanske journalisten, hadde Kina i 2003 17 millioner studenter ved høyskoler og universiteter - en økning fra fem millioner bare fem år tidligere. Amerikanske tall på tidspunktet for intervjuet viste at USA hadde 15,3 millioner studenter, og at Kina på det nærmeste hadde tatt igjen USA i antall mastergrader og doktograder i ingeniørfag.