Krydder kurerer hoste

Ikke bare smaker og lukter det godt, timian tar også knekken på hoste, forklarer lege og naturmedisiner Bernt Rognlien.

Timian (Thymus vulgaris) er en gammel krydder og medisinplante. Den er mest brukt på grunn av sin slimløsende effekt, og fordi den virker krampeløsende ved kraftig irritasjonshoste. I tillegg er timian godt krydder til kjøtt, erter og belgvekster.

Foruten god duft og smak har timian både antibakterielle og soppdrepende egenskaper. Timian er et krydder som gjør maten mer holdbar. Disse egenskapene utnyttes også når den brukes som medisinplante. Den virker krampeløsende i mage-tarm og demper luftplager. Timianolje stimulerer flimmerhårene i luftveiene, virker slimløsende og har antibakterielle egenskaper.

Om planten
Timianslekten inneholder flere arter med sterk aromatisk duft og kraftig smak, flere dyrkes som lege- og krydderplater. Vanlig timian eller suppetimian (Thymus vulgaris) er den mest aromatiske, men også kryptimian (Thymus serpyllum) og sitrontimian (som er en variant av Thymus vulgaris) inneholder rikelig med eteriske oljer av forskjellig kvalitet. Vanlig kryddertimian er viltvoksende i Middelhavslandene. Alle artene er lette å dyrke i Norge, men bare kryptimian er vanlig viltvoksende. I Norge er det en annen viltvoksende timianart, bakketimian (Thymus pulegioides), men den er betydelig mindre aromatisk. Bakketimian kan bli opptil 15 cm, den finnes på Øst- og Sørlandet og spredt på vestlandet og fra Trøndelag nordover til Polarsirkelen. Kryptimian blir 5 - 10 cm høy og danner krypende løse matter. Timianartene er flerårige, små krypende halvbusker med eggformede grønne blad og blomsterstander med lyserøde til blårøde tettsittende blomster. De vokser på tørre bakker, sand og grusjord som raskt tørker ut og varmes opp. De må ha det varmt, tørt og lyst og er ellers lite krevende.

Tradisjon og historie
De underjordiske skal være glade i timian, forteller Gabriel Scott. Planten har tradisjoner helt tilbake til Egypt, der hieroglyfer forteller hvordan timian ble brukt ved balsamering og vasking av lik. Timian er mye brukt antiseptisk opp gjennom historien. Den ble brukt i gynekologien og til kvinner i barsel. Timian beskyttet kvinnene mot djevelen og andre onde ånder. På grunn av bruken ble den viet Frøya og senere Jomfru Maria. Timian fulgte kvinnene også på kjøkkenet, i suppen, som såpeparfyme og i likører. Thymol som den viktigste bestandelen i de eteriske oljene, ble isolert allerede i 1719, og man viste allerede da at den hadde betydelig antiseptisk virkning.

Innholdsstoffer
Timian inneholder fra 0,5 - 2% eteriske oljer. Timianolje består av 20 - 50 % thymol (timiankamfer) og en rekke andre stoffer som cymol (15%) og carvacrol. Det er thymol som gir timian den karakteristiske smaken og lukten. I tillegg inneholder timian 5 - 10% garvestoffer, noe bitterstoffer, saponin og flavoner. Det er urten, den overjordiske delen av planten, som brukes. Den høstes ved begynnende blomstring da er den rikest på eteriske oljer. De tørkes i romtemperatur, og etter tørking risper man av blad og blomst og fjerner stengelen.

Virkning og medisinsk bruk
De eteriske oljene med thymol er ansvarlig for det meste av timianeffekten. Timian er et godt slimløsende middel, slimet blir mer tyntflytende. Ved hoste og mye slim i luftveiene er det viktig å ha et stort væskeinntak som gjør slimet ytterligere tyntflytende. Drikk derfor rikelig med varm te med timian hvis du har mye slim og hoste. Timian stimulerer også flimmerhårene i luftveiene, slik at slimet lettere hostes opp. Den har god krampeløsende effekt og er et viktig middel ved kraftig irritasjonshoste og krampeaktige hosteanfall. Den er et godt middel ved bronkitt med krampeaktig hoste enten hosten er akutt eller kronisk. Emfysempasienter og astmatikere har også nytte av den krampeløsende effekten som timian har på glatt muskulatur i luftveiene.

Timianoljen vil ved innvendig bruk for en stor del skilles ut via lungene, det gir en betydelig konsentrasjon av timianoljen på virkningsstedet. Undersøkelser viser at det også finnes flavonoider med krampeløsende virkning i timian, disse er vannløslige. Te av timian har derfor ofte en bedre virkning enn timianoljen alene. Timian har også betydelige antiseptiske egenskaper og hemmer både bakterier, gjærsopp og muggsopp. Thymol har desinfiserende virkning, spesielt god mot ulike sårbakterier.

Timians antibakterielle egenskaper gjør den til et godt middel ved gjæringstilstander i mage og tarm. Thymol er også giftig for en rekke innvollsormer og har vært brukt i ormekurer med god effekt. Garvestoffinnholdet i timian er 6 - 10 %, det er så stort at sterk timian-te kan brukes som et lett stoppende middel ved diare.

Annen bruk
Timianolje brukes i drops og pastiller mot hoste, etc. Den tilsettes i tannpasta og munnvann. Timian er også et mye brukt krydder, særlig til ertesuppe, vilt og fisk.

Dosering og tilberedning
Te-uttrekk er den vanligste bruksformen, den kan brukes alene som te eller i blanding med andre medisinplanter i ulike hoste- og slimløsende teer. Tilberedning av timian-te: 1 - 2 ts tørket timian overhelles 2 dl kokende vann. Dette skal trekke med lokk i 5 - 10 minutter og drikkes varmt slurkvis. Kombineres gjerne med anis, fennikel, salvie eller kattost i hoste-teer - som skal drikkes i rikelige mengder. Hvis timian koker eller blir stående og trekke lenge, forsvinner store deler av de eteriske oljene, som er flyktige, samtidig som større mengder garvestoffer løses. Virkningen blir da en helt annen, teen vil virke mer stoppende og har mindre av timianoljens virkning.

Timianolje brukes sjelden innvortes fordi den lett gir kvalme og magesmerter selv i små doser pga at det blir for mye thymol. Skal den brukes, bør bruken begrenses til 1 - 4 dråper av gangen - det vil neppe gi bivirkninger. Timianolje skal ikke brukes innvortes til barn. Brukt utvortes: 2 - 8 dråper has i en kjele med 2-4 liter kokende vann, den varme dampen inhaleres ved kraftig irritasjonshoste, krampehoste.

Naturpreparater
Timian er en av de mest brukte urtene i ulike hostestillende te-blandinger. Timian inngår også i en rekke tabletter, pastiller og drops mot hoste og luftveisplager. Ulike typer og kvaliteter av timianolje fås kjøpt på apotek og i helsekost butikker.

Bivirkninger og begrensninger i bruk
Timiante har ingen kjente bivirkninger og kan brukes uten fare. Timianolje må brukes med stor forsiktighet innvortes og ikke gis til barn. Ren eterisk timianolje kan virke kraftig lokalirriterende og må ikke brukes i nærheten av øynene. Den kan også gi svie og irritasjon i hud og slimhinder og er derfor lite brukt lokalt. Brukes den lokalt, blandes den helst ut i fete oljer - da blir den mindre lokalirriterende - slik kan den brukes i brystkluter ved bronkitt og hoste. Timianolje er giftig i store doser, mellom 4 og 5 gram pr. kg skal til for å drepe mus eller rotter. I de doser som er angitt ovenfor, er timianolje helt ufarlig.

Mozon.no, 12.06.2003