NOK ER NOK: Nå har forbrukerombud Gry Nergård fått nok. Hun krever nå at avtalene du inngår med teleoperatørene gir deg større beskyttelse når telefonregningen blir uventet høy.  Foto: FORBRUKEROMBUDET
NOK ER NOK: Nå har forbrukerombud Gry Nergård fått nok. Hun krever nå at avtalene du inngår med teleoperatørene gir deg større beskyttelse når telefonregningen blir uventet høy. Foto: FORBRUKEROMBUDETVis mer

Krever at operatørene tar ansvar

Vil gjøre det vanskeligere å blakke seg på mobile innholdstjenester. Operatørene er uenig.

DinSide skriver stadig om nordmenn som får overraskende digre telefonregninger. Grunnen er teletjenester som faktureres gjennom mobiloperatøren, og ofte markedsføres på tvilsomme måter.

Les for eksempel saken vår om konkurransen til SMS & VINN, som blant annet en 11-åring ble lurt av.

Ifølge Forbrukerombudet fikk de omlag 1.000 slike klager i fjor. Og nå krever ombudet større beskyttelse av forbrukeren.

– Det haster å få på plass endringer i avtalevilkårene, slik at forbrukerne kan føle seg trygge når de bruker mobiltelefonen, sier forbrukerombud Gry Nergård i en pressemelding.

Ofte vil ikke mobiloperatøren ta ansvar for de høye regningene. Det operatøren da kan vise til, er avtalen kunden har inngått med dem. I avtalevilkårene står det nemlig ofte at kunden selv har ansvar for eget forbruk, og dermed også har det fulle ansvaret for å betale det som havner i telefonregningen, nærmest uansett.

LURES: SMS & VINN er en av tjenestene mange lar seg lure av. De svarer på ett spørsmål, men tegnet er abonnement, som beskrevet med liten skrift nederst i annonsene. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke/Forbrukerombudet Vis mer


Til en viss grad selv når telefonen blir stjålet eller mistet, om ikke kunden har sagt fra raskt nok.

En måte å stanse farlig dyre SMS-tjenester på, er å sperre mobilen din for slikt. Vi har skrevet om dette her.

Frykter svindel

Forbrukerombudet mener dagens avtaler blir helt feil, og skaper en "ubalanse i avtaleforholdet". Noe som kan stride mot finansavtaleloven. Siden høsten i fjor har derfor ombudet forhandlet med operatørene gjennom en rekke brev. DinSide har lest flere av dem, og de to partene er svært uenige.

"I korte trekk synes det som dere uenige med oss på alle punkter, med unntak av det som gjelder vilkår om tyveri/ID/tyveri" skriver ombudet i sist siste brev.

Operatørene skriver blant annet at de ikke kan forstå hvorfor man skal "avtalefeste en ansvarsfrihet som åpner for spekulasjoner og bevisste forsøk på å unndra seg lovlige betalingskrav".

"KONKURRANSE": Mange SMS-tjenetser markedsfører seg som kunnskapskonkurranser, ala denne, som vi har skrevet om tidligere. Men i realiteten binder de seg til dyre SMS-tjenester. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Frykter stor risiko

Ombudet vil også endre vilkår som omhandler stjålet eller mistet mobil. Nå må kunden si fra så og så raskt, om kunden skal ha krav på å få tilbakebetalt eventuelt misbruk av mobilen. Ombudet mener også dette kan være urettferdig for forbrukeren.

Vi har blant annet fortalt om hvordan en mann tapte 19.000 kroner da han mistet mobilen på byen. Operatøren nektet da å tilbakebetale beløpet.

Operatørene, på sin side, skriver blant annet: "Ekom-tilbyderne vil bli utsatt for en urimelig stor risiko for økning i spekulasjon/svik om det ikke kan kreves at forbruker må ha gode grunner for ikke å melde fra om tap av sin mobil innen rimelig tid etter at han/hun visste eller burde vite at mobilen/SIM-kort var tapt."

Kan tvinge operatørene

Ombudet og operatørene er altså svært uenige. Men ombudet mener å kunne tvinge frem en endring uansett, da vilkårene i deres øyne kan være i strid med norsk lovverk.

Bør kunden ha det fulle ansvaret for sin egen mobilbruk? (Avsluttet)
Nei(57%) 355
Ja(43%) 266
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


– Det internasjonale fokuset dreier seg om å få mobilbetaling inn i trygge rammer. I Norge har vi allerede et regelverk som innebærer at teleoperatørene må endre kontraktene sine nå, sier Nergård, og sikter til finansavtaleloven.

Konkret så vil ombudet at det skal inngås to kontrakter når man tegner et telefonabonnement: Én kontrakt for kommunikasjon og én for betaling. Og i disse skal vilkårene i langt større grad enn i dag beskytte kunden mot uønskede utgifter.

Operatørene har frist på seg til 1. juni. Om de ikke går med på å endre avtalevilkårene, vil da saken havne hos Markedsrådet; forbrukerjussens "domstol". Da trenger ikke operatørene gå frivillig med på ordningen.

Da kan de tvinges til det.

Et siste eksempel på hvor dyrt det kan være å gå i mobilfella: En nordmann surfet for 150.000 kroner i Tyrkia.