Kreftbarna får senskader

Barn som får leukemi eller hjernesvulst i ung alder, har opptil firedobbelt risiko for å få slag senere i livet.

En ny studie viser at ettervirkningene av kreftsykdommen kan komme mange år etter behandlingen. Og risikoen er størst hos barn som har blitt behandlet med moderat til kraftig stråling i hjernen.

Les også: Flere barn får hjernekreft

- Dette er første studie som viser at barn som er blitt behandlet for leukemi og hjernesvulst, har økt risiko for slag, sier studieleder Dr. Daniel C. Bowers, ved University of Texas Southwestern Medical School i Dallas, USA, ifølge nyhetsmagasinet Health Day.

Han legger til at slaget kan komme ti til tjue år etter at diagnosen ble stilt. Etter så lang tid tror mange at de ikke lenger er utsatt for flere ettervirkninger. Dette underbygger dermed behovet for langtidsoppfølging av unge som har overlevd kreft i barndommen, mener han.

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Clinical Oncology.

Ikke liknende studier i Norge
I Norge er det trolig ikke gjort liknende studier, for siden det er så få mennesker i Norge, er det få barn med kreft. Derfor lar det seg ikke gjøre å utføre slike studier med pålitelig resultat.

- Meg bekjent er det ikke gjort noen lignende studie i Norge. I Norge er det svært sjelden vi bruker strålebehandling mot hodet hos barn med leukemi. Ved hjernesvulster brukes det i mye større grad, selv om alle vet at strålebehandling gir mye større risiko for senskader enn cellegiftbehandling.

- Når strålebehandling likevel brukes i en viss utstrekning ved hjernesvulster, er det fordi at alle studier der man har forsøkt å kutte ut strålebehandlingen, har gitt økt dødelighet av kreftsykdommen, sier seksjonsoverlege Marit Hellebostad ved Barnesenteret ved Ullevål universitetssykehus.

Hun legger til at senskadene man har vært klar over etter strålebehandling er vekstforstyrrelser, hormonforstyrrelser, lærevansker og økt risiko for nye kreftsykdommer i strålefeltet. Etter cellegiftbehandling er langtidsskadene mindre, og kan dreie seg om nedsatt fruktbarhet (særlig hos gutter), noe økt risiko for sekundære kreftsykdommer, hjerteskade etter en spesiell gruppe medikamenter og fedme.

Barnesenteret ved Ullevål universitetssykehus samarbeider med barnekreftspesialister i hele Norden for å kunne gjøre studier som krever et større antall pasienter. I enkelte tilfeller deltar de i behandlingsstudier som omfatter hele Europa og verdensomspennende studier.

Les også: Kreften varer hele livet

Sjelden sykdom
Ifølge Folkehelseinstituttet er kreft hos barn en sjelden sykdom. I perioden 2000-2004 fikk om lag 150 barn under 15 år kreft årlig. Mens kreft i bryst, prostata, lunge og tykk-eller endetarm er hyppig i den voksne befolkningen, er hjernesvulster og leukemi hyppigst hos barn.

Den amerikanske studien omfatter over 4 800 barn som har hatt leukemi og 1 900 barn som har hatt hjernesvulst, i tillegg til en kontrollgruppe bestående av 3 800 av søsknene til de tidligere kreftsyke barna som selv ikke har vært rammet av kreft.

Antall slagtilfeller hos barn som hadde hatt leukemi lå på 0,8 prosent (1 av 125), sammenliknet med kontrollgruppen som lå på 0,2 prosent (1 av 500). Det hadde gått gjennomsnittlig ti år siden barna hadde hatt leukemi. Blant barna som hadde blitt behandlet for hjernesvulst fikk 3,4 prosent slag (1 av 30), men andelen lå på hele 6,4 prosent (1 av 15) blant de som var blitt behandlet både med strålebehandling og cellegift. Det hadde gått gjennomsnittlig 14 år siden barna hadde fått diagnosen hjernesvulst.

Forskerne så også andre langtidseffekter hos barna som hadde hatt kreft, som sekundære kreftformer, hjerteproblemer, overvekt og hormonmangel.

Vanskelig å forebygge
Overlege Bente Kvenshagen på barneavdelingen ved Sykehuset Østfold kjenner ikke til studien, men sier det er vanskelig å dokumentere resultatene som den amerikanske studien har kommet frem til. Hun legger til at det er vanskelig å forebygge kreft hos barn.

- Per i dag er det ikke helt klare anbefalinger når det gjelder forebygging av kreft, men rådene er å leve sunt, spise masse frukt og grønt, drive med fysisk aktivitet og ikke overdrive solingen, selv om det nå går mot at du kan tillate deg mer soling enn før, sier hun til Mozon.

Les også: Slik unngår du hjerneslag

 

Mozon.no, 09.11.2006