<b>KREDITTVURDERING:</b> Ifølge Datatilsynet, klager mange på at de er kredittvurdert uten gyldig grunn. Foto: Per Ervland
KREDITTVURDERING: Ifølge Datatilsynet, klager mange på at de er kredittvurdert uten gyldig grunn. Foto: Per ErvlandVis mer

Kredittvurderes uten grunn

Ikke alle kredittvurderinger er legitime, mange blir sjekket uten grunn.

Vi skulle leie container til å bli kvitt noe hageavfall, og ba om pristilbud. Få dager seinere dumpet et gjenpartsbrev fra et kredittopplysningsselskap ned i postkassen.

– Er dette greit?

– I dette tilfellet, hvor det er snakk om et pristilbud, vil jeg si at det er brudd på saklig grunn. Man skulle tro det er standard pris på leie av container, at det ikke er forskjell på om der er Ola eller Kari som leier den, og at det dermed ikke er noen grunn til å foreta en kredittvurdering på det tidspunktet, sier Mari Hersoug Nedberg, juridisk rådgiver i Datatilsynet, til DinSide.

– Et annet eksempel kan være et forsikringsselskap. Da ville det heller ikke være greit å foreta en kredittsjekk innledningsvis for å gi et tilbud, men tett opptil avtaleinngåelsen, sier Nedberg videre.

Det er Datailsynet som gir konsesjon til kredittopplysningsselskapene.

Hva som skal til for at en regning går til inkasso og du får en betalingsanmerkning, kan du lese mer om her.

Din mening

Har du blitt kredittsjekket uten gyldig grunn? (Avsluttet)
Ja(57%) 530
Nei(22%) 204
Vet ikke(21%) 192
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Urettmessig

Datatilsynet får stadig henvendelser fra privatpersoner som føler at de har blitt utsatt for urettmessig kredittvurdering.

– Det er typisk privatpersoner som har mottatt gjenpartsbrev og som ikke skjønner hvorfor vedkommende firma har foretatt en vurdering av dem. Grunnen til at mange reagerer på det, er enten at det er for dårlig informasjon i forkant av kredittvurderingen, eller at det er gjort oppslag i strid med regelverket, sier Nedberg.

– Vi får også saker hvor eksen har kredittvurdert sin eks, for eksempel i forbindelse med et samlivsbrudd. I slike tilfeller har personer som har tilgang misbrukt denne tilgangen. Det er ikke flust av dem, men det er også et scenario, forteller hun videre.

For å kredittvurdere må man ifølge loven ha saklig behov for slike opplysninger. Som hovedregel skal det ifølge Datatilsynet foreligge en kredittsituasjon, for eksempel etterfakturering av telefonitjenester.

– Regelen er at man må ha et saklig behov for å ta en kredittvurdering. I utgangspunktet er dette mest praktisk i tilfeller hvor det ytes en form for kreditt, for eksempel lån eller etterfakturering av tjenester. Selv om kreditt er kjerneområdet, kan det også være andre tilfeller, men det er uansett saklig behov som er stikkordet, sier Frode Arnesen i Forbrukerombudet.

– Vi ser i en del tilfeller at det ikke foreligger, enten ved misbruk av oppslag i basen eller fordi det ikke foreligger noen grunn, sier Nedberg i Datatilsynet.

Slik blir du vurdert av kredittselskapene

Du kan kredittsjekkes for 200 kroner

Kredittopplysningsbyråene kan samle inn, registrere og benytte opplysninger fra offentlige tilgjengelige kilder som for eksempel skattelistene, Brønnøysundregistrene og Norsk lysningsblad. I tillegg kan byråene registrere krav som er gått til inkasso.

I noen tilfeller kontakter selskapene kredittopplysningsbyrået og ber om en kredittvurdering av vedkommende person. Men det er også noen selskaper som sitter med online tilgang til kredittvurderingsbasen, en tilgang som de kjøper hos et byrå.

– Da er det ikke byrået som sitter og vurderer om det er saklig grunn for en kredittvurdering, da er det for eksempel Elkjøp selv som må vurdere det, forklarer Nedberg.

– Er det en beløpsgrense for når det er rimelig å be om en kredittvurdering?

– Nei, det er ikke fastsatt noen beløpsgrense. Vi har faktisk behandlet saker med beløp ned i 200 kroner, hvor det er blitt akseptert som saklig behov. Det kommer an på betalingsmåte, dersom du etterbetaler eller hvis det er noe kreditt innbakt i avtalen, vil det kunne være saklig grunn. I noen tilfeller vil man måtte forhåndsbetale en del av summen, og da har firmaet på en måte sikret seg, da er det mindre grunn til å kredittsjekke, sier Nedberg.

Du skal informeres

– Skal kunden bli informert i forkant av en kredittvurdering?

– Helt klart JA! Du skal få informasjon om det før du signerer. Når noen samler inn informasjon om deg, skal du vite hva det brukes til. Det er mange som baker det inn i en bestillingsprosedyre, at det for eksempel står en stjerne i kontrakten, og at det her står at en vil foreta en kredittvurdering. Det skal skje så nært opptil en kontraktsinngåelse, forteller Nedberg.

– Hvilke sanksjonsmuligheter har man overfor selskaper som kredittsjekker uten saklig behov?

– Veldig ofte vil disse firmaene ha en tilgang, en onlineløsning, som de får levert fra et kredittopplysningsbyrå, og da kan sanksjonen være den at kredittselskapet kan trekke denne tilgangen tilbake, når de ikke oppfyller avtalevilkårene. I en del saker vil de få kritikk av oss, enten på at de har for dårlige rutiner internt eller for dårlig opplæring, og hvis det er en gjentakelse på det, er det noe vi vil følge med på, påpeker hun.

Privatpersoner som føler at det er foretatt en urettmessig kredittvurdering av seg bør, ifølge Datatilsynet, selv kontakte vedkommende firma som har bedt om kredittvurderingen. Det skal være opplyst om dette, og angitt kontaktinformasjon, i gjenpartsbrevet.

– Vi ber i første omgang om at de tar kontakt med selskapet og får en forklaring derfra, for vi har ikke mulighet til å følge opp alle saker. Det er i saker hvor det er konstatert at det er et klart brudd, at vi vil gå inn i saken, råder Nedberg.