Kostnadsforskjellene skyldes:

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Følgende faktorer antas å ligge bak kostnadsvariasjonene:

  • Kommunale og fylkeskommunale/statlige barnehager har høyere kostnader enn ikke-kommunale barnehager. Dette skyldes både at offentlig eide barnehager har bedre bemanning (færre oppholdstimer pr. årsverk) og at de har høyere kostnader til lønn, trygd ogpensjon pr. årsverk.

    I offentlige barnehager er alle ansatte knyttet til en pensjonsordning, mens rundt to tredeler av de private barnehagene i utvalget ikke har pensjonsordninger for sine medarbeidere. Dette bidrar til å forklare forskjellene i personalkostnadene.

  • Familiebarnehager har lavere kostnader enn både kommunale og ordinære ikkekommunale barnehager. Dette skyldes både relativt lavere bemanning og
    lavere personalkostnader pr. årsverk i familiebarnehagene.
  • Små barnehager har høyere kostnader enn større barnehager – selv når det korrigert for at kommunale barnehager har gjennomsnittlig flere barn og oppholdstimer enn ikke-kommunale barnehager. Også dette viser seg i at mindre barnehager har bedre bemanning og høyere kostnader pr. årsverk.

    Små barnehager er mindre fleksible når det gjelder bruken av personalet. Ved sykdom og annen fravær er en nødt til raskere å sette inn vikarer og har mindre muligheter til midlertidig å flytte på personalet innenfor barnehagen.

    Det er også mulig at lønnskostnadene til fagutdannet personell (styrer, førskolelærere) utgjør en større andel av lønnskostnadene i de mindre barnehagene, mens ”rimeligere” arbeidskraft utgjør en større andel av lønnskostnadene i store barnehager.

  • Barnehager med en høy andel barn med kort oppholdstid viser tendensielt høyere kostnader enn barnehager med barn med heldagsopphold.

    Dette fordi barnehager med mange barn med kort oppholdstid viser en relativt bedre bemanning.

  • Nivået på arbeidsgiveravgiften har også betydning for personalkostnadene pr. årsverk. Barnehager som ligger i kommuner med redusert arbeidsgiveravgift viser således lavere kostnader til lønn, trygd og pensjon enn barnehager som ligger i kommuner med maksimal arbeidsgiveravgift (14,1 prosent i sone 1).

    Dette gjelder imidlertid ikke for ressursbruken i kommunale barnehager isolert sett. Nivået på arbeidsgiveravgiften bidrar altså ikke til å forklare forskjeller i personalkostnader i kommunale barnehager.

    Til gjengjeld er personalkostnadene i kommunene avhengig av kommunenes økonomiske handlefrihet (frie driftsinntekter). Det betyr at handlefriheten har større betydning for personalkostnadene i kommunale barnehager, enn nivået på arbeidsgiveravgiften.

  • Barnehager der en høy andel av kostnadene er knyttet til lønn, trygd og pensjon, viser en tendens til lavere samlede kostnader.

    Det må bety at en høy lønnsandel innebærer at barnehagene bruker forholdsvis lite ressurser til andre innsatsfaktorer (varer og tjenester, husleie, avskrivninger og
    renter). Denne sammenhengen gjelder imidlertid bare, når det er kontrollert for
    bemanningstetthet og personalkostnader pr. årsverk: Personalkostnadene utgjør
    den største andelen av kostnadene i barnehagene.

    Høye personalkostnader fører derfor også til høye samlede kostnader. Dersom en imidlertid finner to barnehager med lik bemanning og like kostnader pr. årsverk, har det betydning, hvor mye ressurser barnehagene bruker utover kostnadene som er knyttet til personalinnsatsen. Forklaringene på kostnadsvariasjoner mellom barnehager som vi har analysert og drøftet i denne rapporten virker stabile:

    Vi har tidligere funnet de samme sammenhengene i et mindre utvalg barnehager og i analysene i denne rapporten har vi i flere omganger korrigert kostnadene for et stort antall barnehager, uten at dette har endret analyseresultatene og sammenhengene vesentlig.

NB: Det presiseres at analysen ikke er en effektivitetsanalyse. Kostnadsforskjellene som vi har dokumentert kan delvis være et resultat av kvalitetsforskjeller og gjenspeiler således ikke forskjeller i effektiviteten mellom barnehagene.

Kostnadsanalysen gir heller ikke noen umiddelbar ”fasit” for en ny modell for
finansiering av barnehagene. I forbindelse med utforming av modellen må en først og fremst ta stilling til følgende spørsmål:

  • Hvilke av faktorene som forklarer kostnadsforskjeller skal barnehagene kompenseres for, og hvilke faktorer skal de ikke kompenseres for?
Det betyr at en må fastslå hvilke kostnadsforskjeller det er rimelig at offentlige myndigheter skal bidra til å utjevne.

Du kan lese hele rapporten hos Barne og familiedepartementet