Kommer euroen?

Den 14. september bestemmer svenskene seg for om de skal innføre euroen eller beholde den svenske krona.

[Ugjyldig objekt (NAV)]


- Det finnes alltid positive og negative sider. Men når man først er inne synes man slett ikke det er så dramatisk med euroen. Det er bare et mer utstrakt hjemsted, sa Finlands president Tarja Halonen i et intervju med den svenske avisen Dagens Nyheter.

Finland har levd med euroen i nesten to år. Og om mindre enn en måned går altså svenskene til valg på euroen.

Nei-siden leder

Foreløpig er den svenske skepsisen større enn hva valutaoptimistene klarer å varte opp med. 49 prosent regner seg som motstandere, mens kun 35 sier ja. De resterende vet ikke. Svenskene er uenige om hvordan innføringen av euroen vil påvirke svensk økonomi og samfunnsliv, og også her i Norge speiler økonomene denne uenigheten.

- Ja eller nei til euro vil ha lite å si i forhold til prisnivået. Prisnivået er mer knyttet opp mot det svenske markedet, mener Jan Tore Klovland, professor med valutamarkeder, konjunkturanalyse og makroøkonomisk historie ved Norges Handelshøyskole i Bergen.

På BI låter det litt annerledes:

- Dersom det blir et ja i Sverige vil den økte konkurransen som vil følge, føre til at prisnivået går ned, men det er ikke noe automatikk i dette. Heller ikke vil en prisnedgang være dramatisk, hevder Erling Steigum, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved BI i Sandvika.

Dyrt med euro?

Tror du at innføringen av euro vil øke eller redusere prisene i Sverige? (Avsluttet)
Ja, prisene vil stige.(48%) 150
Nei, prisene vil ikke stige.(39%) 120
Vet ikke(13%) 41
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Europabevegelsens nestleder, Heidi Larssen, tror at svenskenes argumenter om prisvekst handler mer om ideologi.

- Man har sett en prisvekst i eurolandene, men vi har ikke sett utviklingen over tid. Så kort tid etter innføringen av euro er det umulig å fastslå at euro har gitt et høyere prisnivå.

Nei til EUs generalsekretær mener på den andre siden at prisnivået ikke vil endre seg.

- Det er ingenting som tyder på det, sier Helle Hagenhau.

Ønsket om å bevare den relativt høye sysselsettingen i Sverige, bidrar også til at svenskene er splittet i synet på valutasamarbeidet. Sverige har et ledighetsnivå på fire prosent mot hele åtte i de øvrige EU-landene. Også i Norge er man uenige om svenskene vil rammes av høyere ledighet.

- Her er jeg enig med nei-siden, sier Klovland. – Ledigheten vil blir høyere. Utenfor valutasamarbeidet vil Sverige stå bedre rustet til å holde sysselsettingen oppe. Ved å stå utenfor samarbeidet vil Sverige i større grad ha mulighet til å føre en motkonjunktur- og stabiliseringspolitikk, og følgelig opprettholde sysselsettingen, sier Klovland.

Steigum slutter seg til Klovlands analyse om at Sverige vil få reduserte muligheter til å stabilisere konjunkturene, men tror likevel ikke at ledigheten i Sverige vil bli særlig mye større enn i dag.

Optimisme

- Jeg er fortsatt optimist i forhold til avstemningen, sier Heidi Larssen, første nestleder i Europabevegelsen. – Ja-siden hadde sine interne problemer og kom sent i gang. Det er fortsatt tid til å gjøre noe med oppslutningen.

- Men du er vel enig om at resultatet uansett vil legge føringer på en eventuell norsk avstemning?

- Nei, valutasamarbeidet er kun en liten del av det europeiske samarbeidet. En avstemning vil handle mer om vi vil være med på et større – og også ideologisk – samarbeid. Jeg tror vi går inn i EU uansett, og vi er allerede på riktig vei nå, sier Heidi Larssen optimistisk.

Nei-sjefen er ikke mindre optimistisk:

- Det norske folk vil si nei, nok en gang, sier Helle Hagenhau.

Trykk her for å se ja- og nei-argumentene