Over tusen mennesker døde da tekstilfabrikken Rana Plaza raste sammen i slutten av april. Fabrikken produserte blant annet klær for merkene Mango og Primark. Foto: PER ERVLAND/ALLOVER
Over tusen mennesker døde da tekstilfabrikken Rana Plaza raste sammen i slutten av april. Fabrikken produserte blant annet klær for merkene Mango og Primark. Foto: PER ERVLAND/ALLOVERVis mer

Kjøper du klær som er «made in hell»?

Slik bidrar du til bedre vilkår i tekstilindustrien.

I løpet av de siste månedene har over tusen mennesker mistet livet i grusomme ulykker som har rammet tekstilindustrien i Bangladesh, og vi har sett sterke bilder fra både branner og bygningskollaps.

Hvordan kan vi være sikre på at klærne vi kjøper er produsert under verdige forhold?

Les også: Fjerner palmeolje fra ferske brød

Stina Billinger er leder for bærekraft i Storebrand. Foto: Storebrand Vis mer


Du får det du betaler for

Andel av inntekten som vi bruker på klær blir stadig mindre. Ifølge SSB brukte vi 13 prosent på klær og skotøy i 1958. I 2009 var det nede i fem prosent. Målt i kroner ble dette 1.400 kroner i 1958, mens det omregnet til 2009-kroner blir 15.600 kroner. I 2009 brukte vi imidlertid 20.900 kroner på klær og skotøy. I realverdi bruker vi mer på klær og skotøy nå enn i 1958.

Klær har altså blitt billigere gjennom årenes løp, og man kan lure på hvordan det er mulig at plaggene vi kjøper koster så lite. Er forklaringen at kostnader til lønn og sikkerhet for de ansatte er så lave at det verken er forsvarlig eller mulig å leve av?

– Som tommelfingerregel får du det du betaler for. Kjøper du litt dyrere kvalitetsprodukter, er det større sannsynlighet for at de er produsert på en ansvarlig måte, sier Stina Billinger, leder for bærekraft i Storebrand til DinSide.

Men dessverre er ikke en høy prislapp noen garanti for at varen er produsert under verdige forhold. Nike er blant de kjente merkevarene som har blitt kritisert for både barnearbeid og svært dårlige arbeidsforhold i sine fabrikker.

Bærekraft: Ikea vil leie ut kjøkkeninnredningen

Undersøk på forhånd

Så hvis du virkelig ønsker å bli en mer bevisst forbruker, krever det at du setter deg litt inn i hva de ulike merkene står for. På nettsiden Rank a Brand er en rekke internasjonale merkevarer rangert etter hvordan de jobber med både miljø- og arbeidstakerspørsmål. Basert på Rank a Brands rangeringssystem kan det eksempelvis se ut til at Nudie Jeans er å foretrekke fremfor Diesel neste gang du skal kjøpe nye olabukser.

Store deler av tekstilbransjen er preget av lave lønninger og dårlige arbeidsforhold. Foto: Colourbox Vis mer


Framtiden i våre hender har også flere nyttige tips til hvordan du kan gjøre gode valg. Organisasjonen påpeker dessuten betydningen av at forbrukere engasjerer seg på nett. Del relevante artikler om tekstilindustrien på sosiale medier som Facebook og Twitter, og skriv under på kampanjer som krever at arbeiderne skal få bedre betalt, oppfordrer de.

Du bør altså la butikker og produsenter som har en god etisk profil få kloa i budsjettet ditt. Som forbrukere bør vi belønne merkene som tar ansvar for miljø og arbeidsforhold gjennom hele verdikjeden.

Enklere blir det ikke: Med app-en Free2Work kan du scanne strekkoden for å få svar

Still spørsmål

Problemet med nettjenester som skal guide forbrukerne, er at de aldri vil bli uttømmende. For mens Rank a Brand gir «grønt lys» til Hennes & Mauritz, blir nettopp denne kjeden trukket frem som et dårlig eksempel av Clean Clothes Campaign. I Norge er det Framtiden i våre hender som står bak kampanjen. CCC jobber for at tekstilarbeidere skal få en lønn de kan leve av, med et særlig fokus på Kambodsja.

For at kjeder som Hennes & Mauritz, Gap og Zara ikke skal være å finne på noen verstinglister, er det viktig at du bruker din forbrukermakt aktivt. For ansatte som tross alt jobber for disse kjedene, er det bedre at du påvirker enn at du boikotter.

– Spør om miljø- og arbeidsforhold hver gang du handler. Jo flere forbrukere som stiller krav, jo mer har butikkene å tjene på å være ansvarlige. Se etter miljømerker som økologisk bomull, og sjekk om butikken offentliggjør leverandørlistene sine, oppfordrer Billinger.

Fortsett å spørre. Selv om H&M nå har signert en viktig avtale i Bangladesh er det viktig at forbrukerne fortsetter å stille krav. Lønns- og arbeidsvilkår er like viktig i produksjonsland som Kina og Kambodsja. Foto: Per Ervland Vis mer


Mandag 13. mai har for øvrig H&M og Zara signert en avtale som skal sikre bedre sikkerhet ved tekstilfabrikkene i Bangladesh. Dette setter press på øvrige store aktører som Gap, Wal-Mart og J.C. Penney. Du kan lese mer om denne viktige avtalen hos Aftenposten.

Du bidrar altså ved å være en litt krevende forbruker. Spør og grav til du får tilfredstillende svar. Om butikkene og produsentene merker hvilke krav forbrukerne stiller, blir de nødt til å levere deretter.

Selv om boikott ikke er noen varig løsning for å bedre forholdene for verdens tekstilarbeidere, kan det være en ide å ta et oppgjør med sitt eget forbruk. Derfor har tre av DinSides journalister kjøpestopp i 2013.

Les også: Vil ikke oppgi hvor hagemøblene kommer fra