Kina og India gjør renta lav

Kinas og Indias arbeidsledige vil om noen år kunne utgjøre omtrent like mange som hele Europas befolkning. Dette kan sørge for lav prisvekst og lav rente i vår del av verden i overskuelig fremtid.

Det er uomtvistelig sant at sentralbanksjef Svein Gjedrem og Norges Banks styre bestemmer den norske renta. Men like sant er det at på lang sikt er det er markedet som bestemmer over dem, og avgjør hvilket handlingsrom sentralbanken i praksis har.

Tirsdag denne uken pekte dn.no på det samme som vi har påpekt i lengre tid, nemlig at markedet slett ikke tror på rentebanen som Gjedrem trekker opp, verken på kort eller lang sikt.

Det er bare tiden som kan vise om det ble Gjedrem eller markedet som gikk seirende ut av denne uenigheten.

Hva markedet ser, som sentralbanken i dag overser eller vektlegger annerledes, kan være så mangt. Imidlertid er det to gigantiske faktorer i verdensøkonomien som kan komme til å bidra til lav prisvekst og dermed lav rente i "vår del" av verden i overskuelig fremtid: Kina og India, og deres ufattelig store reserver av både billig og villig - og etter hvert også velutdannet - arbeidskraft.

Veksten i Kina har vært formidabel.

Foto: Inga Holst Vis mer


Kina

De fleste har fått med seg at mastodonten Kina, med en fjerdedel av jordas befolkning, er i sterk vekst. Landets brutto nasjonalprodukt er nå godt inne i sitt andre tiår med årlig vekst i ti-prosent-klassen, noe som vil vedvare i alle fall de nærmeste årene ifølge blant annet det velrenommerte analysemiljøet i OECD (Organization for Economic Cooperation and development). Disse har til og med har begynt å lage landrapporter om Kina, på tross av at landet ikke er OECD-medlem. Dette er slett ikke vanlig, og kan trolig tolkes som at industrilandenes medlemsorganisasjon erkjenner at utviklingen i Kinas økonomi er så viktig for medlemslandenes økonomi, at det er viktig å følge med på den.

Kinas økonomi på 1, 2,3
Befolkning i 2007 (stk)1.320.668.000     
Arbeidsledighetsrate 069,8 prosent     
BNP per capita 061944 USD     
Forventet vekst i BNP 0710 prosent     
Kilde: IMF, unntatt arbeidsledighetsraten hvor anslaget er ved The Economist.


Hvor mange arbeidsledige det i dag finnes i Kina, er det vanskelig å oppdrive anslag av vitenskapelig kvalitet for, selv om OECD jobber med saken. Analyseenheten til tidsskriftet The Economist tallfester den tentativt til 9,8 prosent, som i og for seg er et svimlende tall i forhold til arbeidsstyrken blant en befolkning på 1,3 milliarder mennesker.

Et vel så interessant anslag er blitt gjort av økonomiprofessor Zhou Dunren ved Fudan-universitetet i Shanghai:

- Det er helt klart at den enorme mengden med billig og motivert arbeidskraft som ble frigjort som følge av effektivisering og reformer i jordbruket har vært og er en viktig årsak
til Kinas vekst. Fremdeles regner vi med at det er rundt 150 millioner overflødige på den kinesiske landsbygda, mennesker som bør finne seg andre jobber i løpet av årene som kommer. Dette representerer både en mulighet og en stor utfordring, uttalte Zhou til bladet Bistandsaktuelt 03/2005.

En førtiendedel

Det er lenge siden vesten opplevde et lønnsnivå som likner på hva de 150 millionene vil kunne produsere for. Brutto nasjonalprodukt per kinesisk innbygger var i fjor rundt 2.000 amerikanske dollar, rundt regnet 12.000 kroner pro pers.

Handel på et kinesisk piratmarked.Foto: Inga Holst Foto: Inga Holst Vis mer


Til sammenlikning var det norske BNP per hode rundt 72.000 dollar, som tilsvarer en bruttoinntekt per hode på cirka 455.000 norske kroner. Med andre ord har vi grunn til å tro at kinesere vil være villige til å yte et årsverk for en førtiendedel av en nordmanns årslønn.

Med slike konkurransefortrinn i pris, er det store spørsmålet hvor mye bedre kvalitet land med høytlønnet arbeidskraft kan levere. Kan for eksempel nordmenn lene seg tilbake og tenke at vel er vi førti ganger dyrere, men kvaliteten vår er jo så uendelig mye høyere?

Det er få fakta som underbygger at vesten kan hvile på sine laurbær av kompetanse. I fjor publiserte OECD tall som viste at Kina nærmere tredoblet sine bevilgninger til utdanning fra 1995 til 2003.

Ifølge Unesco var rekrutteringen til høyere utdanning i 2005 økt med 123 prosent fra ti år tidligere. Samme organ anslår at 91 prosent av alle kinesere allerede kan lese og skrive.

De bare gjør det

Satsingen på utdanning er et lokomotiv for Kinas modernisering og vekst. Vis mer


- Vi lærer våre studenter å dekke behovene i den globale økonomien. Omtrent 60 prosent av alle studenter er immatrikulert i naturvitenskap og ingeniørfag. Målet er å overføre forskningen til markedet - vi har nylig etablert 36 skoler og institutter for naturfag, bio-teknologi, medisin og agrikultur, sa utdanningsdirektør Zhang Yao Xue til en journalist i Milwaukee Journal Sentinel for en tid siden.

De allerede ferdigstilte OL-anleggene, som først skal brukes i 2008, er klare vitnesbyrd om kinesernes evne til å gjennomføre beslutninger.

- Da jeg kom hjem derfra var jeg rett og slett litt skremt. De bare gjør det, de, gispet en norsk byråkrat til denne journalisten etter sin hjemkomst fra offisielt besøk i Kina.

Hva Kina har tenkt å bruke all denne handlekraften til er nylig publisert i en artikkel i det offisielle organet People´s Daily Online. Under et overordnet mål om bærekraftig utvikling innen 2050, er følgende mål listet opp av et offentlig utvalg bestående av 184 kinesiske akademikere og eksperter, som har jobbet i et par år med strategidokumentet An Outline of Sustainable Development in China: State Volume:

  • Null vekst i den naturlige befolkningsvekst innen 2030
  • Gjennomsnittlig utdanning skal være økt fra dagens 8,2 til 14 år
  • Fattigdom skal avskaffes
For planperioden har Kina dessuten satt seg miljøpolitiske mål og mål for energiforbruk og produksjon.

Indiske myndigheter regner med over 200 millioner arbeidsledige i 2020.Foto: Department of India, Government of India Foto: Department of India, Government of India Vis mer


Ikke glem India

Men den som måtte tro at vestens problemer er over bare kineserne er blitt sysselsatt, må tro én gang til. Ti år før Kina har fått bukt med sin befolkningsvekst, kommer nemlig Indias folk for fullt. Indias befolkningstall har allerede passert 1,1 milliard, noe som plasserer landet i samme størrelseskategori som Kina. Til forskjell fra Kina, fører India ingen ettbarnspolitikk, og konsekvensene ser ut til å bekymre indiske myndigheter.

Fire fakta om India
Befolkning i 2007 (stk)1.128.406.000     
Arbeidsledighetsrate 067,6 prosent     
BNP per capita 06796 USD     
Forventet vekst i BNP 077,2 prosent     
Kilde: IMF, unntatt arbeidsledighetsraten hvor anslaget er ved The Economist.

Indias arbeidsledighetsrate vil være på 30 prosent, og bestå av over 211 millioner arbeidsledige i 2020. Ni av ti arbeidsledige vil være i aldersgruppen 15 til 29. Indias arbeidsstyrke vil overraskende tilsvare Indias samlede befolkning i 1991 - 846 millioner, skriver avisen India Daily i sin dekning av indiske myndigheters rapport om utsiktene for arbeidsmarkedet i 2006.


Den indiske økonomien vokste raskt på nitti-tallet - i gjennomsnitt 6 prosent årlig. Til tross for dette, lever fortsatt én av fire indere under fattigdomsgrensen, og det er store sosiale forskjeller i landet, skriver OECD.

Unesco anslår at bare 61 prosent av alle indere over 15 år kan lese og skrive. Og selv om det er innført skoleplikt i landet, rekrutteres ikke mer enn 66 prosent av barn mellom 5 og 14 år til grunnskolen. Noen vekst i rekrutteringen til høyere utdanning er ikke oppgitt i oversiktene fra Unesco/OECD.

En hundredel

India, et mangfold av religioner og kulturer.

Foto: Department of Tourism, Government of India Foto: Department of India, Government of India Vis mer

Med mindre indiske myndigheter stabler på bena en organisert satsing på utdanning á la Kina, kan det se ut som om store deler av den indiske arbeidskraften kan komme til å forbli billig og ufaglært i overskuelig fremtid.


Men å, så billig! Bruttonasjonalprodukt per capita utgjorde 770 amerikanske dollar i 2006. Dette tilsvarer i underkant av fem tusen norske kroner i året, og kan tyde på priser på indiske årsverk på en hundredel av kostnaden ved norsk arbeidsinnsats.

De 200 millionene indiske arbeidsledige vil tilsvare omtrent 40 prosent av hele EUs befolkning, som i dag utgjør omtrent halve milliarden. Det lave gjennomsnittlige utdanningsnivået vil neppe være til hinder for ytterligere vekst i indisk manufaktur. Det lille av slik produksjon som fortsatt er igjen i Europa vil neppe evne å konkurrere med lønnskostnader av dette slaget, og veksten i europeisk manufaktur vil trolig vise seg nokså begrenset i årtiene som kommer.

Må tas alvorlig

Kanskje det er disse truslene mot europeisk og norsk vekst markedet ser når det priser norske statsobligasjoner med ti års bindingstid til 4,5 prosent rente. Og kanskje det sågar kan ligge et råd til den norske sentralbanken i markedets vurderinger.

I det siste har norsk næringsliv begynt å uttrykke bekymring for at sentralbankens rentebane og signaler på kort sikt kan sende den norske kronekursen opp til for høye nivåer, slik at norske produkter blir for dyre i konkurransen med utenlandsk produksjon. Hvor alvorlig denne trusselen er i dag kan sikkert diskuteres. Det som imidlertid ser nokså klart ut, er at Norges Bank trolig bør lytte nøye til slike varsler fra norske bedrifter, og ta dem dørgende på alvor i mange tiår fra nå.