<b>RISIKO?</b> Utenlandsk kjøtt kan ha større forekomster av antibiotikaresistente bakterier. Også Scampi er kjent for å produseres med store mengder antibiotika. Foto: BERIT B. NJARGA
RISIKO? Utenlandsk kjøtt kan ha større forekomster av antibiotikaresistente bakterier. Også Scampi er kjent for å produseres med store mengder antibiotika. Foto: BERIT B. NJARGAVis mer

Kan utenlandsk kjøtt være problematisk?

Bruken av antibiotika er langt større i andre land, som igjen gir større risiko for antibiotikaresistens.

Etter mye omtale i mediene i høst, deriblant i Dinside, kunne Mattilsynet varsle at de ønsker å risikovurdere bruken av stoffet narasin som blir gitt kyllinger. Blant annet ønsker de å finne ut om bruken av stoffet kan være en faktor som bidrar til utvikling av antibiotikaresistente bakterier.

I desember fulgte Nortura opp med å varsle at de jobber for å kutte bruken av narasin innen 2016 i sin produksjon av Prior-kylling.

Men er problemet med antibiotikaresistente bakterier kun knyttet til kylling? Ikke nødvendigvis.

Stor antibiotikabruk i utlandet

I norsk kjøttproduksjon generelt er det et svært lavt forbruk av antibiotika, men det er slett ikke tilfellet i en rekke andre land. Både i og utenfor Europa er bruken en helt annen. I rapporten «Kjøttets tilstand» fra Animalia for 2014, viser de til at rundt ti prosent av all antibiotikabruk i Norge går til produksjonsdyr i landbruket.

EUROPA 2011: Grafen viser salg av antibiotika brukt til matproduserende dyr, inkludert hest, i 2011, i en rekke europeiske land. Foto: ANIMALIA Vis mer


Samtidig er det anslått at 60-80 prosent av all antibiotika globalt brukes til dyr. Forskjellen på antibiotikabruk i Europa ser du eksempelvis i grafen.

Rapporten peker samtidig på at økende handel med mat og andre biologiske varer er med på å øke risikoen for resistens i Norge.

Større risiko for antibiotikaresistens

VÆR OBS: Fagsjef for mattrygghet, Sigrun Hauge. Foto: ANIMALIA Vis mer


Sigrun Hauge, fagsjef for mattrygghet i Animalia, sier til Dinside at en av grunnene til at det gis mer antibiotika til produksjonsdyr i andre land, er at veterinærer en rekke steder får betalt for å foreskrive det, noe som ikke er tilfellet i Norge.

At det også i større grad brukes bredspektrede antibiotika, som virker på mange forskjellige bakterietyper, kan dessuten føre til at flere bakterier blir resistente der dette er tilfellet.

Større bruk, gjør at det er større fare for at bakteriene på utenlandsk kjøtt har antibiotiokaresistens, bekrefter Hauge overfor Dinside.

Les også hvilke dagligvarenyheter du nå finner i butikkene.

Ikke bare kjøtt


Forekomst av antibiotikaresistente bakterier er dessuten ikke begrenset til kjøtt, men kan også være tilknyttet andre importerte matvarer. I rapporten Antibiotikaresistens - kunnskapshull, utfordringer og eventuelle tiltak, som en tverrfaglig ekspertgruppe presenterte i fjor, viser de blant annet til at oppdrett av reker i Kina kan foregå i miljøer med betydelig forekomst av resistente bakterier.

Gunnar Skov Simonsen ved Universitetet i Tromsø sier til Dinside at han kjenner til at det eksempelvis blir brukt mye antibiotika ved produksjon av tigerscampi. Skov Simonsen er professor ved Institutt for mikrobiologi og leder av Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober.

I 2014 importerte Norge i alt 242.986 tonn fisk, krepsdyr og bløtdyr, som er en økning på 34,7 prosent sammenlignet med året før, viser tall fra SSB.

Tilsvarende tall for import av kjøtt var 23.257 tonn.

Du risikerer å få servert annet kjøtt enn de sier når du spiser ute

Bærer av resistente bakterier?

Hva har dette så å si for deg, som norsk forbruker?

FORSKER: Professor Gunnar Skov Simonsen. Foto: UIT Vis mer


Gunnar Skov Simonsen sier til Dinside at ingen kan si nøyaktig hvilken risiko antibiotikaresistente bakterier i næringsmidler har for enkeltpersoner.

På lik linje med Sigrun Hauge påpeker han at det å eksponere dyr for antibiotika gir en økt risiko for å finne resistente mikrober hos dyrene. Slike resistente bakterier kan så finne veien over til mennesker via mat og vann.

- Hvis du skulle bli bærer av restistente mikrober i tarmen, og deretter får en infeksjon som vanligvis behandles med antibiotika, vil denne infeksjonen blir vanskeligere å behandle, forteller Skov Simonsen.

Han sier videre at han er lite bekymret for antibiotikaresistens i norske landbruksprodukter.

Samtidig vil større import av eksempelvis kjøtt fra land med en mer liberal antibotikapolitikk, kunne gi en økning av resistente mikrober, mener Skov Simonsen.

Han tror ikke dette er problem per i dag, blant annet på grunn av restriktive regler for import til Norge.

- Det er også viktig å huske at dette ikke er et individproblem, men at det derimot handler om å begrense problemet i befolkningen generelt, sier Skov Simonsen.

LES OGSÅ: Disse produktene kan gi økt antibiotikaresistens

Husk god kjøkkenhygiene

Velger man å bruke utenlandsk kjøtt, er det ifølge Sigrun Hauge i Animalia ekstra viktig å behandle kjøttet riktig.

KJØKKENHYGIENE: For å unngå spredning av bakterier, er gode rutiner på kjøkkenet viktig. Foto: ALL OVER PRESS Vis mer


Dette gjør man ved å ha god kjøkkenhygiene, som å ha egne kniver og fjøler til kjøtt, og å gjennomsteke kjøttdeig. Større kjøttstykker trenger du derimot ikke å gjennomsteke, da bakteriene befinner seg på utsiden av kjøttet.

- Hvis du behandler kjøtt på riktig måte, vil du ikke få noen overføring av antibiotikaresistente bakterier, sier Hauge.

- Spiser du selv utenlandsk kjøtt?

- Jeg liker best å kjøpe norsk kjøtt, fordi jeg føler meg sikrere på at det er trygt. Ikke minst fordi det i løpet av en lang transportetappe kan skje mye med temperaturen, som igjen kan gjøre at bakterier kan blomstre, påpeker Hauge.

LES OGSÅ: Er ikke kortreist mat mer miljøvennlig?