<b>MATTRYGGHET:</b> USA og EU har en vidt forskjellig tilnærming til mattrygghet, og i USA er det eksempelvis tillatt å klorvaske kyllingen. Målet med en handelsavtale er blant annet å harmonisere regelverkene - men er det mulig å oppnå? Foto: NTB SCANPIX
MATTRYGGHET: USA og EU har en vidt forskjellig tilnærming til mattrygghet, og i USA er det eksempelvis tillatt å klorvaske kyllingen. Målet med en handelsavtale er blant annet å harmonisere regelverkene - men er det mulig å oppnå? Foto: NTB SCANPIXVis mer

Kan gi mindre trygg mat, men billigere roaming og netthandel

EU og USA forhandler om frihandelsavtalen TTIP.

Under svært hemmelige forhold har EU og USA siden 2013 forhandlet om en større handelsavtale seg i mellom; the Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

Om avtalen kommer i havn, og hva den faktisk innebærer, er fortsatt uavklart. Ikke minst på grunn av kravene om hemmelighold rundt forhandlingene, som at dokumenter som omhandler avtalen ikke skal leses utenfor trygge forhold i Brüssel, skriver the Independent.

En slik avtale vil kunne få store konsekvenser, også for norske forbrukere.

- Dette er brennbart, og usikkerheten er stor. Hva er det egentlig man forhandler om, sier Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet til Dinside.

Skal gi markedstilgang

Frihandelsavtalen TTIP skal blant annet gi EU og USA større markedsadgang hos hverandre, og å harmonisere regelverk slik at handel blir enklere landene mellom.

EU-kommisjonen skriver på sine nettsider at de med en slik avtale ønsker å gi europeiske firmaer tilgang til USA, og gjøre det enklere for import, eksport og investeringer på andre siden av Atlanteren.

NYSGJERRIG: Audun Skeidsvoll, forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet. Foto: cf-wesenberg/kolonihaven.no Vis mer


- Spørsmålet som dukker opp når to så store og tunge parter forhandler, er: Hvilke handelsbarrierer er det egentlig som skal fjernes? spør Skeidsvoll, og viser til at slike frihandelsavtalter gjerne finnes mellom vestlige land og land som ikke er like godt økonomisk stilt.

- Er det for eksempel et ønske for USA om å slippe til med genmodifiserte produkter, spør han videre.

LES OGSÅ: Denne kyllingen gir større risiko for forbrukerne

Store forskjeller

Én av de større, forbrukerrelaterte utfordringene ved en slik avtale, vil være å harmonisere USA og EU sine svært forskjellige regelverk.

- Det er mange vesentlige forskjeller mellom regelverk i USA og EU, for eksempel innen produktsikkerhet, sier forbrukerpolitisk direktør i Forbrukerrådet, Audun Skeidsvoll, til Dinside.

Et eksempel er kosmetikk, hvor hele 1.377 kjemikalier er regnet som problematiske stoffer i EU.

- USA har på den andre siden kun forbudt 11 slike stoffer. Dette er noe av det BEUC (som jobber for europeiske forbrukeres interesser, red.anm) påpeker: Hvordan skal man harmonisere disse reglene, uten at det går ut over forbrukerne?

KJEMIKALIEBRUK: Svært mange kjemikalier som i EU regnes som problematiske, er tillatt brukt i kosmetikk i USA. Foto: ALL OVER PRESS Vis mer


LES OGSÅ: Slik styrer du unna det problematiske stoffet MI

Også innen mattrygghet er det store forskjeller, hvor Europa ifølge Skeidsvoll baserer seg på et føre-var prinsipp, hvor man følger maten fra jord til bord.

- I USA er det langt mindre fokus på mattrygghet og dyrevelferd, så lenge det som havner på tallerkenen er trygt, understreker Skeidsvoll.

Dette har blant annet resultert i såkalt klorvasking av kylling, som er forbudt i Europa.

- De benytter seg av en snarvei til mattrygghet som får europeiske forbrukere til å reise bust, legger han til.

Her kan du lese mer om hvorfor BEUC mener klorvasking av kylling er problematisk.

Også innen personvern er ideologien svært forskjellig. I EU mener man at hver person har rett til personvern, mens dette kun gjelder enkeltegrupper eller spesielle tjenester i USA, for eksempel pasientinformasjon.

Selskap mot stat

Som en del av forhandlingene er også innføringen av en tvisteløsning mellom stater og selskaper; ISDS.

- Dette er et slags voldgiftssystem som tillater selskaper å gå til søksmål mot en nasjonal avgjørelse hvis en beslutning er konkurransehemmende for selskapet, forteller Skeidsvoll.

- Et selskap kan kreve reversering av en avgjørelse, eller erstatning fra det aktuelle landet for tapte inntekter. Dette er ikke et demokratisk system.

- Men samtidig som TTIP uten tvil kan gi flere negative konsekvenser, er det også noen oppsider ved en slik avtale, tror Skeidsvoll.

Positive sider ved en frihandelsavtale?

- Dette kan gi økt vekst og konkurranse, og kan gi forbrukerne tilgang på flere produkter til lavere pris. Dessuten kan det gjøre netthandel enklere for privatpersoner, samt lavere roamingpriser ved bruk av mobil i USA, sier Skeidsvoll.

- Det er helt klart noen oppsider.

EU selv trekker frem TTIP som en positiv avtale i økonomisk vanskelige tider, som kan styrke økonomien, gi flere jobber og gi europeiske firma økt konkurranseevne.

Samtidig er det foreløpig usikkert på hvilken måte TTIP vil påvirke Norge.

Viktige handelspartnere

Nærings- og fiskeridepartementet la i fjor fram en rapport om hvilke konsekvenser en slik handelsavtale kan få for Norge.

Martine Røiseland, kommunikasjonsrådgiver i departementet, sier til Dinside at TTIP-avtalen vil få betydning for Norge fordi EU og USA er våre viktigste handelspartnere og fordi Norge er en del av det indre marked gjennom EØS-avtalen.

- Utfordringen med en slik avtale er at det kan påvirke og potensielt svekke konkurransesituasjonen for norske næringer i både USA og EU. Men det er vanskelig å si hva som faktisk blir de viktigste konsekvensene for Norge før et forhandlingsresultat foreligger, sier Røiseland.

Ikke direkte gyldig

Samtidig påpeker hun at en TTIP-avtale mellom USA og EU ikke vil bli «gyldig» gjennom EØS-avtalen, siden det er en uavhengig avtale som Norge ikke er del av.

- TTIP-forhandlingene vil i seg selv heller ikke direkte kunne lede til nytt EØS-relevant EU-regelverk, sier hun.

Audun Skeidsvoll i Forbrukerrådet tror et alternativ for Norges del kan være å forhandle frem en tilsvarende avtale direkte med USA, ettersom avtalen ikke direkte blir gyldig i Norge gjennom EØS-avtalen.

Martine Røiseland forteller videre at regjeringen har besluttet å igangsette eksterne utredninger av konsekvenser for Norge av TTIP og ulike handlingsalternativer for Norge, som vil igangsettes i høst, og vil involvere næringslivet, akademia og andre samfunnsaktører.

LES OGSÅ: Snart blir det norske mobilpriser i EU