<b>- NEI, DETTE ER IKKE GREIT:</b> Forbrukerrådet melder  disse matvarene inn for matjuks.  Foto: KRISTIN SØRDAL
- NEI, DETTE ER IKKE GREIT: Forbrukerrådet melder disse matvarene inn for matjuks. Foto: KRISTIN SØRDALVis mer

Juks med merking av mat

«Blåbærjuice» med 2 prosent blåbær - er det blåbærjuice, da?

Yoghurtis nesten uten yoghurt, Mango-farris med minimalt innhold av mango, kaviar med mer fett enn rogn og guacamole med veldig mye erter.

Dette er bare noen av mange saker Dinside har skrevet om ingredienser og matmerking. Nå har også Forbrukerrådet sjekket matmerkingen.

Undersøkelsen viser at du ikke alltid kan stole på fagre løfter om maten du kjøper, og melder nå flere produkter til Mattilsynet.

- Ja, de har blitt bedre siden forrige undersøkelse, men fortsatt er det bløff og gråsoner, uttaler forbrukerdirektør Randi Flesland i Forbrukerrådet på en pressekonferanse.

Sunnvasking og skjønnmaling

Forbrukerrådet har igjen sett nærmere på hva maten i butikkhyllene gir seg ut for å være, og hva den faktisk er.

Flesland forteller at de har sett på villedende betegnelser, «skjønnmaling» for å gjøre produktene mer positive og attraktive enn det de kanskje egentlig er, samt «sunnvasking» - altså å få produktene til å fremstå sunnere enn det de egentlig er.

Ifølge matinformasjonsforordningen skal ikke merkingen villede kjøper, men Forbrukerrådet konkluderer med at bransjen til en viss grad gjør det.

- Ta for eksempel denne «blåbærjuicen» Blueberry, den kan oppfattes som veldig sunn, og folk får lyst å kjøpe den ut fra merkingen foran på boksen. Men får den lov å kalle seg «blåbærjuice» når den inneholder kun 2 prosent blåbær? spør Flesland.

- Vi oppfatter at innholdet ikke rettferdiggjør bruk av det navnet, sier hun. Bokstavene på forsiden, altså markedsføringen, må henge sammen med de små bokstavene på baksiden, og det oppfatter vi at det ikke gjør i dette tilfellet, sier Flesland.

BLÅBÆRJUICE? Blåbærjuice med 2 prosent blåbær? Er det lov? Spør Flesland. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Klager inn matjuks

Forbrukerrådet har skrevet en rapport om det de mener er matjuks i norske butikker. Du kan lese hele rapporten her, hos Forbrukerrådet på nett.

De har også valgt å klage inn sju produkter til Mattilsynet, for å få en avklaring på hva som egentlig er greit og hva som ikke er greit.

- Vi ønsker å få noen prinsippforklaringer på hvordan produsentene kan få lov å markedsføre produktene sine, sier Flesland, og sier henvendt til matbransjen:

- Kan dere ikke bare lage mat dere er stolt av - og så kan dere si det hvordan det egentlig er? Det hadde vært mye bedre, sier hun.

Inntil videre oppfordrer de forbrukere til å sjekke ingredienslisten på baksiden.

Der står den egentlige informasjonen du behøver.

Forbrukerrådet klager inn disse produktene til Mattilsynet:

  • Blueberry fra The berry company
  • God Morgon-juice fra Rynkeby
  • Torskekaker fra Berggren
  • Kims Crisps supersprø bølgechips Urter og Creme Fraîche fra Orkla
  • Weetabix, Weetos Choco fra Weetabix Ltd., Burtona Latimer, Kettering
  • Nora hjemmelaget moste jordbær fra Orkla
  • Mills Ekte majones fra Mills
  • MINDRE FETT ENN HVA? 30 prosent mindre fett - mindre fett enn hva? spør Forbrukerrådet. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer
    PRESSET FRUKT, JAVEL? 100 prosent presset frukt. Men hadde det egentlig vært juice om det ikke hadde vært 100 prosent presset frukt, spør Flesland? Nora hjemmelaget moste jordbær til høyre. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer
    FETT? ER DET PROBLEMET? Markedsføres som bra fordi det har "lavt innhold av mettet fett": Men det er vel heller ikke problemet, sier Flesland. Hva med at det er 1/3 sukker? Dette er eksempel på "skjønnvasking", sier Flesland, altså at de prøver å gjøre et produkt bedre enn det er. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer
    EKTE? Hvorfor ekte, spør Flesland? - Vi ser det går inflasjon i den type uttrykk: ekte, naturlig, helt ekte, hjemmelaget. Det betyr faktisk ingenting - her må vi få en tydeliggjøring, uttaler hun. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer
    TORSKEKAKER? Kan de kalle det torskekaker når det kun er 20 prosent torsk? Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer










    - Ikke enig i Forbrukerrådets kritikk

    Matprodusenten Orkla, som produserer Kims Crisps og Nora hjemmelaget moste jordbær, sier til Dinside at de ikke er enig i Forbrukerrådets kritikk.

    - Vi mener at vi har en god og tydelig merking på produktene våre, helt i tråd med gjeldende regelverk og krav fra Mattilsynet. Vi er avhengig av forbrukernes tillit og at det er samsvar mellom hvordan vi presenterer et produkt og hvordan de opplever det, sier kommunikasjonssjef Kari Westersund.

    Hun sier videre at det er vanskelig å forstå hva Forbrukerrådet mener bløffen eller villedningen går ut på når det gjelder produktet Kims Crisps.

    - Produktet er laget som et alternativ i snackshylla for de som er opptatt av mer fullkorn og lavere fettinnhold. Denne produktfordelen er tydelig kommunisert på posen og har full dekning i fakta, sier Westersund.

    Om Nora hjemmelaget moste jordbær, sier Westersund at de bruker begrepet hjemmelaget på noen produkter for å signalisere at disse har en spesiell kvalitet.

    - Vi har til gode å møte en forbruker som faktisk tror produktene er laget hjemme på et kjøkken, understreker hun.

    - Det er helt greit!

    Dinside har tidligere snakket med Mattilsynet om nettopp dette: Matvarer som for eksempel vaniljeis uten vanilje og pistasjis uten pistasj. Matvarer som gir inntrykk av og markedsføres med innhold som er et annet enn det du faktisk får.

    De har da ikke villet kritisere produsenten for å bruke slike betegnelser som mange vil kalle villedende:

    De har forklart at dette er greit ut fra sedvane.

    Det pussige er at det for brus og saft er andre regler - ettersom dette faller inn under en annen forskrift.

    I denne artikkelen kan du lese hele forklaringen.

    LES OGSÅ:
    10 gode grunner til at du alltid bør lese ingredienslistene
    Slik er reglene for matmerking
    «Ulovlig bruk av Antibac er straffbart» - hva mener de med det??/strong>