<B>Knuser drømmen din: </b>Vil gjeninnføring av boligskatt knuse boligdrømmen din? Antakelig vil den påvirke selgeren mer enn deg. Foto: Colourbox.com
Knuser drømmen din: Vil gjeninnføring av boligskatt knuse boligdrømmen din? Antakelig vil den påvirke selgeren mer enn deg. Foto: Colourbox.comVis mer

Ja til boligskatt!

Gjeninnføring av boligskatt vil øke husholdningenes velferd.

Disse økonomene..  I praksis blir de liggende på høyresiden i politikken, med sitt evindelige mas om hvor bra markedet er og hvor dumt det er å ta penger ut av lommene våre for å ansette en haug med aktivører, integreringskonsulenter og profesjonelle langrennsløpere i offentlig sektor.

- Den vet best hvor skoen trykker som har den på, sier økonomene. - La folk få bruke pengene sine selv. Hver krone du tar fra husholdningene i skatt koster minst to kroner i tapt velferd.

Likevel vil de ha ha høyere skatt på bolig. I 2003 la Skatteutvalget, ledet av Arne Skauge, frem sin innstilling. Dengang hadde vi fremdeles skatt på fordelen av å bo i egen bolig (den forsvant i 2005), men Skauge-utvalget ville likevel skjerpe boligbeskatningen. Skauge er nå leder for Finansnæringens hovedorganisasjon og tidligere finansminister for Høyre. Ikke den første man forventer skal gråte seg til høyere skatt.

Vil ha høyere boligskatt: Sentralbanksjef Svein Gjedrem ønsker seg høyere boligskatt, for å forhindre at "feil" sektor tar av som følge av hans rentesenkninger. Foto: Nancy Bundt Vis mer


En rekke makroøkonomer, sjeføkonomer, helt vanlige økonomer og for alt vi vet også mikroøkonomer har sluttet seg til det som har vokst til en dannet powerpoint-mumling om høyere boligskatt.

Utover risikogruppen

Som en influensa har dette omvendte skatteopprøret også spredt seg utenfor den primære risikogruppen. Sosiolog Kjetil Rollnes ("Jens Pikenes") vil ha mer boligskatt. Det samme vil Vestfossens egen Kon Fu-tze, Per Olaf Lundteigen.

Men det er hos tallfundamentalistene tanken står sterkest. Hver gang han får sjansen - nå sist under et foredrag for Kommunenes Sentralforbund - har økonomenes økonom, selveste sentralbanksjef Svein Gjedrem, tatt til orde for økt boligskatt. Gjedrem vil ha en skatt som øker når boligprisene er høye og minker når de er lave.

Vil har høyere boligskatt: Forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk Sentralbyrå ledet Fordelingsutvalget, som la frem sin rapport i vår. Utvalget foreslår høyere boligskatt. Foto: SSB Vis mer


Nest øverst på økonom-rangstigen i Norge står forskningsdirektør Ådne Cappelen i Statistisk Sentralbyrå. Han ledet Fordelingsutvalget, som la frem sin innstilling 6. mai i år. Også her er et av virkemidlene som skal gi et mer rettferdig Norge at boligskatten må opp.

Så mange kloke menn

Kan så mange kloke menn ta feil? Naturligvis. Siden absolutt all menneskelig virksomhet har en økonomisk side, er økonomien alt for kompleks til å kunne analyseres i sitt fulle mangfold. Økonomene drar ut de viktigste faktorene og forutsetter at resten oppfører seg på en måte som ikke forstyrrer konklusjonen. Om boligskatten forutsetter de for eksempel at økt boligskatt skal kompenseres fullt ut gjennom lavere inntektsskatt og lavere avgifter på andre områder.

Skatt ville gitt boligprisfall

I rapporten til Fordelingsutvalget står et enkelt regneeksempel som viser at rentefradraget alene gir boligkjøperne mulighet til å ha 90% mer lån enn om det ikke var der. Om rentefradraget forsvant, kunne boligprisene synke 40-50% alene som følge av dette.

Vil ha høyere boligskatt: Tidligere finansminister Arne Skauge ledet Skatteutvalget, som la frem innstilling i 2003. De foreslo høyere skatt på bolig. I stedet forsvant all skatt på bolig. Foto: Pressebilde fra Fnh Vis mer


Om fordelen ved å bo i egen bolig hadde blitt skattlagt fullt ut, ville dette gitt staten en økt inntekt på 58 millarder kroner, har Finansdepartementet anslått. Også gjeninnføring av en slik skatt ville derfor gitt et sterkt fall i boligprisene.

Men fallet i boligprisene ville ikke endret boligbehovet. Konkurransen om boligene ville funnet sted på et lavere nivå, men det var stadig dem med høyest inntekt som hadde fått de beste boligene. Lavere boligpriser ville ikke i seg selv gitt noen konkurransefortrinn for dem med lavere inntekter. Tvert imot kunne man tenkt seg at et fall i boligbyggingen hadde rammet nettopp dem.

Sparer bare i bolig

Stilt overfor dyrere boliger, ville folk vanligvis satt av en enda større andel av inntekten til å bo. Men boligmarkedet dekker ikke bare behovet for å bo, men også behovet for sparing. Fordelingsutvalget skriver at 80% av husholdningene er selveiere og at 65% av befolkningens bruttoformue er bundet til boligen.

Vil ha høyere boligskatt: Per Olaf Lundteigen vil kunne slå lens på tomta, men skatt vil han likevel betale. Foto: Senterpartiet Vis mer


Sparte vi i stedet i banken eller i aksjer, ville vi tilført kapital til produktivt næringsliv. Man går ut fra at "fordelen ved å bo i egen bolig" utgjør 5-7% av boligverdien. Det er ikke så verst avkastning i seg selv, men risikoen er - som mange opplever i disse dager - høy. Man kunne oppnådd like bra avkastning ved andre spareformer med lavere risiko.

Å likestille spareformene bolig og aksjer, ville gitt en synlig ressursvridning. Boligbyggingen hadde blitt noe mindre og selve boligene ville være mindre og enklere. Til gjengjeld ville næringslivet kunnet investere mer, slik at vi på sikt fikk bedre inntekter.

Mer stabil økonomi

Både sentralbanksjefen og Fordelingsutvalget er opptatt av at en boligskatt vil stabilisere økonomien. Kilden til dagens finanskrise er det amerikanske boligmarkedet, og den oppsto blant annet som følge av skattebegunstigelse.

Siden boligsektoren er ubeskattet, strømmer sparepengene inn her. Boliggevinstene øker folks konsummuligheter (se alle de dyre bilene som står parkert langs fortauene på Frogner). Når det hele snur, snur ikke bare boligsektoren, men folk må stramme inn på alt annet også.

I andre enden står Gjedrem og Halvorsen og forsøker å stramme inn og gi gass i mottakt til boligmarkedet. Dette skader de andre delene av økonomien. Industrien får renter og rammebetingelser forøvrig som ikke er tilpasset det markedet de opererer i.

Skatteglad: Journalist Jon Erland Madsen i DinSide vil ha tilbake boligskatten. Vis mer


Fordelingsutvalget mener også at svingningene i boligmarkedet i seg selv produserer ulikheter, til dels ut fra rene tilfeldigheter. Det er veldig stor forskjell på utfallet av din boliginvestering om du handlet bolig i 1992 eller 2007, for eksempel.

Lavere skatt

Skattene brukes ikke bare til å dekke fellesutgiftene, men også til å utjevne inntekt. De rikeste skal betale skatt, så skal de fattige få kontantstøtte, trygd og sosialhjelp. Dette virker, naturligvis, men det er store kostnader forbundet med å drive selve systemet. En stor del av pengene går med til administrasjon og ordningene er heller ikke alltid like treffsikre. På et visst nivå blir derfor velferdstapet for dem som betaler høyere enn velferdsgevinsten for dem som mottar.

Det ligger vel i venstresidens og Kristin Halvorsens natur at økte skatteinntekter, for eksempel fra bolig, ville blitt satt raskt i arbeid for å finansiere velmente sosiale tiltak. Men alle økonomer som snakker for gjeninnføring av boligskatten, forutsetter at Inntektene fra den høyere boligskatten skal brukes til å sette ned skatten på arbeid og avgifter.

Svaret på om vi bør ha høyere boligskatt beror derfor i stor grad på hva man tror ville blitt gjort med de økte statsinntektene. Ble de konsumert av staten, ville det antakelig ikke være noen god idé. Ble de gitt tilbake til husholdningene i form av lavere skatter andre steder, ville nasjonen fått en velferdsgevinst.

De fem boligskattene

Formueskatten: Skattetaksten har blitt sjablonmessig økt de siste årene, men skal stadig bare utgjøre rundt 20% av markedsverdien. Samtidig har de skattefrie beløpene for formueskatt økt, slik at det i praksis ikke er mange som betaler formueskatt for boligen.

Dokumentavgiften: Da man avskaffet skatten av fordelen ved å bo i egen bolig, utgjorde allerede dokumentavgiften, en skatt på salg av bolig, et like stort beløp. Også denne skatten er vi irriterte på, kanskje på grunn av navnet: Hvorfor skal det koste 40.000 kroner å utstede et dokument?

Kommunal eiendomsskatt: Denne skatten har sin egen skattetakst, som ligger nærmere markedsverdien enn taksten for formueskatt. Til Arbeiderpartiets irritasjon er det langt færre borgerlige kommuner som har det enn rødgrønne.

Skatt av salgsgevinst: Du kjøper noe for to millioner og selger det for tre. Hva ville vært mer naturlig enn at du betalte skatt av gevinsten, en gevinst som har oppstått mens du sov om natten, eller drakk vin på balkongen? Vi synes ikke det er naturlig, og gevinstskatten ble i praksis avskaffet ved skattereformen i 1992.

Skatt av fordelen ved å bo i egen bolig: Den ble avskaffet i 2005, men det virker likevel lenge siden. Ingen vil ha den tilbake, bortsett fra økonomene. De mistet en av sine store inntektskilder; å dra land og strand rundt å forklare alle hvor naturlig det var at du skal betale skatt av å bruke din egen spade.