Ja, nå skal du stille en time fram

Det er klart for sommertid, og du skal stille klokka mot sommeren.

Natt til søndag 30. mars klokken 02.00 starter sommertiden. Det betyr at klokken skal stilles én time fram og at det er lysere kvelder i vente.

Noen tar til ordet for at vi burde hatt sommertid hele året, blant annet fordi det ville ført til et lavere strømforbruk og færre trafikkulykker.

Men enn så lenge at vi ikke følger i Russlands fotspor og innfører sommertid hele året, så varer den lyse tida fram til søndag 26. oktober: Da skal klokken stilles tilbake mot normaltid.

Norges offisielle tid

Under bakken hos Justervesenet på Kjeller finner vi Norges offisielle tid. I tidslaboratoriet der inne er det fire atomklokker som teller sekunder, og som altså er med på å bestemme Norges offisielle tid.

DinSide har besøkt tidslaboratoriet og sett hvordan dette virker. Du kan lese mer og se flere bilder derfra, i denne artikkelen.

Kort fortalt virker det slik:

Tradisjonelt har tiden vært knyttet til solens gang - og direkte til «Greenwich Mean Time» (GMT). Fordi jorden ikke roterer helt jevnt, var dette imidlertid ikke nøyaktig nok. Derfor ble «International Atomic Time» (TAI) etablert - og dette er altså basert på definisjonen som vi har beskrevet ovenfor, som har vært slik siden 1967:

Ett sekund er definert som varigheten av 9.192.631.770 svingninger av radiobølgene som fanges opp av cesium-133 atomet.

HER TELLER DE SEKUNDER: I tidslaboratoriet hos Justervesenet teller atomklokkene sekunder. Dette er med å bestemme den offisielle tiden. Foto: KRISTIN SØRDAL Vis mer


Det er altså dette som telles i atomklokkene, om som omdannes til tidsangivelser.

Atomklokkene og registreringene som gjøres hos Justervesenet, inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid.

Hver 5. dag leveres tidsverdiene fra den norske tidslabben til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris, BIPM (Bureau International des Poids et Mesures).

Det er cirka 400 atomklokker i 70 laboratorier over hele verden som deltar i dette samarbeidet - og BIPM i Paris er altså en slags «hovedtidssentral». BIPM sammenlikner og samkjører alle klokkemålingene, som så brukes til å sette UTC - altså Universal Time Coordinated.

Klokker og nøyaktighet

Cesium-atomklokkene er blant de mest nøyaktige klokkene vi har. En PC-klokke kan for eksempel fort gå 10 sekunder feil per døgn, og en god kvarts-klokke vil fort kunne få ett sekunds feilvisning i løpet av 10 døgn.

En god cesium-atomklokke har en usikkerhet på cirka 1 nanosekund (milliarddels sekund) per døgn. Dette vil med andre ord si at cesium-klokkene kan ha en feil som tilsvarer 1 sekund på 3 millioner år. Ikke store feilen å snakke om, med andre ord!