Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.comVis mer

Innfør røyke-sertifikat!

KOMMENTAR: I stedet for å forby tobakk bør man sørge for en effektiv stopper for rekrutteringen.

Til tross for at flere og flere miljøer anser røyking som svært ukult, er fortsatt rundt 25% av befolkningen avhengig av å inhalere sin daglige dose tobakk.

Personlig tente jeg min første sigarett som 16-åring, og røykte til tider 10-15 sigaretter daglig i fem-seks år. Det var nok til at jeg ble godt kjent med både de positive og negative sidene ved røykesuget.

Ja, for det blir for enkelt å avfeie sigarettrøyking som ensidig tullete. Den stimulerende følelsen, kosen, og det sosiale som fulgte i kjølvannet av at man stoppet opp og tok en pause, opplevde jeg definitivt som særdeles verdifulle bieffekter.

Som ivrig ørretfisker i ungdommen minnes jeg dessuten med glede de stille kveldene ved vannet, og roen som senket seg idet røyken ble tent. Så stod man der lydløs med røyken i munnviken, og sveivde rolig inn i påvente av at duppen skulle forsvinne under vannflaten.

Røyken holdt dessuten myggen på god avstand.

Bjørn Eirik Loftås er DinSides dataredaktør og ex-røyker. Foto: Per Ervland Vis mer


Men til tross for dette, og det faktum at røykekuttet førte med seg økt matlyst og etter hvert en del ekstra kilo på kroppen som ikke var med i beregningen, har jeg aldri angret på at jeg sluttet å røyke allerede som 21-åring (hvis vi ser bort fra en og annen sigg på fest i ettertid). Det er det mange grunner til. En av dem er den vonde lukten som følger røyken og som setter seg i klær, møbler og gardiner, men langt viktigere og alvorlig er tragiske forhold i min egen, nære familie.

Et nært familiemedlem ble nemlig rammet av småcellet lungekreft for tre år siden, etter å ha røykt i mer enn 40 år. Denne diagnosen får ofte en fatal utgang, og de påfølgende månedene med gjentatte stråle- og cellegiftbehandlinger var ikke bare tøffe for hovedpersonen selv, de førte til mange søvnløse netter og en stadig veksling mellom håp og fortvilelse for oss som stod rundt.

Mot alle odds ble vedkommende erklært frisk etter endt behandling. Alle forsvarsmekanismer i oss stod i helspenn, og man var så godt forberedt på det motsatte utfallet som overhodet mulig. Det tok derfor tid før vi var i stand til å kjenne på lettelsen og gleden, men den kom - og samtidig vokste røykemotstanden seg sterkere enn noen gang.

Og man skulle kanskje forvente at hovedpersonen selv, som til de grader hadde fått kjenne konsekvensene av røykingen på kroppen, skulle ha null problemer med å holde seg langt unna den etterpå.

Uten å gå særlig mye mer i detalj, kan jeg røpe at så enkelt viste det seg ikke å være.

Makten tobakksrøyken har over enkeltmennesker viser seg gang på gang å være så sterk, og konsekvensene så alvorlige for så mange, at det i mine øyne er langt mer forkastelig at Staten tjener milliarder av kroner på en million nikotinslaver enn at Norges Røde Kors har tjent penger på 70.000 spilleavhengige.

Og den mest forkastelige delen dreier seg etter min mening om rekrutteringen. Om ungdommene på videregående som blir introdusert til tobakksrøyken for første gang med Statens velsignelse, gjennom holdningskampanjer som i praksis, fordi tobakk distribueres bredt, sier "Dette må du ikke gjøre, men værsågod!"

Det er i denne gruppen det må settes inn et alvorlig støt raskest mulig. Holdningskampanjer er vel og bra, men hvis man virkelig mener noe med dem må tilgjengeligheten skrenkes kraftig inn.

Flytt salget av sigaretter til apoteket, innfør et sertifikat for røykeavhengige som må utstedes av fastlegen, naturligvis med en øvre grense for hvor mange sigaretter som kan tas ut pr måned.

Hvis Staten samtidig fjerner de skyhøye tobakksavgiftene, unngår man den uheldige bieffekten vi dessverre er vitne til for tiden, at den største gruppen røykere, som fra før har lite å rutte med, blir enda fattigere.

Jeg har selvfølgelig ingen tro på at dette vil skje med det første. Til det er inntektene knyttet til salg av tobakk for stor og sentral, både for næringslivet og Staten. Men om man legger sammen kostnadene knyttet til kreftbehandling og arbeidsfravær, er det ikke sikkert regnskapstallene blir så røde likevel.

Og sist men ikke minst ville verden blitt et litt hyggeligere sted, både for potensielle, framtidige røykere og for deres pårørende.