- Et skremmende avisinnslag kan medføre at pasienter slutter å ta viktige legemidler uten å ha vært i kontakt med lege eller apotek først, mener eksperten. Foto: Colourbox.com
- Et skremmende avisinnslag kan medføre at pasienter slutter å ta viktige legemidler uten å ha vært i kontakt med lege eller apotek først, mener eksperten. Foto: Colourbox.comVis mer

Ikke stol på disse helsetipsene

Tror du alt du leser? Mye er feil i medias omtale av legemidler, sier ekspert.

Smertestillende medisin øker risiko for trafikkulykker. P-piller beskytter mot kreft. Ikke nok Tamiflu.

- Det er problematisk når avisene formidler informasjon om legemidler og helse på en måte som er egnet til å villede leseren. Dette kommer sterkest til uttrykk i feilaktige avisoverskrifter. Mange leser kun overskriftene eller kun deler av avisartiklene.

Det hevder doktorgradsstipendiat og forfatter Marianne Lilletvedt ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, i et essay om medias omtale av legemidler, ifølge Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.

Hun mener det er en uheldig utvikling at pasienter skaffer seg legemiddelinformasjon fra avisene.

Lenger ned i artikkelen kan du lese hva nettredaktør i Aftenposten.no sier.

- Et skremmende avisinnslag kan medføre at pasienter slutter å ta viktige legemidler uten å ha vært i kontakt med lege eller apotek først.

Husk: Nettmedisin er risikosport
Advarer mot mirakelkurer

Hva mener du?

Føler du medias omtale av legemidler og helse kan være misvisende? (Avsluttet)
Både ja og nei. Det er viktig å være kritisk og ikke ta alt for god fisk. (61%) 176
Ja, jeg føler de alltid er det!(29%) 82
Egentlig ikke. Man er jo litt dum hvis man ikke leser hele artikkelen.(6%) 16
Jeg tror på alt! (5%) 13
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Skremselspropaganda

Vær Varsom-plakaten er et sett selvpålagte etiske normer for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Den vektlegger blant annet: «Saklighet og omtanke i innhold og presentasjon» og «ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke!.»

Twitter skaper unødvendig hysteri

Lilletvedt hevder at avisoverskrifter og avisenes omtale av legemidler ofte kan virke som skremselspropaganda. Hun stiller derfor spørsmål ved om enkelte av punktene i Vær Varsom-plakaten går i glemmeboken hos journalister og ansvarlige redaktører når de omtaler legemidler. Det kan virke som salgstall er viktigere enn saklig og korrekt informasjonsformidling, mener hun.

Hun eksemplifiserer:

Må lese hele artikkelen

Overskriften er: Smertestillende medisin øker risiko for trafikkulykker. En rask leser vil assosiere dette med preparater som paracetamol og ibuprofen, som ikke er farlig å bruke ved bilkjøring. Men det er først de som leser hele artikkelen som får vite at det er bruken av visse smertestillende medisin i kombinasjon med beroligende preparater som kan gi den økte risikoen.

Overskriften er: P-piller beskytter mot kreft. Overskriften alene gir inntrykk av at p-pillen er rene vidundermedisinen. I artikkelen kommer det imidlertid frem at det kun er i sammenheng med tarmkreft at italienske forskere har funnet noe mindre sjanse for kreftutvikling hos kvinner som brukte p-piller. Overskriften: P-piller tredobler risikoen for hjerneslag, blir på den annen side skremselspropaganda. I artikkelen spesifiseres det at det kun er kvinner med helsemessige risikotilstander som bør revurdere bruken av p-piller.

- Overskriften må derfor være ment å skremme unge kvinner fra å bruke p-piller fremfor å gi god og sakelig informasjon, sier Lilletvedt.

Fugle- og svineinfluensa

Ifølge Lilletvedt er avisenes omtale av frykten for pandemi av svineinfluensa også et godt eksempel på skremselspropaganda. Det samme gjorde avisene da fugleinfluensaen herjet.

Overskrifter som Ikke nok Tamiflu gjør at folk virkelig blir skremt, mener Lilletvedt. Hun er kjent med at flere har hamstret influensamedisinen og at dette kan føre til tomme Tamiflu-lagre. Da kan det hende at syke ikke får tilgang på medisinen når de trenger det.

Kan du nok om svineinfluensa? Test her!

Tenker på det daglig

Ifølge Skjalg Engebø, nettredaktør i Aftenposten.no, er dette en problemstilling de snakker om hver dag.

- Marianne Lilletvedt har helt rett i at overskrifter, henvisninger og ingresser ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er i tråd med Vær Varsom-plakaten og følgelig også med våre interne redaksjonelle retningslinjer, sier han til DinSide.

Og innrømmer videre:

- Selv om vi nok av og til glipper, kan jeg forsikre om at dette er spørsmål som vi er svært opptatt av i Aftenposten, og som vi diskuterer i redaksjonen daglig.

Sikker informasjon

Hva bør vi så gjøre når vi søker etter informasjon om legemidler og helse generelt på nettet?

- Det er viktig å være bevisst, og eventuelt undersøke, troverdigheten av den informasjonen man finner på nettet. Selv om informasjonen er angitt å være hentet fra pålitelige kilder, trenger ikke informasjonen å være gjengitt på en korrekt eller tilstrekkelig presis måte, sier Lilletvedt til DinSide Helse, og anbefaler å være kritisk til legemiddelinformasjon fra sekundærkilder.

Hent legemiddelinformasjon fra pålitelige kilder, eventuelt undersøk nærmere med primærkilden om den informasjonen som er gjengitt er korrekt, råder hun. Samtidig understreker hun at man ikke må bytte ut medisiner på egenhånd eller begynne med medisiner uten å ha snakket med lege eller en farmasøyt.

Vi stoler på apotekeren

Hun mener de beste stedene å finne informasjon om legemidler og helse er: Statens legemiddelverk, pasientutgaven til Felleskatalogen og Folkehelseinstituttet.

Lilletvedt etterlyser økt kontakt mellom media og farmasøyter, for å sikre at legemiddelinformasjonen kommer fra fagmiljøene.